322 840
redigeringer
Bernhard Herre: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Bernhard Herre var lite interessert i formelle studier, og foretrakk å ta med seg hund og gevær opp i marka i stedet. Han ble godt kjent der, spesielt i Nordmarka og på [[Krokskogen]]. I januar 1834 tok han preliminæreksamen, og ga opp videre studier. På samme tid gikk faren konkurs, og måtte begynne som bokholder og privatlærer og handelsregning. Familien hadde hatt det romslig økonomisk, men måtte nå flytte fra byen ut til [[Alunverket (Oslo)|Alunverket]] ved [[Grønlia (Oslo)|Grønlia]]. Faren kunne ikke lenger forsørge Bernhard, som dermed måtte finne en jobb. Han ble kopist hos [[Diskonteringskommisjonen]]s kasserer. Kommisjonen var en enhet under [[Finansdepartementet]]. Dette var en beskjeden stilling, som Herre ble i til sin død. At han ikke kom seg videre i livet ser ut til å ha påvirka hans psyke i negativ retning, og han ble stadig mer melankolsk. | Bernhard Herre var lite interessert i formelle studier, og foretrakk å ta med seg hund og gevær opp i marka i stedet. Han ble godt kjent der, spesielt i Nordmarka og på [[Krokskogen]]. I januar 1834 tok han preliminæreksamen, og ga opp videre studier. På samme tid gikk faren konkurs, og måtte begynne som bokholder og privatlærer og handelsregning. Familien hadde hatt det romslig økonomisk, men måtte nå flytte fra byen ut til [[Alunverket (Oslo)|Alunverket]] ved [[Grønlia (Oslo)|Grønlia]]. Faren kunne ikke lenger forsørge Bernhard, som dermed måtte finne en jobb. Han ble kopist hos [[Diskonteringskommisjonen]]s kasserer. Kommisjonen var en enhet under [[Finansdepartementet]]. Dette var en beskjeden stilling, som Herre ble i til sin død. At han ikke kom seg videre i livet ser ut til å ha påvirka hans psyke i negativ retning, og han ble stadig mer melankolsk. | ||
Herre var forelska i Camilla Wergeland, på en svermerisk og romantisk måte. Hun var ikke interessert, men hadde et godt øye til Welhaven. Herre satte seg fore å skape bånd mellom de to, noe han holdt på med fra 1835 til 1837. Det siste brevet fra Welhaven måtte han | Herre var forelska i Camilla Wergeland, på en svermerisk og romantisk måte. Hun var ikke interessert, men hadde et godt øye til Welhaven. Herre satte seg fore å skape bånd mellom de to, noe han holdt på med fra 1835 til 1837. Det siste brevet fra Welhaven måtte han bære uåpna tilbake. Camilla Wergeland endte i stedet med å gifte seg med [[Peter Jonas Collett (1813–1851)|Peter Jonas Collett]]. Disse opplevelsene skal Herre ha forsøkt å bruke som grunnlag for en novelle i 1836; en kommentar i et brev fra [[Emilie Diriks (1810–1843)|Emilie Diriks]] tyder i hvert fall på det. [[Johan Dahl (1807–1877)|Johan Dahl]] skal ha betalt ti [[speciedaler]] som forskudd, men det ble aldri noe av denne novellen. | ||
Den første utgivelsen til Herre kom i 1841, da han fikk trykt tre tekster som føljetonger i ''[[Den Constitutionelle]]''. De tre tekstene - «Sæterpigen og Jægeren», «Fostertiden» og «Krogkleven» - ble publisert anonymt, og var de eneste tekster han selv fikk offentliggjort. | Den første utgivelsen til Herre kom i 1841, da han fikk trykt tre tekster som føljetonger i ''[[Den Constitutionelle]]''. De tre tekstene - «Sæterpigen og Jægeren», «Fostertiden» og «Krogkleven» - ble publisert anonymt, og var de eneste tekster han selv fikk offentliggjort. | ||
Utover i 1840-åra ble han venn med [[Peter | Utover i 1840-åra ble han venn med [[Peter Christen Asbjørnsen]], som tilhørte kretsen som samla seg hos Camilla og Peter Jonas Collett. Da Herre var på en reise i [[Trøndelag]] for Diskonteringskommisjonen vinteren 1847/48 samla han inn eventyr og sagn for Asbjørnsen, og dette skal han også ha gjort ved andre anledninger. | ||
I juli 1849 var Bernhard Herre på en av sine mange jaktturer i Nordmarka. Han ble funnet ved [[Mellomkollen (Nordmarka)|Mellomkollen]], skutt med sitt eget gevær. Den offisielle forklaringen var et vådeskudd, men det har alltid vært usikkerhet omkring dette; en kan ikke utelukke selvmord. | I juli 1849 var Bernhard Herre på en av sine mange jaktturer i Nordmarka. Han ble funnet ved [[Mellomkollen (Nordmarka)|Mellomkollen]], skutt med sitt eget gevær. Den offisielle forklaringen var et vådeskudd, men det har alltid vært usikkerhet omkring dette; en kan ikke utelukke selvmord. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Amundsen, Leif: | * Amundsen, Leif: «Bernhard Herre» i ''Norsk biografisk leksikon''. B. 6. Oslo. 1934. | ||
* Nettum, Rolf Nyboe: [https://nbl.snl.no/Bernhard_Herre «Bernhard Herre»] i ''Norsk biografisk leksikon''. | |||
{{DEFAULTSORT:Herre, Bernhard}} | {{DEFAULTSORT:Herre, Bernhard}} | ||