Bethel (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(kat)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Bethel.jpg|Bethel har vært et sentralt bygg i Harstads religiøse liv.}}
{{thumb høyre|Bethel.jpg|Bethel har vært et sentralt bygg i Harstads religiøse liv.}}
'''[[Bethel i Harstad|Bethel]]''' er [[Harstad Indremisjon]]s lokaler som ble bygd i [[1891]] i en periode hvor Indremisjonen hadde stor innflytelse på byens religiøse liv. Sentral i arbeidet med å få bygget realisert var bl.a. forretningsmannen [[Leonhard Nilsen]]. Tomta til huset ble gitt av [[Hans Fredrik Giæver]], som eide store områder av Harstad sentrum.
'''[[Bethel i Harstad|Bethel]]''' er [[Harstad Indremisjon]]s lokaler som ble bygd i [[1891]] i en periode hvor Indremisjonen hadde stor innflytelse på byens religiøse liv. Sentral i arbeidet med å få bygget realisert var bl.a. forretningsmannen [[Leonhard Nilsen]]. Tomta til huset ble gitt av [[Hans Fredrik Giæver]], som eide store områder av Harstad sentrum.
Bethel hadde flere bruksområder, bl.a. ble huset brukt til gymnastikksal for befalsskolen før skolen fikk egen gymsal i 1904.


I 1905 ble det vedtatt at Bethel skulle settes i stand til kirkelig bruk, og siden ble det holdt gudstjenester der. I 1933 malte Theodor Conradi en altertavle. Han var byens apoteker og en dyktig amatørmaler. I årene 1939 til 1950 var Bethel hele soknets kirkehus, da [[Trondenes kirke]] i denne perioden var under restaurering.
I 1905 ble det vedtatt at Bethel skulle settes i stand til kirkelig bruk, og siden ble det holdt gudstjenester der. I 1933 malte Theodor Conradi en altertavle. Han var byens apoteker og en dyktig amatørmaler. I årene 1939 til 1950 var Bethel hele soknets kirkehus, da [[Trondenes kirke]] i denne perioden var under restaurering.
Skribenter
15 705

redigeringer