Uri (kanton i Sveits)

Parti fra torget i Andermatt i kantonen Uri.

Foto: Leif-Harald Ruud (1984).

Uri er en av de tre kantonene som i 1291 dannet det edsforbundet som skulle bli opprinnelsen til dagens Sveits. Kantonen grenser i vest til Obwalden, i nordvest til Nidwalden og Bern, i nordøst til Schwyz, i sørøst til Glarus og Graubünden, i sør til Ticino og i sørvest til Valais. Arealet er 1 056,76 km², og folketallet 36 819 (2020). Av befolkningen er 93,5% tysktalende, og 85,8% er romersk–katolske. Kantonhovedstaden er Altdorf.

Med sin sentrale beliggenhet mellom nord og sør gjennomskjæres Uri av flere viktige ferdselsårer, og siden førhistorisk tid har St. Gottardpasset vært en naturlig rute når Alpene skulle passeres. Den nordre åpningen for verdens lengste jernbanetunnel, St. Gottard-Basetunnelen (57 km) ligger sør i kantonen, og i tillegg passerer Europavei 35 Amsterdam–Roma gjennom den 16,7 kilometer lange St. Gottardtunnelen. Denne er verdens femte lengste veitunnel.

En annen viktig forbindelse gjennom den søndre delen av kantonen går fra Disentis i kantonen Graubünden vestover via passene Oberalp (2 044 moh) og Furka (2 431 moh) til kantonen Valais. Byggingen av jernbanetunnelen Furka–Basis har også gjort det mulig å holde denne forbindelsen åpen hele året. I tidligere tider møttes ferdselsårene fra nord mot sør og fra øst mot vest i fjellbyen Andermatt, som den dag i dag besøkes av mange turister.

Uri, Norge og Ernst Rolf

Rütli er navnet på en liten plass på vestsiden av Urner See i kantonen. Der ble etter tradisjonen det sveitsiske edsforbundet stiftet i 1291 mellom representanter for de tre skogskantonene Schwyz, Uri og Unterwalden. Sagnhelten Wilhelm Tell er dermed også uløselig knyttet til dette stedet.

På 1800-tallet innvandret konditoren Joseph de Caspary fra kantonen Uri til Norge, og lot oppføre en villa på Bygdøy omkring 1850. Denne fikk navnet «Rütli» etter Casparys fødested. Etterhvert overtok konditorens svigersønn, generalkonsul Thorleif Schjelderup (1822-1883), eiendommen.

Da revyartisten Ernst Rolf opptrådte på forlystelsesstedet Bygdøynes for første gang i 1913, overnattet han i bryggerhuset på «Rütli», og skulle komme tilbake dit flere ganger. Den kjente revyvisen «Det var på Bygdønæs en sommerkväll» ble skrevet under et av disse oppholdene.

Kilder

• Store norske leksikon: Uri
• Uri Swiss: Turisme i Uri
• Wikipedia: Europavei 35
• Bygdøy menighetsblad: Om Villa Rütli på Bygdøy