Bethel (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(kat)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(16 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Bethel.jpg|Bethel har vært et sentralt bygg i Harstads religiøse liv.}}
{{Thumb|Bethel.jpg|Bethel har vært et sentralt bygg i Harstads religiøse liv. |[[Gunnar Reppen]]}}
'''[[Bethel i Harstad|Bethel]]''' er [[Harstad Indremisjon]]s lokaler som ble bygd i [[1891]] i en periode hvor Indremisjonen hadde stor innflytelse på byens religiøse liv. Sentral i arbeidet med å få bygget realisert var bl.a. forretningsmannen [[Leonhard Nilsen]]. Tomta til huset ble gitt av [[Hans Fredrik Giæver]], som eide store områder av Harstad sentrum.
[[Fil:Annonse fra Bestyrelsen for byggekomiteen for Bedehus i Harstad i Senjens Folkeblad 15.05. 1891.jpg|miniatyr|Annonse fra Senjens Folkeblad 15. mai 1891.]]
'''[[Bethel (Harstad)|Bethel i Harstad]]''' er [[Harstad Indremisjon]]s lokaler som ble bygd i [[1891]] i en periode hvor Indremisjonen hadde stor innflytelse på byen [[Harstad]]s religiøse liv og stiftet Harstad Indremisjonsforening. Sentral i arbeidet med å få bygget realisert var bl.a. forretningsmannen [[Leonhard Nilsen]]. Han kjøpte tomta av [[Hans Fredrik Giæver]] og ga den som gave til Indremisjonen. [[Job Thode Holst]] ledet byggekomiteen. Giæver ga senere gratis tomt til bygging av kapellets kor mot sør.  


I 1905 ble det vedtatt at Bethel skulle settes i stand til kirkelig bruk, og siden ble det holdt gudstjenester der. I 1933 malte Theodor Conradi en altertavle. Han var byens apoteker og en dyktig amatørmaler. I årene 1939 til 1950 var Bethel hele soknets kirkehus, da [[Trondenes kirke]] i denne perioden var under restaurering.
Indremisjonsforeningen ble startet i kjølvannet av flere vekkelser i distriktet. I den forbindelse ble det også bygd bedehus i [[Kasfjord]], Medkila og Breivik. Før Bethel ble reist hadde møtene foregått i hjemmene, i tingstua eller til og med utendørs. Bethel ble reparert i [1916], men taket stod urørt og begynte etter hvert å lekke. Sommeren [[1923]] ble huset gjennomgripende restaurert.


Bethel hadde flere bruksområder, bl.a. ble huset brukt til gymnastikksal for befalsskolen før skolen fikk egen gymsal i [[1904]].
I [[1905]] ble det vedtatt at Bethel skulle settes i stand til kirkelig bruk, og siden ble det holdt gudstjenester der. I 1933 malte [[Theodor Conradi (1854–1941)|Theodor Conradi]] en altertavle. Han var byens apoteker og en dyktig amatørmaler. I årene [[1939]] til [[1950]] var Bethel hele soknets kirkehus, da [[Trondenes kirke]] i denne perioden var under restaurering.
I kirkemessig sammenheng var Harstad sogn under Trondenes prestegjeld og hadde Bethel som kapellkirke. I 1954 ble imidlertid Harstad utskilt som eget prestegjeld. Departementet forutsatte at byen snarest måtte skaffe seg egen kirke. [[Harstad kirke]] ble innviet i [[1958]].
<gallery>
Fil:Annonse fra Trondenes kristelige ungdomsforening i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.jpg|Kristne lag og foreninger har alltid benyttet seg av Bethel. (Tromsø Amtstidende 4. januar 1900).
</gallery>
==Kilde==
* [[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003.
{{DEFAULTSORT:Bethel i Harstad}}
{{DEFAULTSORT:Bethel i Harstad}}
[[Kategori:Kirker i Harstad kommune]]
[[Kategori:Bedehus|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Kulturminner i Troms]]
[[Kategori:Kirker fra 1800-tallet]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1891]]
[[Kategori:Etableringer i 1891]]
[[Kategori:Indremisjon|{{PAGENAME}}]]
 
{{bm}}

Navigasjonsmeny