Bernt Kristian Børresen: Forskjell mellom sideversjoner

m
 
(79 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Larvik, Hospitalgata 16.jpg|thumb|360px|right|Hospitalgata 16{{byline|Roy Olsen (2011)}}]]
{{thumb|Larvik, Hospitalgata 16.jpg|Hospitalgata 16.|Roy Olsen (2011)}}
'''[[Bernt Kristian Børresen]]''' (født [[27. november]] [[1951]]) er dramatiker, forfatter, komponist og tekstforfatter. Han er tidligere lærer og har tilleggsutdanning i drama. Børresen har blant annet skrevet manus til diverse hørespill og TV-serier for [[NRK]]. Syv historiske spill har blitt oppført til nå (2010). Børresen skriver også sanger til spillene. Han har skrevet diverse skuespill og revyer for amatører samt sketsjer, sanger og småserier for NRK radio. Børresen har fått utgitt fire bøker.
{{thumb|Stabekk kino 2016.jpg|Nedlagte [[Stabekk kino]] fra 1926 huser i dag ''Kulturhuset Stabekk Kino''.|[[stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
'''[[Bernt Kristian Børresen]]''' (født [[27. november]] [[1951]] i [[Larvik]]) er dramatiker, forfatter, komponist og visesanger. Han er utdannet lærer og har spesialutdannelse i drama.<ref name="jm">Børresen, Bernt Kristian (2023): ''Her hvor jernmalm blir smeltet, her hører vi til!'', bkbørresenFORLAG (hefte)</ref>


''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' benevnte ham som «Sandvika Janitsjarorkesters husdikter».
Som dramatiker er Børresen mest kjent for å ha skrevet manusene til TV-serien ''Borgen skole'' samt for å skrevet manusene og alle sangene i samtlige 16 oppføringer av ''Bærums Verk-spillet'' (1999–2015).<ref name="jm"/>
 
Børresen debuterte som dramatiker med hørespillet ''Dagdrøm'' i NRK Radioteatret i 1982. Han fikk oppført fem hørespillmanus der 1982–1989.<ref name="jm"/>
 
Børresen er opptatt av lokal kultur og har skrevet en rekke revyer og skuespill for lokale teatergrupper. Han har blant annet skrevet manus og musikk til flere årlige nissespill for Stabekk Janitsjarorkester<ref name="jm"/>
 
Børresen har fått utgitt fire bøker.
 
Han har mer enn 300 melodier (de fleste har han også skrevet teksten til) registrert hos TONO. Mesteparten av dem er oppført i én eller annen dramatisk sammenheng.<ref name="jm"/>
 
Børresen har skrevet musikk til 21 av Stavern-forfatteren [[Sigurd Bodvar]]s dikt, og de vil bli utgitt i 2024 på Børresens eget forlag under tittelen ''Dager i Sigurd Bodvars liv''.<ref name="jm"/>
 
Børresen var daglig leder for [[Kulturhuset Stabekk Kino]] 2001–2009 og fungerte deretter som programansvarlig 2009–2013.


== Familie og bosteder ==
== Familie og bosteder ==
Linje 9: Linje 22:
Barndomshjemmet var [[Hospitalgata (Larvik)|Hospitalgata]] 16 på [[Torstrand]], der han bodde fram til 1970 samt 1976–1977.<ref name="bb">Bernt Kristian Børresen</ref>
Barndomshjemmet var [[Hospitalgata (Larvik)|Hospitalgata]] 16 på [[Torstrand]], der han bodde fram til 1970 samt 1976–1977.<ref name="bb">Bernt Kristian Børresen</ref>


Bernt Kristian Børresen giftet seg 26. juni 1981 med Anette Brinchmann fra [[Jar]]. Sammen har de fått to døtre. Ekteparet bor på [[Kolsås]] i [[Bærum kommune]].
Bernt Kristian Børresen giftet seg 26. juni 1981 med Anette Brinchmann fra [[Jar]]. Sammen har de fått to døtre. Ekteparet bor på [[Løkenhavna]] på [[Kolsås]] i [[Bærum kommune]].


== Unge år ==
== Unge år ==
Linje 16: Linje 29:
Bernt Kristian Børresen fortalte i et intervju med ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' i utgaven av 6. oktober 1989 at faren Roald i størstedelen av sønnens barndom ikke var der. Han sa: ''«Han var borte åtte måneder av året. De fire andre brukte han til å gjøre hvalbåten ship-shape for de neste åtte. Farfar ble min farsfigur, helt til far mønstret av og ble vaktmester på yrkesskolen.»''<ref name="bs"/> Det var i 1963.
Bernt Kristian Børresen fortalte i et intervju med ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' i utgaven av 6. oktober 1989 at faren Roald i størstedelen av sønnens barndom ikke var der. Han sa: ''«Han var borte åtte måneder av året. De fire andre brukte han til å gjøre hvalbåten ship-shape for de neste åtte. Farfar ble min farsfigur, helt til far mønstret av og ble vaktmester på yrkesskolen.»''<ref name="bs"/> Det var i 1963.


Børresen begynte å spille i Larvik Skolekorps i 1960.
Børresen har siden han var ni år gammel vært aktiv i korpsbevegelsen (Larvik Skolekorps, Øvre Eiker Musikkorps og Stabekk Janitsjarorkester (SJO). Hovedinstrumentet er fløyte.<ref name="jm"/>


I 1961 spilte han dikteren i skuespillet ''Byen vår'' med skjerf og alpelue.<ref name="bs"/>
I 1961 spilte han dikteren i skuespillet ''Byen vår'' med skjerf og alpelue.<ref name="bs"/>


Børresen ble på halvårsmøtet til gymnassamfunnet Yggdrasil i Larvik 24. januar 1968 valgt som ny arbeider i dets avis ''Mjølner''.
Børresen ble på halvårsmøtet til gymnassamfunnet Yggdrasil i Larvik 24. januar 1968 valgt som ny arbeider i dets avis ''Mjølner''. Han var medlem av redaksjonen til russeavisa ''Vonbrot''. Børresen tok examen artium ved [[Larvik gymnas]] i 1970.
 
Han tok examen artium ved [[Larvik gymnas]] i 1970.


== Karriere ==
== Karriere ==
Børresen skrev dikt da han gikk på [[Torstrand skole]], og lærer Kjell Skallist fikk en del av dem.<ref name="du">{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/fb1a090d0c4ede37b376fd914a53268a?page=11&searchText=%22Bernt%20Kr.%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Dramatiker underveis'' |etteravn=Aaserud |fornavn=Eva |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=16. april 1988}}</ref>
Han skrev dikt da han gikk på [[Torstrand skole]], og lærer Kjell Skallist fikk en del av dem.<ref name="du">{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/fb1a090d0c4ede37b376fd914a53268a?page=11&searchText=%22Bernt%20Kr.%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Dramatiker underveis'' |etteravn=Aaserud |fornavn=Eva |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=16. april 1988}}</ref>


Larvik Viseklubb ble stiftet høsten 1969 av [[Louis Jacoby]], Phie Slaatta og Ingar Vedeld.<ref name="du"/> Børresen ble veldig inspirert. Da [[Gunnar Bull Gundersen]] kom til Larvik og deklamerte egne verker, måtte Børresen opp i scenelyset og lese egne dikt. De var meget samfunnsrefsende og handlet om grunnleggende greier som krig og fred.<ref name="bs"/> Venstresida var et naturlig politisk tilholdssted for Børresen på den tiden.<ref name="ba"/> Han fikk ros av Bull Gundersen og stormet hjem for å skrive mer.<ref name="bs"/>  
Larvik Viseklubb ble stiftet høsten 1969 av [[Louis Jacoby]], Phie Slaatta og Ingar Vedeld.<ref name="du"/> Børresen ble veldig inspirert. Da [[Gunnar Bull Gundersen]] kom til Larvik og deklamerte egne verker, måtte Børresen opp i scenelyset og lese egne dikt. De var meget samfunnsrefsende og handlet om grunnleggende greier som krig og fred.<ref name="bs"/> Venstresida var et naturlig politisk tilholdssted for Børresen på den tiden.<ref name="ba"/> Han fikk ros av Bull Gundersen og stormet hjem for å skrive mer.<ref name="bs"/>  
Linje 31: Linje 42:
Børresen avtjente verneplikten langt inne i fjellet på [[Senja]] i [[Troms]]. Han erindret i ovennevnte intervju at «vanlige folk» ikke brukte lange tiden på å plukke nykkene av den skråsikre samfunnsrefseren fra sør. Det ble også dikt og mye gitarspill i denne perioden, og permhelgene i [[Tromsø]] ble en viktig inspirasjonskilde.<ref name="ba">{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/14e46c2b2bfc17e0768a1020bbed3cf1?page=19&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''NRKs barnlige alibi'' |etternavn=Vasvik |fornavn=Stian |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=28. mars 1992}}</ref>  
Børresen avtjente verneplikten langt inne i fjellet på [[Senja]] i [[Troms]]. Han erindret i ovennevnte intervju at «vanlige folk» ikke brukte lange tiden på å plukke nykkene av den skråsikre samfunnsrefseren fra sør. Det ble også dikt og mye gitarspill i denne perioden, og permhelgene i [[Tromsø]] ble en viktig inspirasjonskilde.<ref name="ba">{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/14e46c2b2bfc17e0768a1020bbed3cf1?page=19&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''NRKs barnlige alibi'' |etternavn=Vasvik |fornavn=Stian |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=28. mars 1992}}</ref>  


Han var tiltrukket av læreryrket.<ref name="ba"/> Børresen begynte på [[Eik lærerskole]] ved [[Tønsberg]] i 1972<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/f7fb00d221865a9697deddc72dd810ea?page=7&searchText=%22Bernt%20Kr.%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''145 nye lærere'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=16. juli 1974}}</ref> og tok lærerskoleeksamen i 1974.<ref name="du"/> Det var på lærerskolen at dikteren i ham våknet for fullt. Han fikk også ting på trykk i skoleavisa ''Ventilen'' og spilte tverrfløyte i lærerskolens visegruppe.<ref name="bs"/> Børresen var deretter lærer i redusert stilling i [[Osen skole]] i [[Østerdalen]]<ref name="bs"/> og i [[Hokksund]], for allerede da innbilte han seg at det han egentlig skulle gjøre var å skrive.<ref name="bs"/>
Han var tiltrukket av læreryrket.<ref name="ba"/> Børresen begynte på [[Eik lærerskole]] ved [[Tønsberg]] i 1972<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/f7fb00d221865a9697deddc72dd810ea?page=7&searchText=%22Bernt%20Kr.%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''145 nye lærere'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=16. juli 1974}}</ref> og tok lærerskoleeksamen i 1974.<ref name="du"/> Det var på lærerskolen at dikteren i ham våknet for fullt. Han fikk også ting på trykk i skoleavisa ''Ventilen'' og spilte tverrfløyte i lærerskolens visegruppe.<ref name="bs"/> Børresen var deretter lærer ved [[Osen skole]] i [[Østerdalen]], [[Hokksund barneskole]] og [[Krokstad skole]] i [[Krokstadelva]],<ref name="jm"/> for allerede da innbilte han seg at det han egentlig skulle gjøre var å skrive.<ref name="bs"/>


I 1976 sluttet Børresen som lærer for å skrive på heltid. Det holdt ikke økonomisk, så han  ble postmann i Larvik.<ref name="du"/> Børresen skrev på samme tid filmanmeldelser til ''Østlands-Posten'' til NOK 25 stykket og lyrikk i sene kveldstimer.<ref name="ba"/>
I 1976 sluttet Børresen som lærer for å skrive på heltid. Det holdt ikke økonomisk, så han  ble postmann i Larvik.<ref name="du"/> Børresen skrev på samme tid filmanmeldelser til ''Østlands-Posten'' til NOK 25 stykket og lyrikk i sene kveldstimer.<ref name="ba"/>
Linje 41: Linje 52:
Han virket som lærer ved [[Jong skole]] i [[Bærum]] 1981–1985 før han definitivt tok beslutningen om virkelig å ofre seg for skrivingen.<ref name="bs"/><ref name="ba"/>
Han virket som lærer ved [[Jong skole]] i [[Bærum]] 1981–1985 før han definitivt tok beslutningen om virkelig å ofre seg for skrivingen.<ref name="bs"/><ref name="ba"/>


[[Snarøya skole]] ett år.
Børresen arbeidet som fagarbeidet ved SFO på [[Haslum skole]] 2013–2018.
== Bøker ==
Barnebildeboka ''Vi starter med en liten prikk'' ble lagt ut i hyllene hos landets bokhandlere i 1989.<ref name="bs"/>
Barnebildeboka ''Vi starter med en liten prikk'' ble lagt ut i hyllene hos landets bokhandlere i 1989.<ref name="bs"/>


Linje 58: Linje 74:
Som den reneste Alfred Hitchcock kunne Børresen ses i en cameo som ridestevneleder i nest siste episode av TV-serien ''Furuhaugen Blues'', som han hadde skrevet manuset til.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/14e46c2b2bfc17e0768a1020bbed3cf1?page=19&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Ungdomsblues fra Børresen'' |etternavn=Lundquist |fornavn=Christer |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=10. april 1993}}</ref> ''Furuhaugen Blues'' var på elleve avsnitt og ble sendt i programmet ''Midt i smørøyet''.
Som den reneste Alfred Hitchcock kunne Børresen ses i en cameo som ridestevneleder i nest siste episode av TV-serien ''Furuhaugen Blues'', som han hadde skrevet manuset til.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/14e46c2b2bfc17e0768a1020bbed3cf1?page=19&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Ungdomsblues fra Børresen'' |etternavn=Lundquist |fornavn=Christer |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=10. april 1993}}</ref> ''Furuhaugen Blues'' var på elleve avsnitt og ble sendt i programmet ''Midt i smørøyet''.


== Teater og historiske spill ==
== Teater ==
{{thumb|No-nb digibok 2011041506022 0501 1 b.jpg|}}
I slutten av oktober 1992 gikk teppet opp for Børresens variant av ''Askeladden og de gode hjelperne'', som han skrev spesielt for Kolsås Barne- og Ungdomsteater.
I slutten av oktober 1992 gikk teppet opp for Børresens variant av ''Askeladden og de gode hjelperne'', som han skrev spesielt for Kolsås Barne- og Ungdomsteater.


I begynnelsen av september 1594 red Oslo-biskop [[Jens Nilssøn]] med følge på visitas gjennom Bærum. Ferden ble markert gjennom et vandrespill for hele familien, skrevet av Børresen på bestilling av kultur- og ungdomsetaten i Bærum. Vandrespillet hadde premiere 2. september 1994, på 400-årsdagen for biskopens besøk på [[Øvre Johnsrud]] gård. ''Jens Nilssøn'' ble spilt i [[Lommedalen]] og på veien mot [[Krokskogen]].<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/0de28fc70de5e7cf9f2c118cd73c99e2?page=13&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''I bispens fotspor'' |etternavn=Ørstavik |fornavn=Sverre |utgiver=''Asker og Bærums Budstikke'' |utgivelsesdato=31. august 1994}}</ref>
I begynnelsen av september 1594 red Oslo-biskop [[Jens Nilssøn]] med følge på visitas gjennom Bærum.<ref name="bf">{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/0de28fc70de5e7cf9f2c118cd73c99e2?page=13&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''I bispens fotspor'' |etternavn=Ørstavik |fornavn=Sverre |utgiver=''Asker og Bærums Budstikke'' |utgivelsesdato=31. august 1994}}</ref> <ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/c76637af04dc356bcc74ab1dd17749bb?page=47&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Rett mann på skrå bredder'' |utgiver=''Budstikka'' |utgivelsesdato=13. mars 2012}}</ref> Forfatter [[Trygve Christiansen]] foreslo overfor Bærum kommune at det burde bli laget et utespill om denne visitasen. Kultur- og ungdomsetaten tok kontakt med Børresen gjennom [[Norsk Dramatikerforbund]] og gav ham oppdraget. Den hadde samtidig begynt å tenke på å arrangere et Bærums Verk-spill, og Børresen fortalte i et intervju i ''Budstikkas'' utgave av 13. mars 2012 at han nok fikk bispespillet som en slags svenneprøve, for å se om han var dyktig nok til å skrive noe om Bærums Verk.<ref name="bf"/> Vandrespillet ''Jens Nilssøn'' hadde premiere 2. september 1994, på 400-årsdagen for biskopens besøk på [[Øvre Johnsrud]] gård. Det ble spilt i [[Lommedalen]] og på veien mot [[Krokskogen]].<ref name="bf"/>


Børresen hadde overoppsynet med manuset til og hadde regien for revyen ''Noter på rød tråd'', som Bryn Skoles Musikkorps og Gommerud & Berger Musikkorps stod bak. Revyen hadde premiere på [[Sandvika kino]] 15. november 1997.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/2b15342de39417dde5a7fa3ae1435107?page=19&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Vill revy fra korpsmiljø'' |etternavn=Törngren |fornavn=Ylva |utgiver=''Asker og Bærums Budstikke'' |utgivelsesdato=15. november 1997}}</ref>
Børresen hadde overoppsynet med manuset til og hadde regien for revyen ''Noter på rød tråd'', som Bryn Skoles Musikkorps og Gommerud & Berger Musikkorps stod bak. Revyen hadde premiere på [[Sandvika kino]] 15. november 1997.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/2b15342de39417dde5a7fa3ae1435107?page=19&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Vill revy fra korpsmiljø'' |etternavn=Törngren |fornavn=Ylva |utgiver=''Asker og Bærums Budstikke'' |utgivelsesdato=15. november 1997}}</ref>


Børresen ble engasjert av Handelsstedet Bærums Verk og Bærum kommune til å skrive det historiske spillet ''En selvfølgelig plikt'', som ble oppført i alt seks ganger 18.–23. juni 1999. Handlingen utspilte seg i årene 1773–1776. Dramatikken ble hentet fra konfrontasjonene mellom de historiske personene, den 18-årige verksmesteren [[Conrad Clausen]] og [[Petter Drugge]]. Hammermester Drugge satte seg kraftig til motmæle da verksmesteren ville forandre driften.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/8dea9fcee356dd0610d1f738b429ab3a?page=11&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Bærums Verk får eget spill'' |etternavn=Armann |fornavn=Tom Magne |utgiver=''Asker og Bærums Budstikke'' |utgivelsesdato=28. april 1999}}</ref> ''En selvfølgelig plikt'' ble også satt opp fem ganger 22.–25. juni 2000.
Børresen var instruktør for revyen ''Rykkelikokos'' i [[Rykkinn]], som hadde premiere 6. april 2000.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/0add3cb327360df80d94d4e0f0a78963?page=13&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''«Rykkelikokos» revy'' |etternavn=Emanuelsen |fornavn=Steinar |utgiver=''Asker og Bærums Budstikke'' |utgivelsesdato=5. april 2000}}</ref>
 
== Bærums Verk-spillet ==
Børresen ble engasjert av Handelsstedet Bærums Verk og Bærum kommune til å skrive det historiske spillet ''En selvfølgelig plikt'', som ble oppført i 1999, 2000, 2001 og 2012. Oppføringen i 2012 var revidert med ny informasjon som er tilkommet om de historiske hendelsene som handlingen dreier seg om. Handlingen utspilte seg i årene 1773–1776. Dramatikken ble hentet fra konfrontasjonene mellom de historiske personene, den 18-årige verksmesteren [[Conrad Clauson]] og [[Petter Drugge]]. Hammermester Drugge satte seg kraftig til motmæle da verksmesteren ville forandre driften.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/8dea9fcee356dd0610d1f738b429ab3a?page=11&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Bærums Verk får eget spill'' |etternavn=Armann |fornavn=Tom Magne |utgiver=''Asker og Bærums Budstikke'' |utgivelsesdato=28. april 1999}}</ref> ''En selvfølgelig plikt'' ble også satt opp i 2000 og 2001.
 
Utespillet ''Kvinnene, kongen og krigen'' ble satt opp i 2002 og 2003. Det handler om [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting|Anna Vogt Krefting]]s rolle i motstanden mot [[Det første Norgesfelttoget|svenskenes felttog i Norge]] under [[Den store nordiske krig]] i [[1716]] og om hvordan hun holdt bønder og verksarbeidere med våpen mot svenskene. Enken Krefting – med eneansvaret for fem barn – eide og drev på denne tiden Bærums Verk.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/41af8f08ef5922a4bd9ce370ae32d880?page=33&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Å være eller ikke være'' |etternavn=Heyerdahl |fornavn=Alexandra |utgiver=''Asker og Bærums Budstikke'' |utgivelsesdato=12. mars 2002}}</ref>
 
''Juvelen'' ble oppført i 2004 og 2005. Det tok for seg [[hekseprosessene|heksejakt]] i tiden rundt 1638.
 
''Den Norske Bjørn'' ble satt opp i 2006. Grev [[Herman Wedel Jarlsberg]] ble kalt for ''den norske bjørn'' under sin studietid i Danmark. Handlingen utspilte seg fra 1801 og fram til unionen med [[Sverige]] var et faktum i 1814. Hovedpersonene i spillet var Wedel Jarlsberg og ''Grunnlovens far'', [[Christian Magnus Falsen]]. Store deler av stykket dreide seg om spenningen mellom dem. Wedel Jarlsberg ønsket en union med Sverige og Falsen et fritt Norge.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/024d6977e19d5b113510789abe392c74?page=17&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Maktkamp på Verket'' |etternavn=Menne |fornavn=Eyvind Sverre |utgiver=''Budstikka'' |utgivelsesdato=13. juni 2006}}</ref>
 
''Den skamløse enken'' ble spilt i 2007. Det bygde på den sanne historien om fullmektig [[Jacob Larsen]], som natt til 14. april 1741 ble myrdet ''«i sitt kammers på Gommerød.»'' Børresen innehadde rollen som Johan Fredrik Larsen.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/18b566fe820eef0c157faa06a6803a36?page=41&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Far og sønn i krimkomedie'' |etternavn=Johansen |fornavn=Elin Reffhaug |utgiver=''Budstikka'' |utgivelsesdato=15. juni 2007}}</ref>
 
Musikalen ''Den gode baron'' ble satt opp i 2008. Handlingen var lagt til 1870-årene og tok for seg verkseier [[Harald Wedel Jarlsberg]]s dilemma om han skulle selge jernverket til utenlandske eiere.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/81a4ca25c603c8cc0c721453aa7d9287?page=33&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Baronens verk 10 års jubileumsforestilling'' |etternavn=Johansen |fornavn=Elin Reffhaug |utgiver=''Budstikka'' |utgivelsesdato=13. juni 2008}}</ref> Børresen spilte rollen som møllermester Heinrich Lie.<ref name="bf"/>
 
Syngespillet ''Den unge brud'' ble oppført i 2009. Handlingen begynte i 1699 og tok for seg de tidlige årene til Anna Vogt Krefting. [[Herman Krefting]]s mor, Anna, vil finne en passende brud til sønnen. Valget falt på Anna fra Christiania. Hun var kjent for å ha drevet Bærums Verk alene etter at hun ble enke i 1721. Børresen var regissør sammen med [[Ole Christian Øen]].
 
''Kvinnen, kongen og krigen – en musikal'', som ble satt opp i 2010, handlet om verkseier Anna Vogt Krefting og [[Kari Hiran]]. Sistnevnte blir kalt «Krokskogens partisan» for sin innsats i krigen mot svenskene.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/97fafddec5ba6a08c3514641ffd10003?page=25&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Vakker vårvind fra Verket'' |etternavn=Jensen |fornavn=Sonia Anita |utgiver=''Budstikka'' |utgivelsesdato=26. april 2010}}</ref>
 
== Wolfgang Plagge ==
Børresen samarbeidet en periode med pianisten og komponisten Wolfgang Plagge. Børresen skrev librettoet til dennes opera ''Livets Dans'', som ble uroppført i 2011.<ref name="jm"/>


Børresen var instruktør for revyen ''Rykkelikokos'' i [[Rykkinn]], som hadde premiere 6. april 2000.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/0add3cb327360df80d94d4e0f0a78963?page=13&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''«Rykkelikokos» revy'' |etternavn=Emanuelsen |fornavn=Steinar |utgiver=''Asker og Bærums Budstikke'' |utgivelsesdato=5. april 2000}}</ref>
I 2014, i forbindelse med grunnlovsjubiléet, hadde de en forestilling sammen i Bærum Kulturhus, ''Å røve og mishandle den Norske Nation''. Forestillingen var skrevet av Børresen.<ref name="jm"/>


== Verv ==
== Verv ==
Kulturadministrasjonen i Bærum kommune var initiativtaker og arrangør for barneteaterfestivalen. Børresen var én av tre medlemmer av festival-komitéen, som ble oppnevnt i 1992.
Kulturadministrasjonen i Bærum kommune var initiativtaker og arrangør for barneteaterfestivalen. Børresen var én av tre medlemmer av festival-komitéen, som ble oppnevnt i 1992.


Han var også styremedlem i Foreningen Bærums Verk-spillet, som ble dannet 12. mars 1998.
Han stiftet Foreningen Bærums Verk-spillet (FBVS) 12. mars 1998 sammen med NRK-kollega Hanne Waage Hansen. På denne tiden var Børresen manusredaktør for TV-serien ''Offshore'', men måtte si opp denne stillingen for å skrive en «bolk» på tre episoder.<ref name="jm"/>
 
Han var i en rekke år aktiv i styrer og komitéer for Dramatikerforbundet. Børresen redigerte flere uker av forbundets tidsskrift ''Sori'', og han ble etter dette medle mav redaksjonen i ''Dramatisk årbok''.<ref name="jm"/>


== Priser og utmerkelser ==
== Priser og utmerkelser ==
Børresen fikk i 1991 ekstraprisen på NOK 15.000 for ''Landet bakenfor'' i konkurransen om beste barnefilmmanus. Prisen blir delt ut av NRK, Norsk Film A/S, Norsk Kulturråd og Norsk Kino- og Filmfond i fellesskap.
Børresen fikk i 1991 ekstraprisen på NOK 15.000 for ''Landet bakenfor'' i konkurransen om beste barnefilmmanus. Prisen blir delt ut av NRK, Norsk Film A/S, Norsk Kulturråd og Norsk Kino- og Filmfond i fellesskap.
Et enestemmig styre utnevnte Børresen som kandidat til [[Asker og Bærum Historielag]]s litteraturpris 2003.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/8c86c21b4b64524e5c579de94234d950?page=31&searchText=%22Bernt%20Kristian%20B%C3%B8rresen%22 |tittel=''Historielagets litteraturpris 2003'' |etternavn=Nilsen |fornavn=Freddy |utgiver=''Budstikka'' |utgivelsesdato=17. februar 2004}}</ref>
Han fikk Bærum kommunes kulturpris 2005.


== Annet ==
== Annet ==
Børresen holdt 17. mai-talen på [[Bryn skole]] i 1994.
Børresen holdt 17. mai-talen på [[Bryn skole]] i 1994. Han holdt tale på [[Utflytterdagen (Larvik)|Utflytterdagen]] i [[Bøkeskogen (Larvik)|Bøkeskogen]] første pinsedag 2014.


== Verksoversikt ==
== Verksoversikt ==
Linje 111: Linje 154:
*1977 Den lengste veien (Dikt)
*1977 Den lengste veien (Dikt)
*1976 Makta (Kriminalnovelle i ''Vi Menn'')
*1976 Makta (Kriminalnovelle i ''Vi Menn'')
== Galleri ==
<gallery>
Fil:Clausen.jpg|Conrad Clauson
Fil:Anna Paulsdatter Vogt Krefting.jpg|Maleri av Anna Krefting. {{byline|[[Norsk Folkemuseum]].}}
Fil:Wedel Jarlsberg 1779-1840.jpg|Hermann Wedel Jarlsberg, portrett malt av Chr. Horneman ca. 1805.
Fil:Christian Magnus Falsen.jpg|Chr. M. Falsen, portrett  malt av [[Christian Olsen (1813–1898)|Christian Olsen]], trolig etter en tapt original.
Fil:Harald Wedel Jarlsberg.jpg|Portrett av Harald Wedel Jarlsberg, oljemaleri malt av [[Asta Nørregaard]] i 1914 etter et fotografi. {{byline|[[Oslo Museum]]}}
</gallery>


== Referanser ==
== Referanser ==
Administratorer, Skribenter
44 869

redigeringer