Bibliografi:Kilder fra perioden 1537-1814: Forskjell mellom sideversjoner

Redigering
(Redigering)
 
(Redigering)
Linje 100: Linje 100:
== Kongebrev, embetskorrespondanse, supplikkmateriale m.m. ==
== Kongebrev, embetskorrespondanse, supplikkmateriale m.m. ==


=== Norske Rigs-Registranter ===
   
   
Norske Rigsregistranter I-XII. 1523-1660. Kra., 1861-1891.  
[[''Norske Rigs-Registranter'']] I-XII. 1523-1660. Kra., 1861-1891.  
 
Innhold: Brev og forordninger utstedt av kongen gjennom Danske Kanselli.  
Innhold: Brev og forordninger utstedt av kongen gjennom Danske Kanselli.  
Status og medium: Trykte avskrifter. I hovedsak fulltekst, men ikke helt bokstavrett gjengivelse.
Status og medium: Trykte avskrifter. I hovedsak fulltekst, men ikke helt bokstavrett gjengivelse.
Original: I Riksarkivet, Danske Kansellis arkiv.
Andre versjoner: Digitalarkivet har lagt ut alle bindene som avfotograferinger: Bind I, bind II, bind III, bind IV, bind V, Bind VI, bind VII, bind VIII, bind IX, bind X, Bind XI og bind XII. Bd. III-XII også utg. på mikrokort; henv. Mikromedia, postboks 2977,
0608 Oslo. Tlf. 22 67 13 80.


Norske kongebrev med innlegg. 1660-1703. Red. Rolf Fladby m.fl. Bd. I-III 1660-1685 utg. heftevis. Univ.forl., 1962-1985. Bd. IV-VII 1686-1703. NLI, 1989-1995.  
Original: I [[Riksarkivet]], Danske Kansellis arkiv.
 
Andre versjoner: Digitalarkivet har lagt ut alle bindene som avfotograferinger: Bind I, bind II, bind III, bind IV, bind V, Bind VI, bind VII, bind VIII, bind IX, bind X, Bind XI og bind XII. Bd. III-XII også utg. på mikrokort.
 
 
=== Norske kongebrev 1660-1703 ===
 
''Norske kongebrev med innlegg. 1660-1703''. Red. Rolf Fladby m.fl. Bd. I-III 1660-1685 utg. heftevis. Univ.forl., 1962-1985. Bd. IV-VII 1686-1703. NLI, 1989-1995.  
 
Innhold: Korte sammendrag av brev fra kongen, ekspedert gjennom Danske Kanselli, om norske forhold . Bl.a. kallsbrev, ekteskapsbevillinger, makeskifter, testamenter, bevillinger og privilegier. Person-, steds- og sakregister.
Innhold: Korte sammendrag av brev fra kongen, ekspedert gjennom Danske Kanselli, om norske forhold . Bl.a. kallsbrev, ekteskapsbevillinger, makeskifter, testamenter, bevillinger og privilegier. Person-, steds- og sakregister.
Original: Riksarkivet, Danske Kanselli, seriene Norske Aabne Breve og Norske Missiver.
Original: Riksarkivet, Danske Kanselli, seriene Norske Aabne Breve og Norske Missiver.


Statholderskabets Extraktprotokol af Supplicationer og Resolutioner 1642-1669. 6 bind. Kra.-Oslo, 1896-1935.
 
=== Statholderskabets Extraktprotokol 1642-1669 ===
 
''Statholderskabets Extraktprotokol af Supplicationer og Resolutioner 1642-1669''. 6 bind. Kra.-Oslo, 1896-1935.
 
Innhold: Klagebrev fra allmuen til stattholderen og hans svar.
Innhold: Klagebrev fra allmuen til stattholderen og hans svar.
Status og medium: Trykt, kommenterte avskrifter.
Status og medium: Trykt, kommenterte avskrifter.
Original: Riksarkivet, Stattholderarkivet.
Original: Riksarkivet, Stattholderarkivet.
Henvisninger: Trykt katalog over stattholderarkivet (Riksarkivet 1963).
Henvisninger: Trykt katalog over stattholderarkivet (Riksarkivet 1963).
=== Norske supplikker 1660-1662 ===


Norske supplikker 1660-1662. Bd. I-II. Red. Rolf Fladby, Vera Eriksen. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1988-1989.
Norske supplikker 1660-1662. Bd. I-II. Red. Rolf Fladby, Vera Eriksen. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1988-1989.
Linje 123: Linje 143:
Original: Riksarkivet, Danske Kansellis skapsaker.
Original: Riksarkivet, Danske Kansellis skapsaker.


Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661. Bd. I-III. Utg. av O.A. Johnsen, Rolf Fladby, Vera Eriksen. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1929-1984.  
 
 
=== Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661 ===
 
''Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661''. Bd. I-III. Utg. av O.A. Johnsen, Rolf Fladby, Vera Eriksen. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1929-1984.  
 
Innhold: En rekke forskjellige saksdokumenter som ble fremlagt ved stendermøter (innkalte reprsentanter for en eller flere av stendene adel, presteskap, borgerskap og bønder, som oftest i samband med kongehyllinger). Bl.a. bønneskrifter o.l. fra bygder og byer, fullmakter for de lokale representanter ved kongehyllingene m.m.m.
Innhold: En rekke forskjellige saksdokumenter som ble fremlagt ved stendermøter (innkalte reprsentanter for en eller flere av stendene adel, presteskap, borgerskap og bønder, som oftest i samband med kongehyllinger). Bl.a. bønneskrifter o.l. fra bygder og byer, fullmakter for de lokale representanter ved kongehyllingene m.m.m.
Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.
Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.
Original: Riksarkivene i Norge og Danmark, begge steder i ulike deler av Danske Kansellis arkiv.  
Original: Riksarkivene i Norge og Danmark, begge steder i ulike deler av Danske Kansellis arkiv.  


   
   


Domstolsarkiver og kriminalstatistikk [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]
== Domstolsarkiver og kriminalstatistikk ==
 
Jf. Arkivmagasinet 1/1995, spesialnummer om domstolsarkiver.
 
=== Norske Herredags-Dombøker 1578-1664 ===
 
''Norske Herredags-Dombøker. Rekke I-IV samt Tillegg til 1.-4. rekke. og registerhefter 1578-1664''. Kra.-Oslo, 1929-76.


Norske Herredags-Dombøker. Rekke I-IV samt Tillegg til 1.-4. rekke. og registerhefter 1578-1664. Kra.-Oslo, 1929-76.
Innhold: Herredagene fungerte som norsk høyesterett fram til 1667, da Overhoffretten ble opprettet. Utgaven inneholder dommer og saksdokumenter.  
Innhold: Herredagene fungerte som norsk høyesterett fram til 1667, da Overhoffretten ble opprettet. Utgaven inneholder dommer og saksdokumenter.  
Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.
Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.
Original: Riksarkivet, arkivet etter Herredagen 1539-1664.
Original: Riksarkivet, arkivet etter Herredagen 1539-1664.


Overhoffrettsdomar. Bd. I-III 1667-1699. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt/Riksarkivet 1981-1992.
 
=== Overhoffrettsdomar 1667-1699 ===
 
''Overhoffrettsdomar. Bd. I-III 1667-1699''. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt/Riksarkivet 1981-1992.
 
Innhold: Overhoffretten var høyeste innenlandske rettsinstans i Norge 1667-1797. Utgaven inneholder dommene, og gir et sammendrag av saken.
Innhold: Overhoffretten var høyeste innenlandske rettsinstans i Norge 1667-1797. Utgaven inneholder dommene, og gir et sammendrag av saken.
Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.
Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.
Original: Riksarkivet, Overhoffrettens arkiv.
Original: Riksarkivet, Overhoffrettens arkiv.


=== De eldste lagtingsprotokollene ===
De eldste lagtingsprotokollene (Utg. ved Kjeldeskriftavdelinga ved Riksarkivet el. dennes forløpere)
De eldste lagtingsprotokollene (Utg. ved Kjeldeskriftavdelinga ved Riksarkivet el. dennes forløpere)
*''Nils Stubs Optegnelser fra Oslo Lagthing 1572-1580''. Utgitt av H. J. Huitfeldt-Kaas, Christiania 1893-1895. Opptrykk, Oslo 1982.
*''Fredrikstad lagtingsprotokoll 1607-1615''. Utgitt av O. Sandaaker, Oslo 1989.
*''Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII, 1608-1616 og Oppland lagtingsprotokoll nr. I, 1611-1613''. Utgitt av K. J. Kleivane, Oslo 1987.
*''Agdesiden dombok 1636''. Utgitt av K. Julien og O. Sandaaker, Oslo 1998.
Innhold: Lagtinget var regulær andreinstans i rettsvesenet, over bygdeting og byrett. Oslo lagdømme omfattet nåværende fylker Akershus og Buskerud. Fredrikstad lagdømme omfattet Østfold. Opplandene lagdømme omfattet Hedmark og Oppland. Agdesiden lagdømme omfattet Aust- og Vest-Agder.


Nils Stubs Optegnelser fra Oslo Lagthing 1572-1580. Utgitt av H. J. Huitfeldt-Kaas, Christiania 1893-1895. Opptrykk, Oslo 1982.
Fredrikstad lagtingsprotokoll 1607-1615. Utgitt av O. Sandaaker, Oslo 1989.
Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII, 1608-1616 og Oppland lagtingsprotokoll nr. I, 1611-1613. Utgitt av K. J. Kleivane, Oslo 1987.
Agdesiden dombok 1636. Utgitt av K. Julien og O. Sandaaker, Oslo 1998.
Innhold: Lagtinget var regulær andreinstans i rettsvesenet, over bygdeting og byrett. Oslo lagdømme omfattet nåværende fylker Akershus og Buskerud, Fredrikstad lagdømme Østfold, Opplandene lagdømme Hedmark og Oppland og Agdesiden lagdømme Aust- og Vest-Agder.
Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.
Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.
Original: I statsarkivene.
Original: I statsarkivene.


Tingbøker
 
=== Tingbøker ===
 
Innhold: Referat fra bygdetinget. Starter som regel i andre halvdel av 1600-tallet.  
Innhold: Referat fra bygdetinget. Starter som regel i andre halvdel av 1600-tallet.  
Status og medium: Originale protokollrekker ført av sorenskriverne.  
Status og medium: Originale protokollrekker ført av sorenskriverne.  
Original: I statsarkivene.  
Original: I statsarkivene.  
Andre versjoner: Mikrofilmet fram til ca. 1800. Trykte tingbøker og utdrag, se Trykte kjelder til norsk lokalhistorie. Avskrifter av noen eldre tingbøker er digitaliserte. Digitalarkivet har særlig tingbøker fra Hordaland, samt Inderøy i Nord-Trøndelag (velg kildekategorien "Rettargang og straff"). I Dokumentasjonsprosjektets database kan man søke i avskrifter fra Aker, Bragernes, Finnmark, Jæren og Dalane, Lier, Røyken og Hurum, Lister, Nordhordland, Ryfylke, Solør og Voss, og Tingbokprosjektets bibliotek har avskrifter fra Aker og Lier, Røyken og Hurum. En del tingbøker fra Finnmark er avfotografert og tilgjengelige som webbøker i Digitalarkivet (nr. 11, 36 og 149-153 på listen).


Ekstrarettsprotokoller
Andre versjoner: Mikrofilmet fram til ca. 1800. Trykte tingbøker og utdrag, se Trykte kjelder til norsk lokalhistorie. Avskrifter av noen eldre tingbøker er digitaliserte. Digitalarkivet har særlig tingbøker fra Hordaland, samt Inderøy i Nord-Trøndelag (velg kildekategorien "Rettargang og straff"). I Dokumentasjonsprosjektets database kan man søke i avskrifter fra Aker, Bragernes, Finnmark, Jæren og Dalane, Lier, Røyken og Hurum, Lister, Nordhordland, Ryfylke, Solør og Voss, og Tingbokprosjektets bibliotek har avskrifter fra Aker og Lier, Røyken og Hurum. En del tingbøker fra Finnmark er avfotografert og tilgjengelige som webbøker i Digitalarkivet.
 
 
=== Ekstrarettsprotokoller ===
 
Innhold: Åstedssaker (bl.a. eiendoms- og grensetvister, synsforretninger, takseringer) ble etterhvert utskilt fra tingbøkene og ført i en egne protokoller. Varierende når serien begynner i de forskjellige futedømmene.
Innhold: Åstedssaker (bl.a. eiendoms- og grensetvister, synsforretninger, takseringer) ble etterhvert utskilt fra tingbøkene og ført i en egne protokoller. Varierende når serien begynner i de forskjellige futedømmene.
Original: I statsarkivene.
Original: I statsarkivene.


Forliksprotokoller  
 
=== Forliksprotokoller ===
Innhold: Referater fra forlikskommisjonene, opprettet fra 1795 i byene, fra 1797 på landsbygda. Kommisjonsdistriktene var henholdsvis byer og (som oftest) prestegjeld på landet. Kommisjonene skulle mekle i private tvistemål, før det evt. kom til retten.
Innhold: Referater fra forlikskommisjonene, opprettet fra 1795 i byene, fra 1797 på landsbygda. Kommisjonsdistriktene var henholdsvis byer og (som oftest) prestegjeld på landet. Kommisjonene skulle mekle i private tvistemål, før det evt. kom til retten.
Original: Dels i statsarkivene, dels i kommunearkivene.  
Original: Dels i statsarkivene, dels i kommunearkivene.  


Norges kriminalstatistikk 1789-1799, utg. av Ferdinand Linthoe Næshagen., Politihøgskolen, Oslo 1998.
 
=== Norges kriminalstatistikk 1789-1799 ===
 
''Norges kriminalstatistikk 1789-1799'', utg. av Ferdinand Linthoe Næshagen, Politihøgskolen, Oslo 1998.
 
Innhold: Statistikk over dømte forbrytere, kategorisert på typer forbrytelser. Oversiktene er gitt dels på amtsnivå, dels for byer, fogderier og sorenskriverier, og dekker det meste av landet. Utgaven inneholder både en gjengivelse av de originale skjema og skjemaer som er korrigerte av utgiveren.
Innhold: Statistikk over dømte forbrytere, kategorisert på typer forbrytelser. Oversiktene er gitt dels på amtsnivå, dels for byer, fogderier og sorenskriverier, og dekker det meste av landet. Utgaven inneholder både en gjengivelse av de originale skjema og skjemaer som er korrigerte av utgiveren.
Status og medium: Trykt, bearbeidet og kommentert avskrift.
Status og medium: Trykt, bearbeidet og kommentert avskrift.
Original: Skjemaer m.m. i Riksarkivet, Danske Kanselli, tillegg til skapsakene.  
Original: Skjemaer m.m. i Riksarkivet, Danske Kanselli, tillegg til skapsakene.  
== Manntall og folketellinger ==


   
   
Manntall er her brukt i betydningen fullstendig fortegnelse over alle menn eller aldersgrupper av menn. Folketelling er fortegnelse over hele befolkningen i vedkommende distrikt. Summariske folketellinger oppgir bare antall personer pr. gård og/eller sogn. Nominative folketellinger oppgir personnavn.
=== Finnemanntallet 1686 ===


Manntall og folketellinger [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]
''Finnemanntallet 1686''. Red. Erik Opsahl og Harald Winge. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1990.
Manntall, her i betydningen fullstendig fortegnelse over alle menn eller aldersgrupper av menn. Folketelling er fortegnelse over hele befolkningen i vedkommende distrikt. Summariske folketellinger oppgir bare antall personer pr. gård og/eller sogn. Nominative folketellinger oppgir personnavn.


Finnemanntallet 1686. Red. Erik Opsahl og Harald Winge. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1990.
Innhold: Fyldige opplysninger om innvandrede finner i Øst-Norge. Også kvinnene er nevnt ved navn.
Innhold: Fyldige opplysninger om innvandrede finner i Øst-Norge. Også kvinnene er nevnt ved navn.
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.
Original: Riksarkivet, Danske Kansellis skapsaker.
Original: Riksarkivet, Danske Kansellis skapsaker.


Manntallene 1664-66 (Også kalt Titus Bülches manntall eller prestenes og fogdenes manntall).  
 
=== Manntallene 1664-1666 ===
 
''Manntallene 1664-66'' (Også kalt Titus Bülches manntall eller prestenes og fogdenes manntall).  
 
Innhold: Gjelder menn over 15 år/menn over 2 år. Ikke for byene og Finnmark.
Innhold: Gjelder menn over 15 år/menn over 2 år. Ikke for byene og Finnmark.
Original: Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling.  
Original: Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling.  
Andre versjoner: Mikrofilmet. En del er trykt, se Trykte kilder til norsk lokalhistorie. En del er digitalisert og søkbart i Digitalarkivet (velg kildekategorien "Folketeljingar og manntall" og underkategorien "1660".


Manntall 1701
Andre versjoner: Mikrofilmet. En del er trykt, se ''Trykte kilder til norsk lokalhistorie''. En del er digitalisert og søkbart i [[Digitalarkivet]] (velg kildekategorien Folketeljingar og manntall og underkategorien 1660).
 
 
=== Manntall 1701 ===
 
Innhold: Av samme karakter som manntallene 1664-66. Mangler for det meste av Østlandet og Sørlandet.
Innhold: Av samme karakter som manntallene 1664-66. Mangler for det meste av Østlandet og Sørlandet.
Original: Innbundne, håndskrevne protokoller i Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling.  
Original: Innbundne, håndskrevne protokoller i Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling.  
Andre versjoner: Mikrofilmet. En del er digitalisert og søkbart i Digitalarkivet (velg kildekategorien "Folketeljingar og manntall" og underkategorien "1701".


Folketellinga 1769  
Andre versjoner: Mikrofilmet. En del er digitalisert og søkbart i Digitalarkivet (velg kildekategorien Folketeljingar og manntall og underkategorien 1701).
 
 
=== Folketellinga 1769 ===
Innhold: Omfatter både byer og landdistrikter, tilnærmet fullstendig (yrkesmilitære er unntatt). Summarisk for hvert prestegjeld. Navnelister bare for Bergen festning og noen prestegjeld i Trøndelag og Nord-Norge.
Innhold: Omfatter både byer og landdistrikter, tilnærmet fullstendig (yrkesmilitære er unntatt). Summarisk for hvert prestegjeld. Navnelister bare for Bergen festning og noen prestegjeld i Trøndelag og Nord-Norge.
Original: Utfylte skjema i Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling. Noen personlister fra Nord-Norge i Statsarkivet i Trondheim.
Original: Utfylte skjema i Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling. Noen personlister fra Nord-Norge i Statsarkivet i Trondheim.
Andre versjoner: Trykt som Norges første folketelling 1769. Statistisk Sentralbyrå, NOU B 106, 1980. Den trykte versjonen har ikke med navnelister med unntak av den fra Bergen festning.


Folketellinga 1801
Andre versjoner: Trykt som ''Norges første folketelling 1769''. Statistisk Sentralbyrå, NOU B 106, 1980. Den trykte versjonen har ikke med navnelister med unntak av den fra Bergen festning.
 
 
=== Folketellinga 1801 ===
 
Innhold: Første nominative folketelling. Navn, alder, sivilstand, yrke. Omfatter byer og landdistrikter over hele landet, bare Holt i Aust-Agder mangler helt. I tillegg mangler Maridalen i Aker.
Innhold: Første nominative folketelling. Navn, alder, sivilstand, yrke. Omfatter byer og landdistrikter over hele landet, bare Holt i Aust-Agder mangler helt. I tillegg mangler Maridalen i Aker.
Original: 67 protokoller, ordnet prestegjeldsvis, i Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling.
Original: 67 protokoller, ordnet prestegjeldsvis, i Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling.
Andre versjoner: Bearbeidet og digitalisert versjon er søkbar i Digitalarkivet. Utskrift av den digitaliserte versjonen finnes på mikrokort. Statistisk behandlet i trykt utgave: Folketellinga 1801. Ny bearbeiding. NOS B 134, 1980. Denne gir statistiske oversyn ned til prestegjeldsnivå. Kart over prestegjeldene 1801.
Andre versjoner: Bearbeidet og digitalisert versjon er søkbar i Digitalarkivet. Utskrift av den digitaliserte versjonen finnes på mikrokort. Statistisk behandlet i trykt utgave: Folketellinga 1801. Ny bearbeiding. NOS B 134, 1980. Denne gir statistiske oversyn ned til prestegjeldsnivå. Kart over prestegjeldene 1801.


"Bispelistene"
Innhold: Biskopenes statistiske innberetninger om fødte og døde m.m. 1735- (seinere kalt "folkemengdens bevegelse" i Statistisk sentralbyrå m/forløpere), se nærmere omtale.


=== Bispelistene ===
Innhold: Biskopenes statistiske innberetninger om fødte og døde m.m. 1735- (seinere kalt «folkemengdens bevegelse» i Statistisk sentralbyrå m/forløpere), se nærmere omtale [[Kilder fra perioden 1814-1940#Folkemengdens bevegelse|her]].
== Skattelister ==
   
   
Skattelister gir navn på skattyterne, som først og fremst var gårdbrukere, dvs. vi får personnavn og gårdsnavn, samt skattebeløp. I hovedsak gjelder at skattelistene inntil ca. 1660 ligger i [[lensregnskapene]], etter 1660 i [[fogderegnskapene]].


Skattelister [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]
=== De eldste skattelistene (ca. 1514-1570) ===
Skattelister gir navn på skattyterne som først og fremst var gårdbrukere, dvs. vi får personnavn og gårdsnavn, samt skattebeløp. I hovedsak gjelder at skattelistene inntil ca. 1660 ligger i lensregnskapene, etter 1660 i fogderegnskapene.


De eldste skattelistene (ca. 1514-1570)
Se Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede og Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567
Se Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede og Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567


Landskatten (også kalt unionsskatt, leilendingsskatt)
 
=== Landskatten ===
 
Landskatten ble i perioder også kalt unionsskatt eller leilendingsskatt.
 
Innhold: Uregelmessig ekstraskatt fra ca. 1570, men ble hovedskatten på bønder fra ca 1620-1643, utskrevet årlig eller oftere. Egne lister over de som betalte odelsskatt (skatt av jordleieinntekter)
Innhold: Uregelmessig ekstraskatt fra ca. 1570, men ble hovedskatten på bønder fra ca 1620-1643, utskrevet årlig eller oftere. Egne lister over de som betalte odelsskatt (skatt av jordleieinntekter)
Original: I Riksarkivet, lensregnskapene.
Original: I Riksarkivet, lensregnskapene.
Andre versjoner: Lensregnskapene er overført til mikrokort.
Andre versjoner: Lensregnskapene er overført til mikrokort.
Henvisninger: Trykt katalog over lensregnskap.
Henvisninger: Trykt katalog over lensregnskap.


Kontribusjonsskatten  
 
Innhold: Samler landskatten og andre faste skatter fra og med 1644. Disse skattelistene har også med opplysninger om skyld og eiere, jf. Skattematrikkelen 1647.
=== Kontribusjonsskatten ===
Innhold: Samler landskatten og andre faste skatter fra og med 1644. Disse skattelistene har også med opplysninger om skyld og eiere, jf. [[Skattematrikkelen 1647]].
 
Original: I Riksarkivet, lensregnskapene.
Original: I Riksarkivet, lensregnskapene.
Andre versjoner: Lensregnskapene er overført til mikrokort.
Andre versjoner: Lensregnskapene er overført til mikrokort.
Henvisninger: Trykt katalog over lensregnskap.  
Henvisninger: Trykt katalog over lensregnskap.  


Koppskatten 1645  
 
=== Koppskatten 1645 ===
Innhold: Ekstraskatt. Navn på hovedperson, samt antall voksne i husholdningen.
Innhold: Ekstraskatt. Navn på hovedperson, samt antall voksne i husholdningen.
Original: I Riksarkivet, lensregnskapene.
Original: I Riksarkivet, lensregnskapene.
Andre versjoner: Lensregnskapene er overført til mikrokort.
Andre versjoner: Lensregnskapene er overført til mikrokort.
Henvisninger: Trykt katalog over lensregnskap.  
Henvisninger: Trykt katalog over lensregnskap.  


Skattematrikkelen 1647. Hovedredaktør for alle bindene: Rolf Fladby. 1. utg. Oslo : Universitetsforlaget, 1969-1978 ; 2. utg. Oslo : NLI, 1992-1995. 17 bind.  
 
=== Skattematrikkelen 1647 ===
 
''Skattematrikkelen 1647''. Hovedredaktør for alle bindene: Rolf Fladby. 1. utg. Oslo : Universitetsforlaget, 1969-1978; 2. utg. Oslo: NLI, 1992-1995. 17 bind.  
 
Innhold: Kontribusjonsskatt for 1647 eller et nærliggende år, trykt for hele landet i ett bind for hvert fylke (Troms og Finnmark i ett bind).  
Innhold: Kontribusjonsskatt for 1647 eller et nærliggende år, trykt for hele landet i ett bind for hvert fylke (Troms og Finnmark i ett bind).  
Status og medium: Trykt, redigert avskrift.
Status og medium: Trykt, redigert avskrift.
Original: I Riksarkivet, lensregnskapene.
Original: I Riksarkivet, lensregnskapene.
Andre versjoner: Lensregnskapene er overført til mikrokort.  
Andre versjoner: Lensregnskapene er overført til mikrokort.  


Kvegskatten 1657
 
=== Kvegskatten 1657 ===
 
Innhold: Ekstraskatt. Navn på oppsitter og antall hester, kyr, sauer m.m.
Innhold: Ekstraskatt. Navn på oppsitter og antall hester, kyr, sauer m.m.
Original: I Riksarkivet, lensregnskapene.
Original: I Riksarkivet, lensregnskapene.
Andre versjoner: Lensregnskapene er overført til mikrokort.  
Andre versjoner: Lensregnskapene er overført til mikrokort.  
Henvisninger: Trykt katalog over lensregnskap.
Henvisninger: Trykt katalog over lensregnskap.


Leilendingsskatten  
 
=== Leilendingsskatten ===
Innhold: Skatt på gårdbrukerne for den jorda de sjøl bruker (enten de er leilendinger eller sjøleiere). Årlig fra 1661.
Innhold: Skatt på gårdbrukerne for den jorda de sjøl bruker (enten de er leilendinger eller sjøleiere). Årlig fra 1661.
Original: I Riksarkivet, fogderegnskapene. For noen futedømmer ligger den i amtsstueregnskapene til slutten av 1660-årene.
Original: I Riksarkivet, fogderegnskapene. For noen futedømmer ligger den i amtsstueregnskapene til slutten av 1660-årene.


Skoskatten 1711
 
=== Skoskatten 1711 ===
 
Innhold: Ekstraskatt. Navn på hovedpersonen, antall personer i husholdningen, unntatt spebarn, fattige o.a.
Innhold: Ekstraskatt. Navn på hovedpersonen, antall personer i husholdningen, unntatt spebarn, fattige o.a.
Original: I Riksarkivet, fogderegnskapene.  
Original: I Riksarkivet, fogderegnskapene.  


Ekstraskatten 1762  
 
=== Ekstraskatten 1762 ===
Innhold: Fortegnelse over alle personer over 12 år. Fortsetter til 1772, men fyldigst for de første årene.
Innhold: Fortegnelse over alle personer over 12 år. Fortsetter til 1772, men fyldigst for de første årene.
Original: I Riksarkivet, fogderegnskapene. For noen fogderier og Stavanger by i Rentekammerets realistisk ordnede avdeling (skattevesen).
Original: I Riksarkivet, fogderegnskapene. For noen fogderier og Stavanger by i Rentekammerets realistisk ordnede avdeling (skattevesen).
Andre versjoner: Mikrofilm.
Andre versjoner: Mikrofilm.


Forskjellige skatter i byene
 
=== Forskjellige skatter i byene ===
 
Innhold: En rekke skatter fra 1600- og 1700-tallet, derunder byskatt, konsumpsjonsskatt, folkeskatt, kopp- og kvegskatt m.m.
Innhold: En rekke skatter fra 1600- og 1700-tallet, derunder byskatt, konsumpsjonsskatt, folkeskatt, kopp- og kvegskatt m.m.
Original: I Riksarkivet, byregnskaper, noe også i Rentekammerets realistisk ordnede avdeling (skattevesen).
Original: I Riksarkivet, byregnskaper, noe også i Rentekammerets realistisk ordnede avdeling (skattevesen).
Andre versjoner: Mikrofilm.
Andre versjoner: Mikrofilm.


    
    


Jordebøker, matrikler og regnskaper [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]
== Jordebøker, matrikler og regnskaper ==
 
   
   
Jordebøker er fortegnelser over fast eiendom og rettigheter knyttet til denne, først og fremst landskyld/forventet leieinntekt.
«Jordebøker» er fortegnelser over fast eiendom og rettigheter knyttet til denne, først og fremst landskyld/forventet leieinntekt. «Matrikkel» blir her brukt om offentlige register over grunneiendom, med opplysninger om f.eks. gardens og brukets navn, eier eller bruker og matrikkelskyld.
Matrikkel blir her brukt om offentlige register over grunneiendom, med opplysninger om f.eks. gardens og brukets navn, eier eller bruker og matrikkelskyld.
 
 
=== Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede ===


Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede. I-V. Kra.-Oslo, 1887-1972.  
''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede''. I-V. Kra.-Oslo, 1887-1972.  
Innhold: Regnskaper med skattyternes navn, bl.a. over tiendpengeskatten ca 1520 fra Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge i bd. II og III, gjengjerden fra Østlandet 1514 i bd. I og 1528 i bd. IV. Forøvrig jordebøker og mindre slotts- og lensregnskaper.
Innhold: Regnskaper med skattyternes navn, bl.a. over tiendpengeskatten ca 1520 fra Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge i bd. II og III, gjengjerden fra Østlandet 1514 i bd. I og 1528 i bd. IV. Forøvrig jordebøker og mindre slotts- og lensregnskaper.
Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.
Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.
Veiledere, Administratorer
9 136

redigeringer