Bernt Støylen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Ny kategori: Riddere av St. Olavs Orden +)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(15 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Bernt Støylen gravminne.jpg|Bernt Støylen er gravlagt ved [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
<onlyinclude>{{Thumb| Bernt Støylen.jpg|Bernt Andreas Støylen.|Fra boka ''Tilbed og ten Herren'' fra 1928}}
'''[[Bernt Støylen]]''' (født 17. februar 1858 på Kvamsøy i [[Sande kommune (Møre og Romsdal) |Sande kommune]] i [[Møre og Romsdal]], død 18. november 1937) var prest, senere biskop, og salmedikter, en betydelig skikkelse innen norsk kristenliv i de første tiår av 1900-tallet. Han ble også en markant, populær og ihuga avholdsmann gjennom [[Det Norske Totalavholdsselskap]].
'''[[Bernt Støylen|Bernt Andreas Støylen]]''' (født 17. februar 1858 på Kvamsøy i [[Sande kommune (Møre og Romsdal) |Sande kommune]] i [[Møre og Romsdal]], død 18. november 1937) var prest, senere biskop, og salmedikter, en betydelig skikkelse innen norsk kristenliv i de første tiår av 1900-tallet. Han ble også en markant, populær og ihuga avholdsmann gjennom [[Det Norske Totalavholdsselskap]]. </onlyinclude>


== Familie ==
== Familie ==
Linje 7: Linje 7:
== Liv og virke ==
== Liv og virke ==


Støylen ble cand.theol. i 1885. Som student bodde han ved [[Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Oslo|Studenterhjemmet]] i Underhaugsveien i Kristiania. Fra 1887 til 1890 var han personellkapellan i i Bergen, og deretter sjømannsprest i Cardiff til 1895. I 1895 ble Støylen ansatt som styrer ved den nyopprettede lærerskolen på [[Notodden]]. Han ble ansatt som hovedlærer ved Universitetets praktisk-teologiske seminar i 1902 (fra 1909 professor).
<onlyinclude>Støylen ble cand.theol. i 1885. Som student bodde han ved [[Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Oslo|Studenterhjemmet]] i Underhaugsveien i Kristiania. Fra 1887 til 1890 var han personellkapellan i Bergen, og deretter sjømannsprest i Cardiff til 1895. I 1895 ble Støylen ansatt som styrer ved den nyopprettede lærerskolen på [[Notodden]]. Han ble ansatt som hovedlærer ved Universitetets praktisk-teologiske seminar i 1902 (fra 1909 professor).</onlyinclude>


I 1910 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Støylen ble utnevnt til biskop i Kristiansand i 1913, etter [[Kristian Vilhelm Koren Schjelderup (1853–1913)|Kristian Vilhelm Koren Schjelderup]] (1853–1913), som døde brått i embetet. Han var biskop i Kristiansand til han pensjonerte seg i 1930.  I følge Norsk biografisk leksikon var Støylens bispegjerning ''preget av energiske visitaser, ryddig administrasjon og personlig omsorg for menigheter og prester.'' I 1923 vigslet han den liberale teologen [[Jens Gleditsch]] til [[biskop i Trondheim]], og ble boikottet av indremisjonshøvdingen [[Ole Hallesby]].


Støylen ble utnevnt til biskop i Kristiansand i 1913, og satt til 1930. I følge Norsk biografisk leksikon var hans bispegjerning ''preget av energiske visitaser, ryddig administrasjon og personlig omsorg for menigheter og prester.'' I 1923 vigslet han den liberale teologen [[Jens Gleditsch]] til biskop i Trondheim, og ble boikottet av indremisjonshøvdingen [[Ole Hallesby]].
Støylen utgav flere bøker, blant annet  ''Barnerim og leikar'' (1899) og ''Songbok for sundagsskule og uppbyggjingsmøte'' (1906). Senere fikk han med en rekke salmer i [[Nynorsk salmebok]] (1925). Han bidro også til en landsmålsutgave av ''Lesebok for folkeskolen'' av [[Nordahl Rolfsen]].


Støylen utgav flere bøker, blant annet  ''Barnerim og leikar'' (1899) og ''Songbok for sundagsskule og uppbyggjingsmøte'' (1906). Senere fikk han med en rekke salmer i [[Nynorsk salmebok]] (1925). Han bidro også til en landsmålsutgave av ''Lesebok for folkeskolen'' av [[Nordahl Rolfsen]].
I 1910 ble Støylen utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].


== Avholdsmann ==
== Avholdsmann ==


På det felles landsmøtet mellom [[IOGT]], DNT og [[Det Hvite Bånd]] på [[Hamar]] i [[1905]] ble Støylen innvalgt i det ny-opprettede [[Avholdsfolkets Landsnemnd]], som en av Det Norske Totalavholdsselskaps representer.
På det felles landsmøtet mellom [[IOGT]], DNT og [[Det Hvite Bånd]] på [[Hamar]] i [[1905]] ble Støylen innvalgt i det ny-opprettede [[Avholdsfolkets Landsnemnd]], som en av Det Norske Totalavholdsselskaps representer.
Samme året (1905) ble han valgt nestformann i DNT, en posisjon han innehadde til og med 1919.


Bernt Støylen ble ofte brukt som taler; han var en av sin tids kjente - og populære avholdstalere. Han skrev ellers flere "julebetraktninger" i DNTs julehefte Sol, som kom ut første gang i 1928. I DNTs sangbok fra 1911 ble han også representert med tekster som ble repetert i de nyere utgavene av DNTs sanghefter.  
Bernt Støylen ble ofte brukt som taler; han var en av sin tids kjente - og populære avholdstalere. Han skrev ellers flere "julebetraktninger" i DNTs julehefte Sol, som kom ut første gang i 1928. I DNTs sangbok fra 1911 ble han også representert med tekster som ble repetert i de nyere utgavene av DNTs sanghefter.  
Da barnelagssekretæren i 1922 fikk i oppdrag å redigere ei ega sangbok for barnelaga, resulterte det i at 120 sanger ble samlet i boka som kom ut i 1924 og der flere av sangene var skrevet av Bernt Støylen.  
Da barnelagssekretæren i 1922 fikk i oppdrag å redigere ei ega sangbok for barnelaga, resulterte det i at 120 sanger ble samlet i boka som kom ut i 1924 og der flere av sangene var skrevet av Bernt Støylen.  


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{Thumb| Bernt Støylen gravminne.jpg|Bernt Støylen er gravlagt ved [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}


Aftenposten omtalte Støylens død i sin utgave 19. november 1937 (utdrag):
Aftenposten omtalte Støylens død i sin utgave 19. november 1937 (utdrag):
Linje 38: Linje 41:
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Bernt_St%C3%B8ylen/utdypning Om Støylen i Norsk Biografisk Leksikon].
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Bernt_St%C3%B8ylen/utdypning Om Støylen i Norsk Biografisk Leksikon].
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0405.html Om Støylen i Hvem er Hvem 1930].
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0405.html Om Støylen i Hvem er Hvem 1930].
* {{hbr1-1|pf01053257027638|Bernt Støylen}}.
{{DEFAULTSORT:Støylen,Bernt}}
{{DEFAULTSORT:Støylen,Bernt}}
[[kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Sande kommune (Møre og Romsdal)]]
[[Kategori:Sande kommune]]
[[Kategori:Biskoper]]
[[Kategori:Biskoper]]
[[Kategori:Agder og Telemark bispedømme]]
[[Kategori:Agder og Telemark bispedømme]]
Linje 47: Linje 52:
[[Kategori:Avholdsfolk]]
[[Kategori:Avholdsfolk]]
[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Styremedlemmer]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
{{F1}}
{{bm}}