Skribenter
15 705
redigeringer
Omredigering , forbedring
mIngen redigeringsforklaring |
(Omredigering , forbedring) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Bethel.jpg|Bethel har vært et sentralt bygg i Harstads religiøse liv.}} | {{thumb høyre|Bethel.jpg|Bethel har vært et sentralt bygg i Harstads religiøse liv.}} | ||
'''[[Bethel (Harstad)|Bethel i Harstad]]''' er [[Harstad Indremisjon]]s lokaler som ble bygd i [[1891]] i en periode hvor Indremisjonen hadde stor innflytelse på byens religiøse liv. Sentral i arbeidet med å få bygget realisert var bl.a. forretningsmannen [[Leonhard Nilsen]]. | '''[[Bethel (Harstad)|Bethel i Harstad]]''' er [[Harstad Indremisjon]]s lokaler som ble bygd i [[1891]] i en periode hvor Indremisjonen hadde stor innflytelse på byens religiøse liv og stiftet Harstad Indremisjonsforening. Sentral i arbeidet med å få bygget realisert var bl.a. forretningsmannen [[Leonhard Nilsen]]. Han kjøpte tomta av [[Hans Fredrik Giæver]] og ga den som gave til Indremisjonen. [[Job Thode Holst]] ledet byggekomiteen. Giæver ga senere gratis tomt til bygging av kapellets kor mot sør. | ||
Indremisjonsforeningen ble startet i kjølvannet av flere vekkelser i distriktet. I den forbindelse ble det også bygd bedehus i [[Kasfjord]], Medkila og Breivik. Før Bethel ble reist hadde møtene foregått i hjemmene, i tingstua eller til og med utendørs. Bethel ble reparert i [1916], men taket stod urørt og begynte etter hvert å lekke. Sommeren [[1923]] ble huset gjennomgripende restaurert. | |||
Bethel hadde flere bruksområder, bl.a. ble huset brukt til gymnastikksal for befalsskolen før skolen fikk egen gymsal i [[1904]]. | Bethel hadde flere bruksområder, bl.a. ble huset brukt til gymnastikksal for befalsskolen før skolen fikk egen gymsal i [[1904]]. | ||
I [[1905]] ble det vedtatt at Bethel skulle settes i stand til kirkelig bruk, og siden ble det holdt gudstjenester der. I 1933 malte Theodor Conradi en altertavle. Han var byens apoteker og en dyktig amatørmaler. I årene [[1939]] til [[1950]] var Bethel hele soknets kirkehus, da [[Trondenes kirke]] i denne perioden var under restaurering. | I [[1905]] ble det vedtatt at Bethel skulle settes i stand til kirkelig bruk, og siden ble det holdt gudstjenester der. I 1933 malte [[Theodor Conradi (1854–1941)|Theodor Conradi]] en altertavle. Han var byens apoteker og en dyktig amatørmaler. I årene [[1939]] til [[1950]] var Bethel hele soknets kirkehus, da [[Trondenes kirke]] i denne perioden var under restaurering. | ||
I kirkemessig sammenheng var Harstad sogn under Trondenes prestegjeld og hadde Bethel som kapellkirke. I 1954 ble imidlertid Harstad utskilt som eget prestegjeld. Departementet forutsatte at byen snarest måtte skaffe seg egen kirke. [[Harstad kirke]] ble innviet i [[1958]]. | I kirkemessig sammenheng var Harstad sogn under Trondenes prestegjeld og hadde Bethel som kapellkirke. I 1954 ble imidlertid Harstad utskilt som eget prestegjeld. Departementet forutsatte at byen snarest måtte skaffe seg egen kirke. [[Harstad kirke]] ble innviet i [[1958]]. | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Annonse fra Trondenes kristelige ungdomsforening i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.jpg|Kristne lag og foreninger har alltid benyttet seg av Bethel. (Tromsø Amtstidende 4. januar 1900). | Fil:Annonse fra Trondenes kristelige ungdomsforening i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.jpg|Kristne lag og foreninger har alltid benyttet seg av Bethel. (Tromsø Amtstidende 4. januar 1900). | ||