Bernerløkken
Bernerløkken var opprinnelig husmannsplassen Hegdehaugen under Store Frøen, som også ga strøket sitt navn. Løkkebygningen lugger i Majorstuveien 8, samme sted hvor plassen hadde sitt tun.
Løkkeeiendommen tilhørte altså ikke opprinnelig bymarka, men var tidliugere landbruksområde. Løkkebygningene ble oppført av første eier, garveren Ole Morten Berner som forpaktet eiendommen i 1775 på en 70 årskontrakt. Eiendommen lå under Store Frøen til 1789 og ble i 1802 formelt fradelt og Berner fikk arvskifteskjøte på eiendommen som utgjorde den delen som lå på nedsiden av veien og som han hadde bebygd. Etter fradelingen ble denne eiendommen kjent under navnet etter den første eieren.
I årene 1867–1932 tilhørte eiendomen kunstmaleren Amaldus Nielsen, og hans store ateliervinduet er på gavlveggen mot gaten. Nielsens arvinger solgte i 1954 eiendommen til Thor Heyerdahl.
Kommunen overtok eiendommen i 1964 og lokalene var i perioden 1985 til 1996 kontor for Byantikvaren, fra 1996 psykiatrisk dagsenter.
Anlegget ble vedtaksfredet 30. januar 1967 av Riksantikvaren i henhold til Bygningsfredningsloven av 1920.
Den øvrige delen av eiendommen la på den andre siden av Majorstuveien og gikk fram til Bogstadveien, avgrenset av Gjørstads gate i nordvest og strakte seg nesten til Holmboes gate i sørøst. Den ble 1844 kjøpt av skomakermester Lars Eriksen som etter få år bygde seg hus på løkken, der hvor senere Industrigata 31 kom. Dette huset er senere revet. Eriksen utparsellerte eiendommen fra 1857 til sin død 1880, da var den delt opp i over 30 tomter.
Kilder
- Bernerløkken i Oslo byleksikon
- Bernerløkken på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no