Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 093
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (liten feil) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
'''[[Bernhard Getz]]''' (1850-1901) var jurist og lokalpolitiker (H). Han var født på gården Bakaunet i Strinda i nåværende Trondheim kommune som sønn av kjøpmann og bankbokholder Anton Lauritz Getz (1817–68) og Anna Christence Jenssen (1825–94). Han ble gift i 1877 med sin tremenning Fredrikke Johanne Kristine Berg (1855–1924), og var far til jurist og Oslo-ordfører [[Eyvind Getz]] (1888-1956). | '''[[Bernhard Getz]]''' (1850-1901) var jurist og lokalpolitiker (H). Han var født på gården Bakaunet i Strinda i nåværende Trondheim kommune som sønn av kjøpmann og bankbokholder Anton Lauritz Getz (1817–68) og Anna Christence Jenssen (1825–94). Han ble gift i 1877 med sin tremenning Fredrikke Johanne Kristine Berg (1855–1924), og var far til jurist og Oslo-ordfører [[Eyvind Getz]] (1888-1956). | ||
Getz gikk på Trondhjems Katedralskole og tok i 1868 examen artium som [[preseterist]] (med utmerkelse). Han tok juridisk embetseksamen i 1873 med den sjeldne karakteren ''laud med innstilling''. Han arbeidet et år som edsvoren fullmektig hos byfogd | Getz gikk på Trondhjems Katedralskole og tok i 1868 examen artium som [[preseterist]] (med utmerkelse). Han tok juridisk embetseksamen i 1873 med den sjeldne karakteren ''laud med innstilling''. Han arbeidet et år som edsvoren fullmektig hos byfogd Bugge i [[Fredrikstad]] i 1874, før han i 1875 reiste til utlandet med offentlig stipend. Blant annet oppholdt han seg i Leipzig for å studere strafferett og straffeprosess ved universitetet der. Tilbake i Norge ble han allerede i 1876 utnevnt til professor i lovkyndighet i Christiania, før fylte 26 år. Getz tok aldri juridisk doktorgrad, men ble i 1879 ''æresdoktor'' ved Københavns universitet i forbindelse med dets 400-årsjubileum. | ||
I 1885 ble Bernhard Getz av Sverdrup-regjeringen utnevnt til leder for to lovkomiteer, én for å utarbeide forslag til ny straffeprosesslov basert på jurysystemet, og én for å omarbeide straffeloven. Begge komiteers arbeid munnet ut i nytt lovverk. Getz ble utnevnt til landets første riksadvokat i 1889. | I 1885 ble Bernhard Getz av Sverdrup-regjeringen utnevnt til leder for to lovkomiteer, én for å utarbeide forslag til ny straffeprosesslov basert på jurysystemet, og én for å omarbeide straffeloven. Begge komiteers arbeid munnet ut i nytt lovverk. Getz ble utnevnt til landets første riksadvokat i 1889. | ||