Bibliotek: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: <onlyinclude>{{thumb|Stortingsforh.jpg|Gunnerusbiblioteket i Trondheim ble grunnlagt omkring 1768, og er Norges eldste vitenskapelige bibliotek.|Åhe Hojem (2010}} Et '''bibliotek''' er ...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
Et '''bibliotek''' er en samling av bøker og andre dokumenttyper. Moderne bibliotek har også utvida dette til å omfatte film, fotografi, lydopptak, digitale publikasjoner med mer. Bibliotekenes formål er å samle, organisere og tilgjengeliggjøre dokumentene. Til forskjell fra [[arkiv]] er dokumentene i biblioteker sjelden unike, og det er derfor mulig å gi brukerne svært fri tilgang til dem.  
Et '''bibliotek''' er en samling av bøker og andre dokumenttyper. Moderne bibliotek har også utvida dette til å omfatte film, fotografi, lydopptak, digitale publikasjoner med mer. Bibliotekenes formål er å samle, organisere og tilgjengeliggjøre dokumentene. Til forskjell fra [[arkiv]] er dokumentene i biblioteker sjelden unike, og det er derfor mulig å gi brukerne svært fri tilgang til dem.  


Det finnes forskjellige typer bibliotek. [[Folkebibliotek]] og [[skolebibliotek]] er de typene de fleste er best kjent med. Dette er offentlige institusjoner som blir drevet av kommunene. Samarbeidet mellom norske folkebibliotek betyr at den samla dokumentmassen er tilgjengelig på alle folkebibliotekene gjennom fjernlån. Sjangermessig har de et bredt utvalg av både skjønn- og faglitteratur, og det har i senere år vært sterkt fokus på andre medier som film og musikk. ''[[Bibliotekloven]] av 1985 pålegger alle kommuner å ha et folkebibliotek. De fleste skoler har et skolebibliotek som er tilgjengelig for elever og lærere. Disse har også ofte et bredt utvalg, men forholder seg primært til bøker og tidsskrifter som er til nytte i undervisninga. [[Forskningsbibliotek]] og [[fagbibliotek]] har snevrere virkefelt, fra allmenne forskningsbibliotek som [[universitetsbibliotek]]ene til instituttbibliotek som bare tar for seg ett enkelt fagområde. Mange av forsknings- og fagbibliotekene er knytta sammen gjennom den felles søketjenesten [[Bibsys]]. De er også knytta opp mot folkebibliotekene, ved at mye av litteraturen derfra kan lånes ut som fjernlån. Det finnes også mange institusjonsbibliotek, der man samler faglitteratur som er til hjelp for medarbeiderne i deres virke.  
Det finnes forskjellige typer bibliotek. [[Folkebibliotek]] og [[skolebibliotek]] er de typene de fleste er best kjent med. Dette er offentlige institusjoner som blir drevet av kommunene. Samarbeidet mellom norske folkebibliotek betyr at den samla dokumentmassen er tilgjengelig på alle folkebibliotekene gjennom fjernlån. Sjangermessig har de et bredt utvalg av både skjønn- og faglitteratur, og det har i senere år vært sterkt fokus på andre medier som film og musikk. ''[[Bibliotekloven]]'' av 1985 pålegger alle kommuner å ha et folkebibliotek. De fleste skoler har et skolebibliotek som er tilgjengelig for elever og lærere. Disse har også ofte et bredt utvalg, men forholder seg primært til bøker og tidsskrifter som er til nytte i undervisninga. [[Forskningsbibliotek]] og [[fagbibliotek]] har snevrere virkefelt, fra allmenne forskningsbibliotek som [[universitetsbibliotek]]ene til instituttbibliotek som bare tar for seg ett enkelt fagområde. Mange av forsknings- og fagbibliotekene er knytta sammen gjennom den felles søketjenesten [[Bibsys]]. De er også knytta opp mot folkebibliotekene, ved at mye av litteraturen derfra kan lånes ut som fjernlån. Det finnes også mange institusjonsbibliotek, der man samler faglitteratur som er til hjelp for medarbeiderne i deres virke.  


[[Nasjonalbiblioteket]] har siden 1999 hatt ansvar for de nasjonale bibliografiske funksjonene. Det har også ansvar for innsamling, oppbevaring og formidling av norske medier, og for utforming og gjennomføring av norsk bibliotekpolitikk. </onlyinclude>
[[Nasjonalbiblioteket]] har siden 1999 hatt ansvar for de nasjonale bibliografiske funksjonene. Det har også ansvar for innsamling, oppbevaring og formidling av norske medier, og for utforming og gjennomføring av norsk bibliotekpolitikk. </onlyinclude>