Skribenter
95 779
redigeringer
→Familie og bosteder
(lenke, presisering) |
|||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Bertha fikk skoleundervisning hjemme med en lærerinne. | Bertha fikk skoleundervisning hjemme med en lærerinne. | ||
==Familie og bosteder== | ==Familie og bosteder== | ||
I 1881 giftet hun seg, tjue år gammel, med den ti år eldre [[Knut Knutsen Heje]], som hadde odel til garden Heie i [[Flå kommune|Flå]]. Han var utdannet agronom og disponent i Christiania Meieribolag da ekteskapet ble inngått. Paret fikk sønnene Gregard (f. 1883) og Arnfinn (f. 1887). Da eldstesønnen ble født bodde de i Daas gate 16 på Uranienborg. I 1888 bodde familien i [[Bogstadveien]] 4, i 1900 i [[Eugenies gate (Oslo)|Eugenies gate]] 9 og i 1910 i [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] 41a med en til to tjenestejenter. I 1912 fikk de oppført en praktvilla i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 89 på [[Skarpsno (Oslo)|Skarpsno]]. Huset var i følge [[Bernt Holtsmark (1859–1941)|Bernt Holtsmark]] "(...) åpent for en stor krets av menn og kvinner, som hadde sitt virke innen landbruket og hagebruket med disses organisasjoner."<ref name=":0">Holtsmark 1933</ref> Ekteparet Heje hadde også landstedet Solheim ved Oslofjorden i Asker, med en stor hage, der de dyrket både nytte- og prydvekster . | I 1881 giftet hun seg, tjue år gammel, med den ti år eldre [[Knut Knutsen Heje]], som hadde odel til garden Heie i [[Flå kommune|Flå]]. Han var utdannet agronom og disponent i [[Christiania Meieribolag]] da ekteskapet ble inngått. Paret fikk sønnene Gregard (f. 1883) og Arnfinn (f. 1887). Da eldstesønnen ble født bodde de i [[Daas gate (Oslo)|Daas gate]] 16 på Uranienborg. I 1888 bodde familien i [[Bogstadveien]] 4, i 1900 i [[Eugenies gate (Oslo)|Eugenies gate]] 9 og i 1910 i [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] 41a med en til to tjenestejenter. I 1912 fikk de oppført en praktvilla i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 89 på [[Skarpsno (Oslo)|Skarpsno]]. Huset var i følge [[Bernt Holtsmark (1859–1941)|Bernt Holtsmark]] "(...) åpent for en stor krets av menn og kvinner, som hadde sitt virke innen landbruket og hagebruket med disses organisasjoner."<ref name=":0">Holtsmark 1933</ref> Ekteparet Heje hadde også landstedet Solheim ved Oslofjorden i Asker, med en stor hage, der de dyrket både nytte- og prydvekster . | ||
==Redaksjonelt virke og forfatterskap== | ==Redaksjonelt virke og forfatterskap== | ||
I 1887 etablerte Knut Heje, sammen med godseier Georg Rheinhold Wankel (1843–1907) magasinet ''[[Kvinner & familie (magasin)|Husmoderen]],'' som opprinnelig kom ut som tillegg til ''[[Norsk Landbruk|Norsk landmandsblad]].'' I følge bokfortegnelsen redigerte de to Husmoderen "under medvirken av flere dygtige husmødre".<ref>Sitert etter artikkelen [[Kvinner & familie (magasin)|Husmoderen]] på Lokalhistoriewiki.</ref> I sine erindringer skrev imidlertid Knut Heje at tidsskriftet "(...) i flere aar blev redigert av min hustru Bertha Heje indtil 1894, da det blev overtat av nye eiere."<ref>''12-mandsklubben av 1896, stiftet 5. december 1929''. 1929. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008112010001|side=37}}.</ref> I sin nekrolog over henne, skrev Holtsmark at redaksjonen ble tilbudt Heje fra starten og at hun skjøttet sitt virke "med dyktighet og fremgang". I følge Holtsmark så hun tidlig "(...) hvor vel husmødrene rundt om i hjemmene trengte å bli kjent med tidens tanker og tillempninger på hjemmets og husstellets område."<ref name=":0" /> | I 1887 etablerte Knut Heje, sammen med godseier Georg Rheinhold Wankel (1843–1907) magasinet ''[[Kvinner & familie (magasin)|Husmoderen]],'' som opprinnelig kom ut som tillegg til ''[[Norsk Landbruk|Norsk landmandsblad]].'' I følge bokfortegnelsen redigerte de to Husmoderen "under medvirken av flere dygtige husmødre".<ref>Sitert etter artikkelen [[Kvinner & familie (magasin)|Husmoderen]] på Lokalhistoriewiki.</ref> I sine erindringer skrev imidlertid Knut Heje at tidsskriftet "(...) i flere aar blev redigert av min hustru Bertha Heje indtil 1894, da det blev overtat av nye eiere."<ref>''12-mandsklubben av 1896, stiftet 5. december 1929''. 1929. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008112010001|side=37}}.</ref> I sin nekrolog over henne, skrev Holtsmark at redaksjonen ble tilbudt Heje fra starten og at hun skjøttet sitt virke "med dyktighet og fremgang". I følge Holtsmark så hun tidlig "(...) hvor vel husmødrene rundt om i hjemmene trengte å bli kjent med tidens tanker og tillempninger på hjemmets og husstellets område."<ref name=":0" /> | ||