Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Bernt Lund (1812–1885): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(Under arbeid. Sikkerhetslagring) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (23 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Bernt Lund]]''' (fødd i [[Våler]] i [[Solør]] [[14. juli]] [[1812]], død i [[Kristiania]] [[30. oktober]] [[1885]]) var offiser, vegingeniør, kunstmålar og forfattar. I ettertid er han best kjend som den som skreiv det patriotiske diktet om [[Trysil-Knut]]. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Fra Ulvik (1851) av Bernt Lund.jpg|Måleriet ''Fra Ulvik'' (1851) av Bernt Lund.|Nasjonalmuseet}} | ||
'''[[Bernt Lund]]''' (fødd i [[Våler kommune (Hedmark)|Våler]] i [[Solør]] [[14. juli]] [[1812]], død i [[Kristiania]] [[30. oktober]] [[1885]]) var offiser, vegingeniør, kunstmålar og forfattar. I ettertid er han best kjend som den som skreiv det patriotiske diktet om [[Trysil-Knut]]. </onlyinclude> | |||
== Familie == | == Familie == | ||
<onlyinclude>Foreldra var Ole Bergersen Lund (1769-1835) og Kassi Danielsdotter fødd Dahl (1780-1865). Dei åtte og dreiv garden Vestre Lunden (gnr. 50.1) på [[Braskereidfoss]] i Våler. Ole Bergersen var også tømmermerkar. Familien tilhøyrde det som er vorte kalla eit kondisjonert miljø av storbønder i Våler (Geir Vestad). I følgje [[Alexander Bugge]]s bygdebok for Våler var Ole Bergersen «en interessert og opplyst mann». Men han ville ikkje leve som vanleg bonde, «men som herremann».</onlyinclude> | |||
Bernt Lund gifta seg 24. oktober 1847 med kunstmålaren [[Hedevig Thorine Christine Erichsen]] (fødd i [[Kristiansand]] 1824 død i Kristiania 1888). Ho var dotter av marineminister [[Ole Wilhelm Erichsen]] og hans andre kone [[Abel Marie Isachsen]]. Ekteparet Lund overtok i 1880 etter mor hennar eigedomen [[Sem (Borre)|Sem]] («Semb Hovedgård» eller «Statsråd-Semb») i [[Borre]] ved [[Horten]]. | |||
Bernt Lund gifta seg 24. oktober 1847 med kunstmålaren [[Hedevig Thorine Christine Erichsen]] (fødd i [[Kristiansand]] 1824 død i Kristiania 1888). Ho var dotter av marineminister [[Ole Wilhelm Erichsen]] og hans andre kone Abel Marie Isachsen. Ekteparet Lund overtok i 1880 etter mor hennar eigedomen [[Sem]] i [[Borre]] ved [[Horten]]. | |||
Bernt og Abel Marie Isachsen Lund fekk borna Alf Lund (generalmajor) og [[Ole Wilhelm Lund]] (oberstløytnant). (Fleire born?) | |||
== Utdanning == | == Utdanning == | ||
Bernt Lund fekk som barn privatundervisning i Våler og på [[Elverum]]. Han gjekk ei stund på [[Katedralskolen i Christiania]] og på [[Christiania Borgerskole|Borgerskolen]] der, men vart ført fram til artium ved [[prost P.V. Deinbolls institutt]] i [[Løten]]. Han var hjå [[Peter Vogelius Deinboll|Deinboll]] frå 1829, og vart student i 1831. I tre år studerte han teologi. I den tida arbeidde han også som lærar ved [[Christiania Søndagsskole]], og han laga lærebøker i rekning til bruk i undervisninga der. | |||
Visstnok av økonomiske grunnar etter farens død i 1835, avbraut Lund universitetsstudiane og gjekk over på [[Krigsskolen]], der han avla offiserseksamen i 1837. | |||
Visstnok av økonomiske grunnar etter farens død i 1835, avbraut Lund universitetsstudiane og gjekk over på [[Krigsskolen]], der han avla offiserseksamen i 1837. | |||
== Offiser og ingeniør == | == Offiser og ingeniør == | ||
Lunds militære løpebane kan samanfattast slik: | Lunds militære løpebane kan samanfattast slik: | ||
*[[Sekondløytnant]] i kavaleriet frå 20. februar 1838. | *[[Sekondløytnant]] i kavaleriet frå 20. februar 1838. | ||
| Linje 27: | Linje 22: | ||
Vegingeniørverksemda vart eigentleg hovudyrket til Lund. I 1847 var han engasjert i oppmåling i samband med veganlegget over [[Hemsedalsfjellet]] mellom [[Hallingdal]] og [[Lærdal]]. Som ingeniør tok han for alvor til i 1853, og heldt fram med dette til 1878. Lund har offentleggjort faglege arbeid mellom anna knytta til vegen gjennom [[Rennebu]] og [[Oppdal]] (1859) og ved [[Flisa]] (1862). | Vegingeniørverksemda vart eigentleg hovudyrket til Lund. I 1847 var han engasjert i oppmåling i samband med veganlegget over [[Hemsedalsfjellet]] mellom [[Hallingdal]] og [[Lærdal]]. Som ingeniør tok han for alvor til i 1853, og heldt fram med dette til 1878. Lund har offentleggjort faglege arbeid mellom anna knytta til vegen gjennom [[Rennebu]] og [[Oppdal]] (1859) og ved [[Flisa]] (1862). | ||
== Kunstmålar == | == Kunstmålar == | ||
I si løytnantstid utdanna Lund seg til kunstmålar. Han fekk frå 1840 undervisning av [[Thomas Fearnley]] (1802-1842), som elles sjølv hadde gått Krigsskolen. I to år frå 1843 hadde Lund permisjon med lønn frå si militære stilling, og med tillegg av eit offentleg stipend kunne han nå vidareutvikle seg fyrst og fremst som landskapsmålar i utlandet. Han var i Sverige, Danmark og Frankrike, men mest ved akademiet i Düsseldorf. Der lærde han å kjenne [[Hans Gude]], som han vart inspirert av i si landskapskunst. Lund og Gude drog på studiereise saman på Vestlandet i 1849. Lund var også i si kunst sterkt påverka av akademiprofessor Schirmer i Düsseldorf. | |||
Saman med kona måla Lund altartavla i [[Våler kirke (Hedmark)|Våler kyrkje]], ''Jesus i Getsemane'', som gåve til kyrkja i 1865. I [[Nasjonalgalleriet]] er Lund representert med landskapet ''Fra Ulvik'' (1851). | |||
Saman med kona måla Lund altartavla i [[Våler kyrkje]], ''Jesus i Getsemane'', som gåve til kyrkja i 1865. I [[Nasjonalgalleriet]] er Lund representert med landskapet ''Fra Ulvik'' (1851). | |||
== Forfattar == | |||
I andre halvparten av 1840-talet oppheldt Lund seg mest i Kristiania. Der var han mellom anna med i ein krins av litteratar i selskapsklubben [[Tollekniven]]. Ein av medlemmene i Tollekniven, [[Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873)|Nikolai Ramm Østgaard]], kjende Lund til frå barndomens heimetrakter. Dei var jamgamle, båe studentar frå 1831, og hadde sannsynlegvis gått saman på prost Deinbolls institutt i Løiten. | |||
Lunds litterære produksjon er ikkje stor. Han gav ut samlinga ''Nogle Digte'' (Kristiania 1882). Elles var det eitt og anna dikt publisert i ulike blad. Det mest kjende er nasjonaleposet «[[Trysil-Knut]]» som stod i [[Illustreret Nyhedsblad]]s Nytaarsgave i 1861, so også ligg til grunn for spelefilmen ''[[Trysil-Knut (film)|Trysil-Knut]]'' frå 1942. I same publikasjon året etter hadde Lund eit anna dikt med historisk motiv frå heimetraktene, «Det arvede Sværd». | |||
== Kjelder og litteratur == | |||
*Arntzen, Jon Gunnar: Artikkel om Lund i [http://www.snl.no/.nbl_biografi/Bernt_Lund/utdypning ''Norsk biografisk leksikon'', digital utgåve] | |||
*Bugge, Alesander: ''Våler bygdebok''. Hamar 1936. | |||
*Lillevold. Eyvind: ''Borre bygdebok''. Borre kommune 1954. | |||
*''Norsk forfatter-lexikon'', Kristiania 1892. | |||
*Vestad, Geir: Artikkel om Lund på [http://www.inre-skandinavia.net/forfatterside_lund.htm Hedmark fylkesbiblioteks nettstad Litteraturer] | |||
*Willoch, Sigurd: Artikkel om Lund i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' bd. VIII, Oslo 1938. | |||
*{{hbr1-1|pf01038174000471|Bernt Lund}} | |||
{{DEFAULTSORT:Lund, Bernt}} | |||
[[Kategori:Forfattere]] | |||
[[Kategori:Kunstmalere]] | |||
[[Kategori:Offiserer]] | |||
[[Kategori:Ingeniører]] | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Våler kommune (Hedmark)]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1812]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1885]] | |||
{{F1}} | |||
{{nn}} | |||