Bibliografi:Kilder fra perioden 1537-1814: Forskjell mellom sideversjoner

Redigering
(Redigering)
(Redigering)
Linje 408: Linje 408:
Andre versjoner: Mikrokort; henv. Mikromedia, postboks 2977, 0608 Oslo. Tlf. 22 67 13 80.
Andre versjoner: Mikrokort; henv. Mikromedia, postboks 2977, 0608 Oslo. Tlf. 22 67 13 80.


Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567. Bd. I-VI. Riksarkivet, 1937-1943.  
 
=== Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567 ===
 
''Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567''. Bd. I-VI. Riksarkivet, 1937-1943.  
 
Innhold: Bd. I-II dekker Akershus len, bd. III-V Bergenhus len, bd. VI Trondheims len. Foruten slotts- og tollregnskaper o.l.; også skatte- og bygselregnskaper med gårdsnavn og eiendomsoppgaver.
Innhold: Bd. I-II dekker Akershus len, bd. III-V Bergenhus len, bd. VI Trondheims len. Foruten slotts- og tollregnskaper o.l.; også skatte- og bygselregnskaper med gårdsnavn og eiendomsoppgaver.
Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.
Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.
Original: Riksarkivet.  
Original: Riksarkivet.  


Oslo og Hamar bispedømes jordebok 1574-1577. (Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen. Bd. I.) Utg. for Kjeldeskriftfondet ved Sigurd Kolsrud, 1929.  
 
=== Oslo og Hamar bispedømes jordebok 1574-1577 ===
 
''Oslo og Hamar bispedømes jordebok 1574-1577''. (Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen. Bd. I.) Utg. for Kjeldeskriftfondet ved Sigurd Kolsrud, 1929.  
 
Innhold: Fortegnelse over lokalkirkenes og presteembetenes jordegods for hele Østlandet.
Innhold: Fortegnelse over lokalkirkenes og presteembetenes jordegods for hele Østlandet.
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.
Original: Statsarkivet i Oslo, Oslo bispearkiv.
Original: Statsarkivet i Oslo, Oslo bispearkiv.
Andre versjoner: Digitalarkivet har lagt ut Oslo og Hamar bispedømes jordebok 1574-1577 som avfotografering.
Andre versjoner: Digitalarkivet har lagt ut Oslo og Hamar bispedømes jordebok 1574-1577 som avfotografering.


Trondhjems Reformats 1589 (i Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen. Bd. II.) Red. Anne-Marit Hamre. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1983.
 
=== Trondhjems Reformats 1589 ===
 
''Trondhjems Reformats 1589'' (i Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen. Bd. II.) Red. Anne-Marit Hamre. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1983.
 
Innhold: Oversikt over prestegjeldene i Møre og Romsdal, Trøndelag, Nord-Norge, Jämtland og Härjedalen, med summariske beskrivelser av sogneinndeling, prestegårder, kirkens og prestebordets jordegods (ikke fortegnelser over enkeltgårder/gårdparter) og andre inntekter og andre opplysninger.
Innhold: Oversikt over prestegjeldene i Møre og Romsdal, Trøndelag, Nord-Norge, Jämtland og Härjedalen, med summariske beskrivelser av sogneinndeling, prestegårder, kirkens og prestebordets jordegods (ikke fortegnelser over enkeltgårder/gårdparter) og andre inntekter og andre opplysninger.
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.
Original: Riksarkivet, Danske Kansellis skapsaker.
Original: Riksarkivet, Danske Kansellis skapsaker.


Oslo domkapittels jordebok 1595 (i Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen. Bd. II.) Red. Anne-Marit Hamre. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1983.
 
=== Oslo domkapittels jordebok 1595 ===
 
''Oslo domkapittels jordebok 1595'' (i Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen. Bd. II.) Red. Anne-Marit Hamre. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1983.
 
Innhold: Fortegnelse over gårder og gårdparter som lå til biskop og domkapittel (geistligheten ved domkirken) i Oslo. Godset lå spredt over store deler av Østlandet og Båhuslen.
Innhold: Fortegnelse over gårder og gårdparter som lå til biskop og domkapittel (geistligheten ved domkirken) i Oslo. Godset lå spredt over store deler av Østlandet og Båhuslen.
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.
Original: Riksarkivet, Stattholderarkivet.
Original: Riksarkivet, Stattholderarkivet.


Grågås. Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca. 1620. Red. Kåre O. Hodne. Agder historielag, 1986.
 
=== Grågås. Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca. 1620 ===
 
''Grågås. Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca. 1620''. Red. Kåre O. Hodne. Agder historielag, 1986.
 
Innhold: Fortegnelse over gårder og gårdparter som lå til biskop og domkapittel (geistligheten ved domkirken) i Stavanger og til lokalkirker og presteembeter i stiftet. Stavanger stift omfattet Rogaland, Agder, Hallingdal og Valdres.  
Innhold: Fortegnelse over gårder og gårdparter som lå til biskop og domkapittel (geistligheten ved domkirken) i Stavanger og til lokalkirker og presteembeter i stiftet. Stavanger stift omfattet Rogaland, Agder, Hallingdal og Valdres.  
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.
Original: Statsarkivet i Kristiansand, bispearkivet.
Original: Statsarkivet i Kristiansand, bispearkivet.


Kronens jordebøker ca. 1570-1660
 
=== Kronens jordebøker ca. 1570-1660 ===
 
Innhold: Jordebøker over landskyld av krongodset og de faste jordebokskattene av både krongods og annet gods.
Innhold: Jordebøker over landskyld av krongodset og de faste jordebokskattene av både krongods og annet gods.
Original: I Riksarkivet, lensregnskapene.
Original: I Riksarkivet, lensregnskapene.
Andre versjoner: Lensregnskapene er overført til mikrokort.
Andre versjoner: Lensregnskapene er overført til mikrokort.
Henvisninger: Trykt katalog over lensregnskap. Jf. Tore Vigerusts fortegnelse over jordebøker fram til ca. 1660.
Henvisninger: Trykt katalog over lensregnskap. Jf. Tore Vigerusts fortegnelse over jordebøker fram til ca. 1660.


Odelsjordebøker 1615
 
Innhold: Den eldste oversikten over bondegods. Odelsjordebøker er en fortegnelse over privat jordegods med unntak adelsgods. De utgjorde grunnlag for utlikning av odels- og rosstjenesteskatt (skatt på landskyldinntekter). I disse jordebøkene er godset vanligvis samlet under de enkelte jordegodsbesitteres navn.
=== Odelsjordebøker 1615 ===
 
Innhold: Den eldste oversikten over bondegods. Odelsjordebøker er en fortegnelse over privat jordegods med unntak av adelsgods. De utgjorde grunnlag for utlikning av odels- og rosstjenesteskatt (skatt på landskyldinntekter). I disse jordebøkene er godset vanligvis samlet under de enkelte jordegodsbesitteres navn.
 
Original: Riksarkivet, Danske Kansellis skapsaker.
Original: Riksarkivet, Danske Kansellis skapsaker.
Andre versjoner: Mikrofilm.
Andre versjoner: Mikrofilm.


Odels- og adelsjordebøker 1624-1626  
 
=== Odels- og adelsjordebøker 1624-1626 ===
Innhold: Fortegnelser over jordegods i privat eie, henholdsvis ikke-adelig og adelig, oppført under de enkelte jordegodsbesitteres navn.
Innhold: Fortegnelser over jordegods i privat eie, henholdsvis ikke-adelig og adelig, oppført under de enkelte jordegodsbesitteres navn.
Original: Riksarkivet, Stattholderarkivet.
Original: Riksarkivet, Stattholderarkivet.
Andre versjoner: Mikrofilm.
Andre versjoner: Mikrofilm.
Henvisninger: Trykt katalog over stattholderarkivet (Riksarkivet 1963).
Henvisninger: Trykt katalog over stattholderarkivet (Riksarkivet 1963).


Skattematrikkelen 1647 [Til omtale]


Landkommisjonens jordebøker 1661  
=== [[Skattematrikkelen 1647]] ===
 
 
=== Landkommisjonens jordebøker 1661 ===
Innhold: De alminnelige jordebøkene for hvert lagdømme gir for hver gård opplysninger om eierforhold, bruker, landskyld og skatt og i mange tilfeller opplysninger om tilliggende herligheter som skog, kvern, husmannsplasser m.m. For Kristiania lagdømme finnes opplysninger om utsæd, avling og husdyrhold.  
Innhold: De alminnelige jordebøkene for hvert lagdømme gir for hver gård opplysninger om eierforhold, bruker, landskyld og skatt og i mange tilfeller opplysninger om tilliggende herligheter som skog, kvern, husmannsplasser m.m. For Kristiania lagdømme finnes opplysninger om utsæd, avling og husdyrhold.  
Original: Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling (nærmere omtale).  
Original: Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling (nærmere omtale).  
Andre versjoner: Mikrokort, ordnet fogderivis etter nåværende fylkesinndeling.  
Andre versjoner: Mikrokort, ordnet fogderivis etter nåværende fylkesinndeling.  
Henvisninger: Fellesregister for matriklene 1661, 1665 og 1723, ett bind for hvert fylke hvor gårdene er oppført alfabetisk fogderivis med henvisning til protokoll og side. Også på mikrokort. Jf. artikler i Arkivmagasinet 2/1987 og 3/1988.
Henvisninger: Fellesregister for matriklene 1661, 1665 og 1723, ett bind for hvert fylke hvor gårdene er oppført alfabetisk fogderivis med henvisning til protokoll og side. Også på mikrokort. Jf. artikler i Arkivmagasinet 2/1987 og 3/1988.


Matrikkelen etter reskript av 1665
 
=== Matrikkelen etter reskript av 1665 ===
 
Innhold: Protokollene ført fogderivis. Ulike lokale dateringer av protokollene fra 1665-1670. Opplysninger for hver gård om eierforhold, bruker, landskyld og skatt, utsæd, avling og husdyrhold, tilliggende herligheter som skog, kvern, husmannsplasser m.m.  
Innhold: Protokollene ført fogderivis. Ulike lokale dateringer av protokollene fra 1665-1670. Opplysninger for hver gård om eierforhold, bruker, landskyld og skatt, utsæd, avling og husdyrhold, tilliggende herligheter som skog, kvern, husmannsplasser m.m.  
Original: Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling (nærmere omtale).  
Original: Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling (nærmere omtale).  
Andre versjoner: Mikrokort, ordnet fogderivis etter nåværende fylkesinndeling.  
Andre versjoner: Mikrokort, ordnet fogderivis etter nåværende fylkesinndeling.  
Henvisninger: Fellesregister for matriklene 1661, 1665 og 1723, ett bind for hvert fylke hvor gårdene er oppført alfabetisk fogderivis med henvisning til protokoll og side. Også på mikrokort. Jf. artikler i Arkivmagasinet 2/1987 og 3/1988.  
Henvisninger: Fellesregister for matriklene 1661, 1665 og 1723, ett bind for hvert fylke hvor gårdene er oppført alfabetisk fogderivis med henvisning til protokoll og side. Også på mikrokort. Jf. artikler i Arkivmagasinet 2/1987 og 3/1988.  


Matrikkelframlegg 1723
 
=== Matrikkelframlegg 1723 ===
 
Innhold: To typer protokoller ført fogderivis. Eksaminasjonsprotokollen opplyser eiers navn, husmannsplasser, skog og seter, kvern og fiskeri, beliggenhet, utsæd, avling og husdyrhold, gammel og ny skyld. Matrikkelprotokollen har med oppsitterens navn samt en rekke skattetekniske opplysninger.
Innhold: To typer protokoller ført fogderivis. Eksaminasjonsprotokollen opplyser eiers navn, husmannsplasser, skog og seter, kvern og fiskeri, beliggenhet, utsæd, avling og husdyrhold, gammel og ny skyld. Matrikkelprotokollen har med oppsitterens navn samt en rekke skattetekniske opplysninger.
Original: Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling (nærmere omtale).  
Original: Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling (nærmere omtale).  
Andre versjoner: Mikrokort, ordnet fogderivis etter nåværende fylkesinndeling.  
Andre versjoner: Mikrokort, ordnet fogderivis etter nåværende fylkesinndeling.  
Henvisninger: Fellesregister for matriklene 1661, 1665 og 1723, ett bind for hvert fylke hvor gårdene er oppført alfabetisk fogderivis med henvisning til protokoll og side. Også på mikrokort. Jf. artikler i Arkivmagasinet 2/1987 og 3/1988.  
Henvisninger: Fellesregister for matriklene 1661, 1665 og 1723, ett bind for hvert fylke hvor gårdene er oppført alfabetisk fogderivis med henvisning til protokoll og side. Også på mikrokort. Jf. artikler i Arkivmagasinet 2/1987 og 3/1988.  


Jordavgiften 1802  
 
=== Jordavgiften 1802 ===
Innhold: Verdiansettelse av alle eiendommer på landet, unntatt i Finnmark. Flere protokollrekker, hvorav deliberasjonsprotokollene kan inneholde opplysninger om utsæd, krøtter og plasser.
Innhold: Verdiansettelse av alle eiendommer på landet, unntatt i Finnmark. Flere protokollrekker, hvorav deliberasjonsprotokollene kan inneholde opplysninger om utsæd, krøtter og plasser.
Original: Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling (nærmere omtale).  
 
Original: Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling.  
 
Henvisninger: Artikkel i Arkivmagasinet 3/1988.
Henvisninger: Artikkel i Arkivmagasinet 3/1988.


   
   


Pantebøker og panteregistre [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]
 
== Tinglysingsmateriale ==
Pantebøker og panteregistre
 
=== Pantebøker og panteregistre ===
Innhold: Fra begynnelsen av 1700-tallet, noen litt tidligere. Inneholder alle tinglyste dokumenter og heftelser vedr. fast eiendom, ført av sorenskriverne. Panteregisteret (realregisteret) ble ført for hver eiendom med henvisninger til dokumentene som er innført i panteboka. Pantebok/panteregister ble avløst av Grunnboka fra 1935.
Innhold: Fra begynnelsen av 1700-tallet, noen litt tidligere. Inneholder alle tinglyste dokumenter og heftelser vedr. fast eiendom, ført av sorenskriverne. Panteregisteret (realregisteret) ble ført for hver eiendom med henvisninger til dokumentene som er innført i panteboka. Pantebok/panteregister ble avløst av Grunnboka fra 1935.
Original: I statsarkivene.
Original: I statsarkivene.
Andre versjoner: Mikrofilmet til ca 1850; for Bergen statsarkivdistrikt til 1934.
 
Andre versjoner: Mikrofilmet til ca 1850; for Bergen statsarkivdistrikt til 1934.Skannede versjoner på [[Digitalarkivet]].


   
   


Skiftemateriale [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]
 
== Skiftemateriale ==
Skifteprotokoller
 
 
 
=== Skifteprotokoller ===
 
 
Innhold: Detaljert referat fra offentlige skifter, ført av sorenskriverne. Begynner ca. 1660-1700.  
Innhold: Detaljert referat fra offentlige skifter, ført av sorenskriverne. Begynner ca. 1660-1700.  
Original: I statsarkivene.  
Original: I statsarkivene.  
Andre versjoner: Mikrofilmet fram til ca. 1850-1870.  
Andre versjoner: Mikrofilmet fram til ca. 1850-1870.  
Henvisninger: Kortregister på gård, med navn på avdøde, arvinger, boets status og ev. andre opplysninger; tilgjengelig ved de respektive statsarkivene. En del skifteregister er digitaliserte og tilgjengelige i Digitalarkivet (velg kildekategorien "Skifte").
 
Henvisninger: Kortregister på gård, med navn på avdøde, arvinger, boets status og ev. andre opplysninger; tilgjengelig ved de respektive statsarkivene. En del skifteregister er digitaliserte og tilgjengelige i [[Digitalarkivet]] (velg kildekategorien Skifte).


   
   


Branntakster [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]
 
== Branntakster ==
   
   
Branntakster (jf. branntakster etter 1814)
Innhold: Bygningsbeskrivelser og takseringer i forbindelse med brannforsikring.  
Innhold: Bygningsbeskrivelser og takseringer i forbindelse med brannforsikring.  
Original: I Riksarkivet (Kommersekollegiet ca. 1767-1816) og i statsarkivene (brannkassearkiv og lensmannsarkiv) de aller første fra ca. 1750, med store variasjoner i tidsrom som dekkes i de forskjellige distriktene.
Original: I Riksarkivet (Kommersekollegiet ca. 1767-1816) og i statsarkivene (brannkassearkiv og lensmannsarkiv) de aller første fra ca. 1750, med store variasjoner i tidsrom som dekkes i de forskjellige distriktene.
Henvisninger: En del registre til branntakstprotokoller er digitaliserte og finnes pi Digitalarkivet (velg kildekaegorien "Branntakstprotokollar". Henvisninger: Oslo byarkivs faktaark om branntakster.  
Henvisninger: En del registre til branntakstprotokoller er digitaliserte og finnes pi Digitalarkivet (velg kildekaegorien "Branntakstprotokollar". Henvisninger: Oslo byarkivs faktaark om branntakster.  


   
   


Kirkebøker og annet kirkelig og geistlig arkivmateriale, derunder skolevesen [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]
 
== Kirke og skole ==
 
 
 
=== Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574-1597 ===
   
   
Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574-1597. Utg. av Yngvar Nielsen, Kristiania 1885. Faksimileutgave ved C.Zakariasson, Uddevalla 1981.
''Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574-1597''. Utg. av Yngvar Nielsen, Kristiania 1885. Faksimileutgave ved C.Zakariasson, Uddevalla 1981.
 
Innhold: Vistitasinnberetninger m.m. av Jens Nielssøn, biskop i Oslo. Fra hele Østlandet og Båhuslen (Oslo og Hamar stift), men mest fyldig fra Båhuslen og dagens norske fylker Østfold, Vestfold, Telemark, Hadeland, Hedmark og Akershus.
Innhold: Vistitasinnberetninger m.m. av Jens Nielssøn, biskop i Oslo. Fra hele Østlandet og Båhuslen (Oslo og Hamar stift), men mest fyldig fra Båhuslen og dagens norske fylker Østfold, Vestfold, Telemark, Hadeland, Hedmark og Akershus.
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.
Original: Statsarkivet i Oslo (Bispearkivet) o.fl. samlinger.
Original: Statsarkivet i Oslo (Bispearkivet) o.fl. samlinger.


Biskop Nils Glostrups Visitatser i Oslo og Hamar Stifter 1617-1637. Utg. av Ludvig Daae og H.J. Huitfeldt-Kaas, Det Norske Historiske Kildeskriftfond, Christiania 1895.
 
=== Biskop Nils Glostrups Visitatser i Oslo og Hamar Stifter 1617-1637 ===
''Biskop Nils Glostrups Visitatser i Oslo og Hamar Stifter 1617-1637''. Utg. av Ludvig Daae og H.J. Huitfeldt-Kaas, Det Norske Historiske Kildeskriftfond, Christiania 1895.
 
Innhold: Vistitasberetninger fra hele Østlandet og Båhuslen (Oslo og Hamar stift).
Innhold: Vistitasberetninger fra hele Østlandet og Båhuslen (Oslo og Hamar stift).
Original: Statsarkivet i Oslo (Bispearkivet).  
Original: Statsarkivet i Oslo (Bispearkivet).  


Andre visitasinnberetninger
 
=== Andre visitasinnberetninger ===
 
Innhold: Rapporter fra proste- og bispevisitaser. Opplysninger på prestegjeld- og sognenivå om kirkelige forhold, sedelighetstilstand, skolevesen etc.  
Innhold: Rapporter fra proste- og bispevisitaser. Opplysninger på prestegjeld- og sognenivå om kirkelige forhold, sedelighetstilstand, skolevesen etc.  
Original: Statsarkivene, bispe- og prostearkiver. Noe fra 1737-1775 i Riksarkivet, Generalkirkeinspeksjonskollegiet arkiv 1737-1775
Original: Statsarkivene, bispe- og prostearkiver. Noe fra 1737-1775 i Riksarkivet, Generalkirkeinspeksjonskollegiet arkiv 1737-1775


Domkapitelprotokoller
 
=== Domkapitelprotokoller ===
 
Innhold: Forhandlingsprotokoller, dombøker m.m. fra domkapitlene (= kollegium av geistlige ved en domkirke). Domkapitlene utgjorde bl.a. en domstol (kapitel- eller tamperretten) som dømte i ekteskaps- og sedelighetssaker og saker angående geistlige embetsforsømmelser etc.
Innhold: Forhandlingsprotokoller, dombøker m.m. fra domkapitlene (= kollegium av geistlige ved en domkirke). Domkapitlene utgjorde bl.a. en domstol (kapitel- eller tamperretten) som dømte i ekteskaps- og sedelighetssaker og saker angående geistlige embetsforsømmelser etc.
Status og medium: De eldste domkapittelprotokollene foreligger i trykte, kommenterte avskrifter:
Status og medium: De eldste domkapittelprotokollene foreligger i trykte, kommenterte avskrifter:
- Stavanger Domkapitels Protokol 1571-1630. Utg. av Andreas Brandrud, Christiania 1901.
*''Stavanger Domkapitels Protokol 1571-1630''. Utg. av Andreas Brandrud, Christiania 1901.
- Bergens domkapitels forhandlingsprotokoll 1605-1624. Utg. av Bjørn Zachariassen. Universitetsforlaget 1961.
*''Bergens domkapitels forhandlingsprotokoll 1605-1624''. Utg. av Bjørn Zachariassen. Universitetsforlaget 1961.
- Oslo kapitels kopibog 1606-1618 og Oslo kapitels forhandlinger 1609-1616. Utg. av Oluf Kolsrud. Kristiania-Oslo 1912-1949.
*''Oslo kapitels kopibog 1606-1618 og Oslo kapitels forhandlinger 1609-1616''. Utg. av Oluf Kolsrud. Kristiania-Oslo 1912-1949.
 
Original: I statsarkivene (bispearkivene).
Original: I statsarkivene (bispearkivene).


Kirke- og klokkerbøker
 
=== Kirke- og klokkerbøker ===
 
Innhold: Kirkebøker (ministerialbøker) er sokneprestens fortegnelse over døpte, konfirmerte, viede, begravde m.m. Klokkerbøkene er duplikater av kirkebøkene, førte av klokkeren.
Innhold: Kirkebøker (ministerialbøker) er sokneprestens fortegnelse over døpte, konfirmerte, viede, begravde m.m. Klokkerbøkene er duplikater av kirkebøkene, førte av klokkeren.
Original: I statsarkivene.
Original: I statsarkivene.
Andre versjoner: Mikrofilmet fram til ca. 1920/30. Arkivverket gjennomfører for tiden et prosjekt der mikrofilmene av kirkebøkene scannes og gjøres tilgjengelige på internett. Mye kirkebokmateriale er også digitalisert og finnes tilgjengelig i Digitalarkivet (velg kildekategorien "Kyrkjebøker").


Prestearkivene  
Andre versjoner: Mikrofilmet fram til ca. 1920/30. Arkivverket gjennomfører for tiden et prosjekt der mikrofilmene av kirkebøkene skannes og gjøres tilgjengelige på Internett. Mye kirkebokmateriale er også digitalisert og finnes tilgjengelig i [[Digitalarkivet]] (velg kildekategorien "Kyrkjebøker").
 
 
=== Prestearkivene ===
Innhold: Kallsbøker, prestebordsgodset, skole- og fattigstell fra første halvpart av 1800- og evt. 1700-tallet; attester.
Innhold: Kallsbøker, prestebordsgodset, skole- og fattigstell fra første halvpart av 1800- og evt. 1700-tallet; attester.
Original: I statsarkivene. NB! Kallsbøkene er ofte ikke avlevert, men befinner seg fremdeles hos soknepresten.
Original: I statsarkivene. NB! Kallsbøkene er ofte ikke avlevert, men befinner seg fremdeles hos soknepresten.


Bispearkivene  
 
=== Bispearkivene ===
Innhold: Bl.a. tilsettingssaker, innberetninger fra prestene om fødte og døde, om kirker og menigheter, om skole- og fattigstell; ekteskapssaker.
Innhold: Bl.a. tilsettingssaker, innberetninger fra prestene om fødte og døde, om kirker og menigheter, om skole- og fattigstell; ekteskapssaker.
Original: I statsarkivene.
Original: I statsarkivene.


Stiftsdireksjonsarkivene
 
=== Stiftsdireksjonsarkivene ===
 
Innhold: Stiftsdireksjonen bestod av biskopen og stiftamtmannen. Arkivene inneholder mye som angår kirkene, kirkegodset, prestegårder og skolevesen. Det er noe uklare grenser for hvilke saker som gjenfinnes i stiftsdireksjonens, biskopens og stiftamtmannens arkiver.
Innhold: Stiftsdireksjonen bestod av biskopen og stiftamtmannen. Arkivene inneholder mye som angår kirkene, kirkegodset, prestegårder og skolevesen. Det er noe uklare grenser for hvilke saker som gjenfinnes i stiftsdireksjonens, biskopens og stiftamtmannens arkiver.
Original: I statsarkivene.
Original: I statsarkivene.


Misjonskollegiets arkiv  
 
=== Misjonskollegiets arkiv ===
Innhold: Saker angående misjon og kirkestell i Nord-Norge 1688-1811, bl.a. finnmarkske kirkeregnskaper 1761-1811.
Innhold: Saker angående misjon og kirkestell i Nord-Norge 1688-1811, bl.a. finnmarkske kirkeregnskaper 1761-1811.
Original: Riksarkivet, Misjonskollegiet.
Original: Riksarkivet, Misjonskollegiet.




Spørreskjema om skolene 1738-1828
=== Spørreskjema om skolene 1738-1828 ===
 
Innhold: Svar fra prestene på overordnede myndigheters spørsmål om det lokale skolestellet. Finnes for åra 1738, 1739, 1805, 1815, 1818 og 1828. Mest bevart fra Akershus stift.
Innhold: Svar fra prestene på overordnede myndigheters spørsmål om det lokale skolestellet. Finnes for åra 1738, 1739, 1805, 1815, 1818 og 1828. Mest bevart fra Akershus stift.
Original: Statsarkivene: bispearkivene og stiftsdireksjonsarkivene. Riksarkivet: Danske kanselli, skapsakene; Kirkedept. ktr. A.
Original: Statsarkivene: bispearkivene og stiftsdireksjonsarkivene. Riksarkivet: Danske kanselli, skapsakene; Kirkedept. ktr. A.
Henvisninger: Tveit, Knut: Allmugeskolen på Austlandsbygdene 1730-1830, Universitetsforlaget 1990. Fyldig omtale med gjengivelse av skjema og detaljerte kildehenvisninger under lokal skolehistorie.
 
Henvisninger: Tveit, Knut: ''Allmugeskolen på Austlandsbygdene 1730-1830'', Universitetsforlaget 1990.  


   
   


Militær- og mønstringsvesen [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]
 
== Militær- og mønstringsvesen ==
   
   
Militære forordninger, se Rosenstand Goiske


Militære ruller før 1818
=== Militære ruller før 1818 ===
 
Innhold: Navnelister over personell i militære avdelinger eller over personer som kan bli utskrevet til slike avdelinger, med varierende opplysninger i tillegg til navnet.
Innhold: Navnelister over personell i militære avdelinger eller over personer som kan bli utskrevet til slike avdelinger, med varierende opplysninger i tillegg til navnet.
Original: Riksarkivet - Kommanderende general, diverse militære avdelinger og andre enheter på Østlandet, Stattholderarkivet, diverse regnskapsserier i Rentekammeret. Statsarkivene - militære avdelinger i de respektive distriktene (for Oslo og Kongsberg, se Riksarkivet), noe materiale også i amts-, fogde- og prestearkiver.
Original: Riksarkivet - Kommanderende general, diverse militære avdelinger og andre enheter på Østlandet, Stattholderarkivet, diverse regnskapsserier i Rentekammeret. Statsarkivene - militære avdelinger i de respektive distriktene (for Oslo og Kongsberg, se Riksarkivet), noe materiale også i amts-, fogde- og prestearkiver.
Henvisninger: Orientering i Arkivmagasinet nr. 1 og 2 1988.  
Henvisninger: Orientering i Arkivmagasinet nr. 1 og 2 1988.  


Generalstabens krigsarkiv
 
=== Generalstabens krigsarkiv ===
 
Innhold: Materiale fra mange arkiver samlet i Generalstabens krigshistoriske avdeling. Angår perioden ca. 1700-1920. Bl.a. mye om eksersersplasser, telthus, sjefsgårder, rester etter kompani- og regimentsarkiver 1808-1814 m.m..
Innhold: Materiale fra mange arkiver samlet i Generalstabens krigshistoriske avdeling. Angår perioden ca. 1700-1920. Bl.a. mye om eksersersplasser, telthus, sjefsgårder, rester etter kompani- og regimentsarkiver 1808-1814 m.m..
Original: Riksarkivet, Generalstabens arkiv.
Original: Riksarkivet, Generalstabens arkiv.


Kommanderende general
 
=== Kommanderende general ===
 
Innhold: Materiale om alle sider ved det landmilitære forsvaret ca. 1700-1814. Av særlig interesse for lokalhistorikere kan nevnes militære ruller, materiale om legdsinndeling, festninger, telthus og magasinvesen, sjefsgarder, øvelsesplasser, Den store nordiske krig 1701-1720, norske tropper i Danmark 1740-åra og utkommanderingen til Holstein 1758-1762, Tyttebærkrigen 1788, krigen mot Sverige 1808.
Innhold: Materiale om alle sider ved det landmilitære forsvaret ca. 1700-1814. Av særlig interesse for lokalhistorikere kan nevnes militære ruller, materiale om legdsinndeling, festninger, telthus og magasinvesen, sjefsgarder, øvelsesplasser, Den store nordiske krig 1701-1720, norske tropper i Danmark 1740-åra og utkommanderingen til Holstein 1758-1762, Tyttebærkrigen 1788, krigen mot Sverige 1808.
Original: Riksarkivet, Kommanderende general I og Generalitets- og kommissariatskollegiet m.m. 1767-1814.
Original: Riksarkivet, Kommanderende general I og Generalitets- og kommissariatskollegiet m.m. 1767-1814.


== Beskrivelse av grensestrøkene i Trøndelag og Nord-Norge 1742-1745 ==
   
   
''Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745''
*I Utgitt av K. Nissen og I. Kvamen, Oslo 1962. Opptrykk, Oslo 1991.
*II Utgitt av J. Qvigstad og K.B. Wiklund, Oslo 1929. Opptrykk, Oslo 1991.
*III Utgitt av L.I. Hansen og T. Schmidt, Oslo 1985


Beskrivelse av grensestrøkene i Trøndelag og Nord-Norge 1742-1745 [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]
Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745
I Utgitt av K. Nissen og I. Kvamen, Oslo 1962. Opptrykk, Oslo 1991.
II Utgitt av J. Qvigstad og K.B. Wiklund, Oslo 1929. Opptrykk, Oslo 1991.
III Utgitt av L.I. Hansen og T. Schmidt, Oslo 1985
Innhold: Fortberedende undersøkelser i forbindelse med grenseforhandlinger mellom Danmark-Norge og Sverige. Om bosetning, næringsliv og handel, ulike etniske gruppers levevis og næringsformer m.m. i grensestrøkene i Trøndelag og Nord-Norge.
Innhold: Fortberedende undersøkelser i forbindelse med grenseforhandlinger mellom Danmark-Norge og Sverige. Om bosetning, næringsliv og handel, ulike etniske gruppers levevis og næringsformer m.m. i grensestrøkene i Trøndelag og Nord-Norge.
Status og medium: Trykte, redigerte og kommenterte avskrifter  
Status og medium: Trykte, redigerte og kommenterte avskrifter  
Original: Riksarkivet, grensearkivet i Danske kanselli.
Original: Riksarkivet, grensearkivet i Danske kanselli.


    
    


Diplomer, annet brevmateriale, dagbøker o.l. [ tilbake til innholdsfortegnelsen ]
 
== Diplomer ==
 
   
   
Utrykte diplomer
 
=== Utrykte diplomer ===
 
Innhold: Offentlige og private brev og rettsstiftende dokumenter, bl.a. eiendomsdokumenter og andre økonomiske og juridisk bindende avtaler, rettsreferater, oppgang av gårdgrenser.  
Innhold: Offentlige og private brev og rettsstiftende dokumenter, bl.a. eiendomsdokumenter og andre økonomiske og juridisk bindende avtaler, rettsreferater, oppgang av gårdgrenser.  
Original: De fleste i Riksarkivet, en del i privat eie og i biblioteker, museer og lokalsamlinger.
Original: De fleste i Riksarkivet, en del i privat eie og i biblioteker, museer og lokalsamlinger.
Status og medium: De fleste av Riksarkivets diplomer før ca. 1570 er trykt, jf. Diplomatarium Norvegicum. For tiden 1570-1670 har institusjonen ca. 5000 utrykte originale diplomer. Riksarkivet har dessuten avskrift av en del diplomer og «gardsbrev» i privat eie fra 1600- og 1700-tallet. Kjeldeskriftavdelingens diplomavskrifter.
Status og medium: De fleste av Riksarkivets diplomer før ca. 1570 er trykt, jf. Diplomatarium Norvegicum. For tiden 1570-1670 har institusjonen ca. 5000 utrykte originale diplomer. Riksarkivet har dessuten avskrift av en del diplomer og «gardsbrev» i privat eie fra 1600- og 1700-tallet. Kjeldeskriftavdelingens diplomavskrifter.
Henvisninger : Kronologiske og Topografiske kortregister tilgjengelig på lesesalen.
Disse er inkludert i Kronologisk og Topografisk register. Kjeldeskrift-avdelingen har registerkort til diplomer også i andre offentlige institusjoner (biblioteker, muséer, lokalsamlinger).


Brev frå Hans Nielsen Hauge, bd. I-II. Utg. av Ingolf Kvamen, Lutherstiftelsens forlag, Oslo 1971-72.
Henvisninger : Kronologiske og Topografiske kortregister tilgjengelig på lesesalen. Kjeldeskrift-avdelingen har registerkort til diplomer også i andre offentlige institusjoner (biblioteker, muséer, lokalsamlinger).
 
 
== Brevsamlinger ==
 
 
=== Haugianarbrev ===
 
''Brev frå Hans Nielsen Hauge'', bd. I-II. Utg. av Ingolf Kvamen, Lutherstiftelsens forlag, Oslo 1971-72.
 
Innhold: Brev skrevet av Hans Nielsen Hauge 1796-1822.
Innhold: Brev skrevet av Hans Nielsen Hauge 1796-1822.
Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.
Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.
Original: Forskjellige samlinger.
Original: Forskjellige samlinger.


Brev frå haugianarar, i avskrift ved Ingolf Kvamen (maskinskrevet, mangfoldiggjort manuskript. Tilgjengelig bl.a. ved Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelinga)
''Brev frå haugianarar'', i avskrift ved Ingolf Kvamen (maskinskrevet, mangfoldiggjort manuskript. Tilgjengelig bl.a. ved Riksarkivet, Seksjon for kildeutgivelser.)
 
Innhold: Brev skrevet av haugianere 17..-18..
Innhold: Brev skrevet av haugianere 17..-18..
Status og medium: Maskinskrevne, kommenterte avskrifter.
Status og medium: Maskinskrevne, kommenterte avskrifter.
Original: Forskjellige samlinger.
Original: Forskjellige samlinger.
[[Kategori:Kjelder]]
Veiledere, Administratorer
9 136

redigeringer