Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 5: | Linje 5: | ||
<onlyinclude>Foreldra var Ole Bergersen Lund (1769-1835) og Kassi Danielsdotter fødd Dahl (1780-1865). Dei åtte og dreiv garden Vestre Lunden (gnr. 50.1) på [[Braskereidfoss]] i Våler. Ole Bergersen var også tømmermerkar. Familien tilhøyrde det som er vorte kalla eit kondisjonert miljø av storbønder i Våler (Geir Vestad). I følgje [[Alexander Bugge]]s bygdebok for Våler var Ole Bergersen «en interessert og opplyst mann». Men han ville ikkje leve som vanleg bonde, «men som herremann».</onlyinclude> | <onlyinclude>Foreldra var Ole Bergersen Lund (1769-1835) og Kassi Danielsdotter fødd Dahl (1780-1865). Dei åtte og dreiv garden Vestre Lunden (gnr. 50.1) på [[Braskereidfoss]] i Våler. Ole Bergersen var også tømmermerkar. Familien tilhøyrde det som er vorte kalla eit kondisjonert miljø av storbønder i Våler (Geir Vestad). I følgje [[Alexander Bugge]]s bygdebok for Våler var Ole Bergersen «en interessert og opplyst mann». Men han ville ikkje leve som vanleg bonde, «men som herremann».</onlyinclude> | ||
Bernt Lund gifta seg 24. oktober 1847 med kunstmålaren [[Hedevig Thorine Christine Erichsen]] (fødd i [[Kristiansand]] 1824 død i Kristiania 1888). Ho var dotter av marineminister [[Ole Wilhelm Erichsen]] og hans andre kone Abel Marie Isachsen. Ekteparet Lund overtok i 1880 etter mor hennar eigedomen [[Sem (Borre)|Sem]] («Semb Hovedgård» eller «Statsråd-Semb») i [[Borre]] ved [[Horten]]. | Bernt Lund gifta seg 24. oktober 1847 med kunstmålaren [[Hedevig Thorine Christine Erichsen]] (fødd i [[Kristiansand]] 1824 død i Kristiania 1888). Ho var dotter av marineminister [[Ole Wilhelm Erichsen]] og hans andre kone [[Abel Marie Isachsen]]. Ekteparet Lund overtok i 1880 etter mor hennar eigedomen [[Sem (Borre)|Sem]] («Semb Hovedgård» eller «Statsråd-Semb») i [[Borre]] ved [[Horten]]. | ||
Bernt og Abel Marie Isachsen Lund fekk borna Alf Lund (generalmajor) og [[Ole Wilhelm Lund]] (oberstløytnant). (Fleire born?) | Bernt og Abel Marie Isachsen Lund fekk borna Alf Lund (generalmajor) og [[Ole Wilhelm Lund]] (oberstløytnant). (Fleire born?) | ||
== Utdanning == | == Utdanning == | ||
Bernt Lund fekk som barn privatundervisning i Våler og på [[Elverum]]. Han gjekk ei stund på [[Katedralskolen i Christiania]] og på [[Borgerskolen]] der, men vart ført fram til artium ved [[prost P.V. Deinbolls institutt]] i [[Løten]]. Han var hjå Deinboll frå 1829, og vart student i 1831. I tre år studerte han teologi. I den tida arbeidde han også som lærar ved [[Christiania Søndagsskole]], og han laga lærebøker i rekning til bruk i undervisninga der. | Bernt Lund fekk som barn privatundervisning i Våler og på [[Elverum]]. Han gjekk ei stund på [[Katedralskolen i Christiania]] og på [[Christiania Borgerskole|Borgerskolen]] der, men vart ført fram til artium ved [[prost P.V. Deinbolls institutt]] i [[Løten]]. Han var hjå [[Peter Vogelius Deinboll|Deinboll]] frå 1829, og vart student i 1831. I tre år studerte han teologi. I den tida arbeidde han også som lærar ved [[Christiania Søndagsskole]], og han laga lærebøker i rekning til bruk i undervisninga der. | ||
Visstnok av økonomiske grunnar etter farens død i 1835, avbraut Lund universitetsstudiane og gjekk over på [[Krigsskolen]], der han avla offiserseksamen i 1837. | Visstnok av økonomiske grunnar etter farens død i 1835, avbraut Lund universitetsstudiane og gjekk over på [[Krigsskolen]], der han avla offiserseksamen i 1837. | ||
Linje 31: | Linje 31: | ||
I andre halvparten av 1840-talet oppheldt Lund seg mest i Kristiania. Der var han mellom anna med i ein krins av litteratar i selskapsklubben [[Tollekniven]]. Ein av medlemmene i Tollekniven, [[Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873)|Nikolai Ramm Østgaard]], kjende Lund til frå barndomens heimetrakter. Dei var jamgamle, båe studentar frå 1831, og hadde sannsynlegvis gått saman på prost Deinbolls institutt i Løiten. | I andre halvparten av 1840-talet oppheldt Lund seg mest i Kristiania. Der var han mellom anna med i ein krins av litteratar i selskapsklubben [[Tollekniven]]. Ein av medlemmene i Tollekniven, [[Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873)|Nikolai Ramm Østgaard]], kjende Lund til frå barndomens heimetrakter. Dei var jamgamle, båe studentar frå 1831, og hadde sannsynlegvis gått saman på prost Deinbolls institutt i Løiten. | ||
Lunds litterære produksjon er ikkje stor. Han gav ut samlinga ''Nogle Digte'' (Kristiania 1882). Elles var det eitt og anna dikt publisert i ulike blad. Det mest kjende er nasjonaleposet | Lunds litterære produksjon er ikkje stor. Han gav ut samlinga ''Nogle Digte'' (Kristiania 1882). Elles var det eitt og anna dikt publisert i ulike blad. Det mest kjende er nasjonaleposet «[[Trysil-Knut]]» som stod i [[Illustreret Nyhedsblad]]s Nytaarsgave i 1861, so også ligg til grunn for spelefilmen ''[[Trysil-Knut (film)|Trysil-Knut]]'' frå 1942. I same publikasjon året etter hadde Lund eit anna dikt med historisk motiv frå heimetraktene, «Det arvede Sværd». | ||
== Kjelder og litteratur == | == Kjelder og litteratur == |