Bidragsfogden i Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

En historisk oversikt vil støtte synspunktet at lovgivningen på flere steder har forutsatt at det i alminnelighet i byene finnes underfogder. Underfogden skulle ifølge N.L. 3-4-9 og reskript av 31.07.1670 ansettes av [[borgermester]] og råd i byene, d.v.s. av kongemaktens representant magistraten. Bestillingen ble lønnet ved [[sportler]] som etter hvert dels ble betydelig nedsatt (så som for utpantningene ved sportelloven av 1830), dels ble fratatt ved å henlegge flere av de best avlønnede forretninger til andre (således utpantninger for skatter og brannkontingent til [[skattefogd]] og [[kemner]], registreringer til [[Skifteprotokoll|skifteretten]]). Dette forhold samt den sterkt økende mengden av bidragssaker, førte til at lønnsbidraget fra kommunen vokste i årene etter 1850, et bidrag som hadde bestått fra 1695 og som tidligere var blitt utbetalt over bykassen. Fattigkassen, som den gang var forskjellig fra kommunekassen, bidro i tillegg med et særksilt beløp. En kan således iaktta at kommunene har ansett fattigvesenet for å ha hatt en spesiell interesse ved ordningen av bidragsvesenet. Dette på samme tid som loven av 01.08.1821 om underholdsbidrag til barn hadde som intensjon å legge dette området til staten – ikke til kommunen. Den lønnsmessige utvikling for byfogden og underfogden som dennes assistent har vært ulik, idet det etter byrettsloven av 1866 bare var byfogdembetet som overgikk på statslønn. At byfogden som underfogdens overordnede til dels har vært betraktet som ”kommunal” funksjonær i tidligere tider, viser den omstendighet at han har mottatt lønn av bykassen. [[Riksarkivet]] opplyser om i en skrivelse til Justisdepartementet i 1886, at byfogdens lønn av bykassen i 1695 først var 55 rd 2 o 16 s, som i 1702 ble forhøyet til 100 rd. Det er en selvfølge at dette var for arbeid utført av to. Dette fremgår da også av stiftsbefalingsmann [[Levetzau]] som i 1777 anmerker at ”Disse 2de Lønninger som fra Arilds Tiid have været synes i Henseende til Embedernes Forhold og Bryderi at burde vedvare”. Likeledes kan en eksempelvis holde seg til magistratens designasjon til Danske kanselli i 1776, hvor underfogdens lønn oppføres med 105 rd, og hvor det videre opplyses at lønnen er begynt i 1695 og senere gjentatte ganger forhøyet. Endelig kan nevnes at kommunen på grunn av nedgang i sportlene etter 1830, i 1848 forhøyet bidraget til underfogdens lønn fra 100 til 350 spd.

== Statlig eller kommunal? ==

Med tiden ble forretninger som vedkom fastsettelse og inndrivelse av oppfostrings- og underholdsbidrag til et av underfogdens mest omfattende gjøremål. Bidragene gikk som regel fra [[Stiftamtmann|stiftamtmannen]] eller fra en utenbys autoritet direkte til underfogden, og fra denne videre til bytjeneren eller til vedkommende bytjenerassistent. I en skrivelse til formannskapet i 1889 hevdet magistraten i denne forbindelse at det imidlertid måtte være likegyldig om bytjeneren fikk sine ordrer fra byfogden eller underfogden – likesom det også måtte komme ut på ett om underfogden fikk sine ordrer fra  stiftamtmannen eller byfogden. Bidragssakene var av en slik beskaffenhet at de måtte anses å være gjenstand for statens omsorg – et synspunkt en kan si ble styrket gjennom benevnelsen underfogd, og som viste at innehaveren av bestillingen var å betrakte som byfogdens assistent. Fra et juridisk og administrasjonshistorisk synspunkt er det i den årelange debatten omkring underfogdens forvaltningsmessige status, knapt blitt reist motforestillinger mot at han som bidragsfogd opptrådte i statens tjeneste.