Administratorer, Skribenter
44 869
redigeringer
m
→Bærums Verk-spillet
| (125 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Larvik, Hospitalgata 16.jpg|Hospitalgata 16.|Roy Olsen (2011)}} | |||
'''[[Bernt Kristian Børresen]]''' (født [[27. november]] [[1951]]) er dramatiker, forfatter, komponist og | {{thumb|Stabekk kino 2016.jpg|Nedlagte [[Stabekk kino]] fra 1926 huser i dag ''Kulturhuset Stabekk Kino''.|[[stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | ||
'''[[Bernt Kristian Børresen]]''' (født [[27. november]] [[1951]] i [[Larvik]]) er dramatiker, forfatter, komponist og visesanger. Han er utdannet lærer og har spesialutdannelse i drama.<ref name="jm">Børresen, Bernt Kristian (2023): ''Her hvor jernmalm blir smeltet, her hører vi til!'', bkbørresenFORLAG (hefte)</ref> | |||
Som dramatiker er Børresen mest kjent for å ha skrevet manusene til TV-serien ''Borgen skole'' samt for å skrevet manusene og alle sangene i samtlige 16 oppføringer av ''Bærums Verk-spillet'' (1999–2015).<ref name="jm"/> | |||
Børresen debuterte som dramatiker med hørespillet ''Dagdrøm'' i NRK Radioteatret i 1982. Han fikk oppført fem hørespillmanus der 1982–1989.<ref name="jm"/> | |||
Børresen er opptatt av lokal kultur og har skrevet en rekke revyer og skuespill for lokale teatergrupper. Han har blant annet skrevet manus og musikk til flere årlige nissespill for Stabekk Janitsjarorkester<ref name="jm"/> | |||
Børresen har fått utgitt fire bøker. | |||
Han har mer enn 300 melodier (de fleste har han også skrevet teksten til) registrert hos TONO. Mesteparten av dem er oppført i én eller annen dramatisk sammenheng.<ref name="jm"/> | |||
Børresen har skrevet musikk til 21 av Stavern-forfatteren [[Sigurd Bodvar]]s dikt, og de vil bli utgitt i 2024 på Børresens eget forlag under tittelen ''Dager i Sigurd Bodvars liv''.<ref name="jm"/> | |||
Børresen var daglig leder for [[Kulturhuset Stabekk Kino]] 2001–2009 og fungerte deretter som programansvarlig 2009–2013. | |||
== Familie og bosteder == | == Familie og bosteder == | ||
Foreldrene var maskinist Roald Børresen (1920–1981)<ref>{{kilde www |url=https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003751722 |tittel=''Person: Roald Børresen'' |verk=Døde 1951–2014 |utgiver=Digitalarkivet}}</ref> og husmor Ragnhilda Emilie «Molla», f. Ambjørnsen (1923–2007).<ref>{{kilde www |url=https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002467387 |tittel=''Person: Ragnhilda Emilie Børresen'' |verk=Døde 1951–2014 |utgiver=Digitalarkivet}}</ref> Begge foreldrene ble født i Larvik.<ref>{{kilde www |url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073804002719 |tittel=Person: 006 Roal Børresen |verk=Folketelling 1920 for 0707 Larvik kjøpstad |utgiver=Digitalarkivet}}</ref> Bernt Kristian Børresen har den yngre broren Øyvind. Moren var mosteren til forfatteren [[Ingvar Ambjørnsen]]. Børresen og Ambjørnsen er således fettere.<ref name="bb"/> | Foreldrene var maskinist Roald Børresen (1920–1981)<ref>{{kilde www |url=https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003751722 |tittel=''Person: Roald Børresen'' |verk=Døde 1951–2014 |utgiver=Digitalarkivet}}</ref> og husmor Ragnhilda Emilie «Molla», f. Ambjørnsen (1923–2007).<ref>{{kilde www |url=https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002467387 |tittel=''Person: Ragnhilda Emilie Børresen'' |verk=Døde 1951–2014 |utgiver=Digitalarkivet}}</ref> Begge foreldrene ble født i Larvik.<ref>{{kilde www |url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073804002719 |tittel=Person: 006 Roal Børresen |verk=Folketelling 1920 for 0707 Larvik kjøpstad |utgiver=Digitalarkivet}}</ref> Bernt Kristian Børresen har den yngre broren Øyvind. Moren var mosteren til forfatteren [[Ingvar Ambjørnsen]]. Børresen og Ambjørnsen er således fettere.<ref name="bb"/> | ||
Barndomshjemmet var [[Hospitalgata (Larvik)|Hospitalgata]] 16 på [[Torstrand]], der han bodde fram til | Barndomshjemmet var [[Hospitalgata (Larvik)|Hospitalgata]] 16 på [[Torstrand]], der han bodde fram til 1970 samt 1976–1977.<ref name="bb">Bernt Kristian Børresen</ref> | ||
Bernt Kristian Børresen giftet seg 26. juni 1981 med Anette Brinchmann fra [[ | Bernt Kristian Børresen giftet seg 26. juni 1981 med Anette Brinchmann fra [[Jar]]. Sammen har de fått to døtre. Ekteparet bor på [[Løkenhavna]] på [[Kolsås]] i [[Bærum kommune]]. | ||
== Unge år == | == Unge år == | ||
Børresen | Børresen oppvekstmiljø var særdeles maritimt. Oldefaren Even Ambjørnsen var byggeformann på polarskuta «[[Fram]]» ved [[Colin Archer]]s verft i Larvik. Oldefaren Bernt Børresen var frakteskipper på egen skute, mens farfaren Kristian var tømmermann på andres seilskuter. Sistnevnte forfattet også skillingsviser.<ref name="bs">{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/3aa2bb8718ceca90702d17c6ffe48cbe?page=15&searchText=%22bernt%20kristian%20b%C3%B8rresen%22 |tittel=''Bernt i smørøyet'' |etternavn=Solheim |fornavn=Stig |utgiver=''Asker og Bærums Budstikke'' |utgivelsesdato=6. oktober 1989}}</ref> | ||
Bernt Kristian Børresen fortalte i et intervju med ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' i utgaven av 6. oktober 1989 at faren Roald i størstedelen av sønnens barndom ikke var der. Han sa: ''«Han var borte åtte måneder av året. De fire andre brukte han til å gjøre hvalbåten ship-shape for de neste åtte. Farfar ble min farsfigur, helt til far mønstret av og ble vaktmester på yrkesskolen.»''<ref name="bs"/> Det var i 1963. | |||
Børresen har siden han var ni år gammel vært aktiv i korpsbevegelsen (Larvik Skolekorps, Øvre Eiker Musikkorps og Stabekk Janitsjarorkester (SJO). Hovedinstrumentet er fløyte.<ref name="jm"/> | |||
I 1961 spilte han dikteren i skuespillet ''Byen vår'' med skjerf og alpelue.<ref name="bs"/> | |||
Børresen ble på halvårsmøtet til gymnassamfunnet Yggdrasil i Larvik 24. januar 1968 valgt som ny arbeider i dets avis ''Mjølner''. Han var medlem av redaksjonen til russeavisa ''Vonbrot''. Børresen tok examen artium ved [[Larvik gymnas]] i 1970. | |||
== Karriere == | == Karriere == | ||
Han skrev dikt da han gikk på [[Torstrand skole]], og lærer Kjell Skallist fikk en del av dem.<ref name="du">{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/fb1a090d0c4ede37b376fd914a53268a?page=11&searchText=%22Bernt%20Kr.%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Dramatiker underveis'' |etteravn=Aaserud |fornavn=Eva |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=16. april 1988}}</ref> | |||
Larvik Viseklubb ble stiftet høsten 1969 av [[Louis Jacoby]], Phie Slaatta og Ingar Vedeld.<ref name="du"/> Børresen ble veldig inspirert. Da [[Gunnar Bull Gundersen]] kom til Larvik og deklamerte egne verker, måtte Børresen opp i scenelyset og lese egne dikt. De var meget samfunnsrefsende og handlet om grunnleggende greier som krig og fred.<ref name="bs"/> Venstresida var et naturlig politisk tilholdssted for Børresen på den tiden.<ref name="ba"/> Han fikk ros av Bull Gundersen og stormet hjem for å skrive mer.<ref name="bs"/> | |||
Børresen avtjente verneplikten langt inne i fjellet på [[Senja]] i [[Troms]]. Han erindret i ovennevnte intervju at «vanlige folk» ikke brukte lange tiden på å plukke nykkene av den skråsikre samfunnsrefseren fra sør. Det ble også dikt og mye gitarspill i denne perioden, og permhelgene i [[Tromsø]] ble en viktig inspirasjonskilde.<ref name="ba">{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/14e46c2b2bfc17e0768a1020bbed3cf1?page=19&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''NRKs barnlige alibi'' |etternavn=Vasvik |fornavn=Stian |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=28. mars 1992}}</ref> | |||
Han var tiltrukket av læreryrket.<ref name="ba"/> Børresen begynte på [[Eik lærerskole]] ved [[Tønsberg]] i 1972<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/f7fb00d221865a9697deddc72dd810ea?page=7&searchText=%22Bernt%20Kr.%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''145 nye lærere'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=16. juli 1974}}</ref> og tok lærerskoleeksamen i 1974.<ref name="du"/> Det var på lærerskolen at dikteren i ham våknet for fullt. Han fikk også ting på trykk i skoleavisa ''Ventilen'' og spilte tverrfløyte i lærerskolens visegruppe.<ref name="bs"/> Børresen var deretter lærer ved [[Osen skole]] i [[Østerdalen]], [[Hokksund barneskole]] og [[Krokstad skole]] i [[Krokstadelva]],<ref name="jm"/> for allerede da innbilte han seg at det han egentlig skulle gjøre var å skrive.<ref name="bs"/> | |||
I 1976 sluttet Børresen som lærer for å skrive på heltid. Det holdt ikke økonomisk, så han ble postmann i Larvik.<ref name="du"/> Børresen skrev på samme tid filmanmeldelser til ''Østlands-Posten'' til NOK 25 stykket og lyrikk i sene kveldstimer.<ref name="ba"/> | |||
Han fikk sitt første manuskript, kriminalnovellen ''Makt'', på trykk i ''Vi Menn'' samme år. Så fikk Børresen ting på trykk i ''Bokklubbens Lyrikkvenner'', ''Sirene'', ''Hjemmet'' og ''Norsk Skoleblad''.<ref name="bs"/> Diktsamlingen ''Den lengste vei'' utkom i 1977.<ref name="bs"/><ref name="ba"/> | |||
Han videreutdannet seg på dramalinjen ved Bergen lærerskole i 1977–<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/6ce62965c767d2031b207963160dca93?page=15&searchText=%22Bernt%20Kr.%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''En blå og glad vårtone i november —'' |etternavn=Aaserud |fornavn=Eva |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=19. november 1977}}</ref>1978, etterfulgt av ett års opphold som dukkespiller på [[Oslo Nye Teater]] 1978-1979. Børresen rakk ikke mindre enn 158 forestillinger som Petter Sprett i ''Ole Brumm''.<ref name="ba"/>. | |||
Han virket som lærer ved [[Jong skole]] i [[Bærum]] 1981–1985 før han definitivt tok beslutningen om virkelig å ofre seg for skrivingen.<ref name="bs"/><ref name="ba"/> | |||
[[Snarøya skole]] ett år. | |||
Børresen arbeidet som fagarbeidet ved SFO på [[Haslum skole]] 2013–2018. | |||
== Bøker == | |||
Barnebildeboka ''Vi starter med en liten prikk'' ble lagt ut i hyllene hos landets bokhandlere i 1989.<ref name="bs"/> | |||
Ungdomsboka ''Fullt kjør i 6b!'' ble utgitt i 1989. Den kom på tysk i mars 1992. Ungdomsboka ''Borgen Skole 7b og 4a'' ble utgitt i 1990 og kom på tysk i september 1992. Den første boka ble valgt til månedens bok av «Stiftung Eulenhof», en stiftelse til fremme av seriøs barne- og ungdomslitteratur. | |||
== NRK == | |||
I 1981 ble hørespillet ''Dagdrøm'' antatt av Radioteatret, og det ble sendt året etter. Før det hadde Børresen fått høre sitt verk i enerom. Han erindret følgende: ''«Jeg møtte opp i NRK, fikk mastertapen under armen og ble vist til et avspillingsrom. Det var en utrolig sterk følelse å høre sitt eget, formidlet og tolket av profesjonelle skuespillere. Jeg husker at jeg både ble varm og kald der jeg satt. Oppglødd. Stolt.»''<ref name="bs"/> | |||
I 1985 gikk Børresens delvis selvbiografiske hørespill ''Gjøgleren'' på lufta. ''Asker og Bærums Budstikke'' beskrev ham på følgende måte: ''«Unge Børresen har nemlig alltid vært en noe splittet personlighet, en blanding av den sky unge dikteren og den helsprø utadvendte klovnen, som kaster seg uti det meste, fra sang via parodier til stepping. Det siste har han fra sin far, hvalfangervaktmesteren.»'' | |||
Børresen snappet i 1986 opp et rykte gjennom en forfatterkollega, og det var at NRKs Barne- og Ungdomsavdeling ønsket utkast til en kriminalserie og en familiekomedie. Børresen klapret ned et forslag til krimserien på sin skrivemaskin. [[Ada Haug]] svarte ham i et brev at hun gjerne ville se et mer detaljert utkast av første episode. Det fikk hun, men tablå! Haug skrev i sitt neste brev at det ikke ville bli en krimserie likevel, men at [[Kalle Fürst]] gjerne ville snakke med ham, fordi han viste et ubestridelig talent i sine barnekarakteristikker. Samme høst startet planleggingen av det som skulle bli den aller første serien om ''Klasse 6B''.<ref name="bs"/> | |||
Hørespillene ''Hardt mot hårdt'' (om språkstriden), ''Tvilsom type'' og ''Flørtemesteren'' ble sendt på Ungdomsteatret på NRK P2 i henholdsvis 1987, 1988 og 1989. | |||
Børresen har skrevet flere sketsjer for NRK P1 og P2, som blant annet har blitt framført på nattradioen. Det var han som sommeren 1991 skrev de sammenbindende sketsjene i ''Sommerkino'' og spilte i dem.<ref name="ba"/> | |||
Som den reneste Alfred Hitchcock kunne Børresen ses i en cameo som ridestevneleder i nest siste episode av TV-serien ''Furuhaugen Blues'', som han hadde skrevet manuset til.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/14e46c2b2bfc17e0768a1020bbed3cf1?page=19&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Ungdomsblues fra Børresen'' |etternavn=Lundquist |fornavn=Christer |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=10. april 1993}}</ref> ''Furuhaugen Blues'' var på elleve avsnitt og ble sendt i programmet ''Midt i smørøyet''. | |||
== Teater == | |||
{{thumb|No-nb digibok 2011041506022 0501 1 b.jpg|}} | |||
I slutten av oktober 1992 gikk teppet opp for Børresens variant av ''Askeladden og de gode hjelperne'', som han skrev spesielt for Kolsås Barne- og Ungdomsteater. | |||
I begynnelsen av september 1594 red Oslo-biskop [[Jens Nilssøn]] med følge på visitas gjennom Bærum.<ref name="bf">{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/0de28fc70de5e7cf9f2c118cd73c99e2?page=13&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''I bispens fotspor'' |etternavn=Ørstavik |fornavn=Sverre |utgiver=''Asker og Bærums Budstikke'' |utgivelsesdato=31. august 1994}}</ref> <ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/c76637af04dc356bcc74ab1dd17749bb?page=47&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Rett mann på skrå bredder'' |utgiver=''Budstikka'' |utgivelsesdato=13. mars 2012}}</ref> Forfatter [[Trygve Christiansen]] foreslo overfor Bærum kommune at det burde bli laget et utespill om denne visitasen. Kultur- og ungdomsetaten tok kontakt med Børresen gjennom [[Norsk Dramatikerforbund]] og gav ham oppdraget. Den hadde samtidig begynt å tenke på å arrangere et Bærums Verk-spill, og Børresen fortalte i et intervju i ''Budstikkas'' utgave av 13. mars 2012 at han nok fikk bispespillet som en slags svenneprøve, for å se om han var dyktig nok til å skrive noe om Bærums Verk.<ref name="bf"/> Vandrespillet ''Jens Nilssøn'' hadde premiere 2. september 1994, på 400-årsdagen for biskopens besøk på [[Øvre Johnsrud]] gård. Det ble spilt i [[Lommedalen]] og på veien mot [[Krokskogen]].<ref name="bf"/> | |||
Børresen hadde overoppsynet med manuset til og hadde regien for revyen ''Noter på rød tråd'', som Bryn Skoles Musikkorps og Gommerud & Berger Musikkorps stod bak. Revyen hadde premiere på [[Sandvika kino]] 15. november 1997.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/2b15342de39417dde5a7fa3ae1435107?page=19&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Vill revy fra korpsmiljø'' |etternavn=Törngren |fornavn=Ylva |utgiver=''Asker og Bærums Budstikke'' |utgivelsesdato=15. november 1997}}</ref> | |||
Børresen var instruktør for revyen ''Rykkelikokos'' i [[Rykkinn]], som hadde premiere 6. april 2000.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/0add3cb327360df80d94d4e0f0a78963?page=13&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''«Rykkelikokos» revy'' |etternavn=Emanuelsen |fornavn=Steinar |utgiver=''Asker og Bærums Budstikke'' |utgivelsesdato=5. april 2000}}</ref> | |||
Børresen | == Bærums Verk-spillet == | ||
Børresen ble engasjert av Handelsstedet Bærums Verk og Bærum kommune til å skrive det historiske spillet ''En selvfølgelig plikt'', som ble oppført i 1999, 2000, 2001 og 2012. Oppføringen i 2012 var revidert med ny informasjon som er tilkommet om de historiske hendelsene som handlingen dreier seg om. Handlingen utspilte seg i årene 1773–1776. Dramatikken ble hentet fra konfrontasjonene mellom de historiske personene, den 18-årige verksmesteren [[Conrad Clauson]] og [[Petter Drugge]]. Hammermester Drugge satte seg kraftig til motmæle da verksmesteren ville forandre driften.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/8dea9fcee356dd0610d1f738b429ab3a?page=11&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Bærums Verk får eget spill'' |etternavn=Armann |fornavn=Tom Magne |utgiver=''Asker og Bærums Budstikke'' |utgivelsesdato=28. april 1999}}</ref> ''En selvfølgelig plikt'' ble også satt opp i 2000 og 2001. | |||
Utespillet ''Kvinnene, kongen og krigen'' ble satt opp i 2002 og 2003. Det handler om [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting|Anna Vogt Krefting]]s rolle i motstanden mot [[Det første Norgesfelttoget|svenskenes felttog i Norge]] under [[Den store nordiske krig]] i [[1716]] og om hvordan hun holdt bønder og verksarbeidere med våpen mot svenskene. Enken Krefting – med eneansvaret for fem barn – eide og drev på denne tiden Bærums Verk.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/41af8f08ef5922a4bd9ce370ae32d880?page=33&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Å være eller ikke være'' |etternavn=Heyerdahl |fornavn=Alexandra |utgiver=''Asker og Bærums Budstikke'' |utgivelsesdato=12. mars 2002}}</ref> | |||
''Juvelen'' ble oppført i 2004 og 2005. Det tok for seg [[hekseprosessene|heksejakt]] i tiden rundt 1638. | |||
''Den Norske Bjørn'' ble satt opp i 2006. Grev [[Herman Wedel Jarlsberg]] ble kalt for ''den norske bjørn'' under sin studietid i Danmark. Handlingen utspilte seg fra 1801 og fram til unionen med [[Sverige]] var et faktum i 1814. Hovedpersonene i spillet var Wedel Jarlsberg og ''Grunnlovens far'', [[Christian Magnus Falsen]]. Store deler av stykket dreide seg om spenningen mellom dem. Wedel Jarlsberg ønsket en union med Sverige og Falsen et fritt Norge.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/024d6977e19d5b113510789abe392c74?page=17&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Maktkamp på Verket'' |etternavn=Menne |fornavn=Eyvind Sverre |utgiver=''Budstikka'' |utgivelsesdato=13. juni 2006}}</ref> | |||
''Den skamløse enken'' ble spilt i 2007. Det bygde på den sanne historien om fullmektig [[Jacob Larsen]], som natt til 14. april 1741 ble myrdet ''«i sitt kammers på Gommerød.»'' Børresen innehadde rollen som Johan Fredrik Larsen.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/18b566fe820eef0c157faa06a6803a36?page=41&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Far og sønn i krimkomedie'' |etternavn=Johansen |fornavn=Elin Reffhaug |utgiver=''Budstikka'' |utgivelsesdato=15. juni 2007}}</ref> | |||
Musikalen ''Den gode baron'' ble satt opp i 2008. Handlingen var lagt til 1870-årene og tok for seg verkseier [[Harald Wedel Jarlsberg]]s dilemma om han skulle selge jernverket til utenlandske eiere.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/81a4ca25c603c8cc0c721453aa7d9287?page=33&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Baronens verk 10 års jubileumsforestilling'' |etternavn=Johansen |fornavn=Elin Reffhaug |utgiver=''Budstikka'' |utgivelsesdato=13. juni 2008}}</ref> Børresen spilte rollen som møllermester Heinrich Lie.<ref name="bf"/> | |||
Syngespillet ''Den unge brud'' ble oppført i 2009. Handlingen begynte i 1699 og tok for seg de tidlige årene til Anna Vogt Krefting. [[Herman Krefting]]s mor, Anna, vil finne en passende brud til sønnen. Valget falt på Anna fra Christiania. Hun var kjent for å ha drevet Bærums Verk alene etter at hun ble enke i 1721. Børresen var regissør sammen med [[Ole Christian Øen]]. | |||
''Kvinnen, kongen og krigen – en musikal'', som ble satt opp i 2010, handlet om verkseier Anna Vogt Krefting og [[Kari Hiran]]. Sistnevnte blir kalt «Krokskogens partisan» for sin innsats i krigen mot svenskene.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/97fafddec5ba6a08c3514641ffd10003?page=25&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Vakker vårvind fra Verket'' |etternavn=Jensen |fornavn=Sonia Anita |utgiver=''Budstikka'' |utgivelsesdato=26. april 2010}}</ref> | |||
== Wolfgang Plagge == | |||
Børresen samarbeidet en periode med pianisten og komponisten Wolfgang Plagge. Børresen skrev librettoet til dennes opera ''Livets Dans'', som ble uroppført i 2011.<ref name="jm"/> | |||
I 2014, i forbindelse med grunnlovsjubiléet, hadde de en forestilling sammen i Bærum Kulturhus, ''Å røve og mishandle den Norske Nation''. Forestillingen var skrevet av Børresen.<ref name="jm"/> | |||
== Verv == | == Verv == | ||
Kulturadministrasjonen i Bærum kommune var initiativtaker og arrangør for barneteaterfestivalen. Børresen var én av tre medlemmer av festival-komitéen, som ble oppnevnt i 1992. | Kulturadministrasjonen i Bærum kommune var initiativtaker og arrangør for barneteaterfestivalen. Børresen var én av tre medlemmer av festival-komitéen, som ble oppnevnt i 1992. | ||
Han stiftet Foreningen Bærums Verk-spillet (FBVS) 12. mars 1998 sammen med NRK-kollega Hanne Waage Hansen. På denne tiden var Børresen manusredaktør for TV-serien ''Offshore'', men måtte si opp denne stillingen for å skrive en «bolk» på tre episoder.<ref name="jm"/> | |||
Han var i en rekke år aktiv i styrer og komitéer for Dramatikerforbundet. Børresen redigerte flere uker av forbundets tidsskrift ''Sori'', og han ble etter dette medle mav redaksjonen i ''Dramatisk årbok''.<ref name="jm"/> | |||
== Priser og utmerkelser == | == Priser og utmerkelser == | ||
Børresen fikk i 1991 ekstraprisen på NOK 15.000 for ''Landet bakenfor'' i konkurransen om beste barnefilmmanus. Prisen blir delt ut av NRK, Norsk Film A/S, Norsk Kulturråd og Norsk Kino- og Filmfond i fellesskap. | Børresen fikk i 1991 ekstraprisen på NOK 15.000 for ''Landet bakenfor'' i konkurransen om beste barnefilmmanus. Prisen blir delt ut av NRK, Norsk Film A/S, Norsk Kulturråd og Norsk Kino- og Filmfond i fellesskap. | ||
Et enestemmig styre utnevnte Børresen som kandidat til [[Asker og Bærum Historielag]]s litteraturpris 2003.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/8c86c21b4b64524e5c579de94234d950?page=31&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Historielagets litteraturpris 2003'' |etternavn=Nilsen |fornavn=Freddy |utgiver=''Budstikka'' |utgivelsesdato=17. februar 2004}}</ref> | |||
Han fikk Bærum kommunes kulturpris 2005. | |||
== Annet == | |||
Børresen holdt 17. mai-talen på [[Bryn skole]] i 1994. Han holdt tale på [[Utflytterdagen (Larvik)|Utflytterdagen]] i [[Bøkeskogen (Larvik)|Bøkeskogen]] første pinsedag 2014. | |||
== Verksoversikt == | == Verksoversikt == | ||
| Linje 67: | Linje 153: | ||
*1977 Dragsug (Nazar 4) – en antologi i Lanterne-serien. Vinnerne av Gyldendals science fiction-konkurranse | *1977 Dragsug (Nazar 4) – en antologi i Lanterne-serien. Vinnerne av Gyldendals science fiction-konkurranse | ||
*1977 Den lengste veien (Dikt) | *1977 Den lengste veien (Dikt) | ||
*1976 Makta (Kriminalnovelle i ''Vi Menn'') | |||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil:Clausen.jpg|Conrad Clauson | |||
Fil:Anna Paulsdatter Vogt Krefting.jpg|Maleri av Anna Krefting. {{byline|[[Norsk Folkemuseum]].}} | |||
Fil:Wedel Jarlsberg 1779-1840.jpg|Hermann Wedel Jarlsberg, portrett malt av Chr. Horneman ca. 1805. | |||
Fil:Christian Magnus Falsen.jpg|Chr. M. Falsen, portrett malt av [[Christian Olsen (1813–1898)|Christian Olsen]], trolig etter en tapt original. | |||
Fil:Harald Wedel Jarlsberg.jpg|Portrett av Harald Wedel Jarlsberg, oljemaleri malt av [[Asta Nørregaard]] i 1914 etter et fotografi. {{byline|[[Oslo Museum]]}} | |||
</gallery> | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | |||
{{DEFAULTSORT:Børresen, Bernt Kristian}} | {{DEFAULTSORT:Børresen, Bernt Kristian}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Larvik kommune]] | [[Kategori:Larvik kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Torstrand]] | |||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1951]] | [[Kategori:Fødsler i 1951]] | ||
{{bm}} | |||