7 559
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Bilbransje]]''' er gjengs betegnelse på [[næring]]er som lever av salg, utleie og reparasjon av [[bil]]er samt tilhørende produkter som deler og forsikring. Bransjens begynnelse er det vanskelig å tidfeste. Mens [[Oslo]] allerede i [[1910-årene]] hadde en etablert bilbransje, kunne det i mindre byer drøye til i [[1920-årene|1920-]] og [[1930-årene]]. | '''[[Bilbransje]]''' er gjengs betegnelse på [[næring]]er som lever av salg, utleie og reparasjon av [[bil]]er samt tilhørende produkter som deler og forsikring. Bransjens begynnelse er det vanskelig å tidfeste. Mens [[Oslo]] allerede i [[1910-årene]] hadde en etablert bilbransje, kunne det i mindre byer drøye til i [[1920-årene|1920-]] og [[1930-årene]]. | ||
Bilbransjen er forholdsvis lukket, da svært spesifisert kompetanse stenger mange ute fra å arbeide der. På samme måte preges bransjen av kollegialitet, kanskje særlig mellom bilforhandlere, som i hver by er så fåtallige at de vanligvis kjenner og omgåes hverandre. Det er | Bilbransjen er forholdsvis lukket, da svært spesifisert kompetanse stenger mange ute fra å arbeide der. På samme måte preges bransjen av kollegialitet, kanskje særlig mellom bilforhandlere, som i hver by er så fåtallige at de vanligvis kjenner og omgåes hverandre. Det er over tjue tusen som arbeider i bilbransjen. Viktige nasjonale bransjeorganisasjoner er [[Norges Bilbransjeforbund]] og [[Opplysningsrådet for Veitrafikken]] (bransjens eget [[Statistisk sentralbyrå|SSB]]). Bransjens viktigste tidsskrift heter treffende nok ''[[Bilbransjen (tidsskrift)|Bilbransjen]]''. | ||
Bilbransjens kultur er utpreget [[kapitalist]]isk. Suksess møtes ikke bare med applaus og premie, men forventes også. Det er også større rom for omtale i jeg-form enn i yrker hvor kollektiv innsats og samhold gjerne er viktige verdier.{{Trenger referanse}} Bransjen er på mange måter fastlandets svar på rederinæringen. På forhandler- og importørnivå er det nemlig store penger i omløp. Flere av Norges rikeste familier har tilhørt bilbransjen. Det samme gjelder overklasse på regional- og lokalnivå. | Bilbransjens kultur er utpreget [[kapitalist]]isk. Suksess møtes ikke bare med applaus og premie, men forventes også. Det er også større rom for omtale i jeg-form enn i yrker hvor kollektiv innsats og samhold gjerne er viktige verdier.{{Trenger referanse}} Bransjen er på mange måter fastlandets svar på rederinæringen. På forhandler- og importørnivå er det nemlig store penger i omløp. Flere av Norges rikeste familier har tilhørt bilbransjen, og finnes herunder i lister som ''[[Norges 400 rikeste]]''. Det samme gjelder overklasse på regional- og lokalnivå. | ||
Bilbransjen har [[Antibilisme|møtt kritikk]]. For [[marxist]]er var bilbransjen kapitalistisk i hele sitt vesen. For dem hørte bransjen ikke bare til storkapitalen, men var et bolverk mot innføring av [[sosialisme]]. Som [[Jan Carlsen|Carlsen]] og [[Hansmagnus Ystgaard|Ystgaard]] i [[1970]] uttrykte det: [[Privatbilisme]] har «utløst enorme latente krefter i det kapitalistiske systemet og brakt det opp på et «høyere nivå»».<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 12"/> Bilen er med [[Pål Jensen]]s ord «den personifiserte frihet, eiendomsrett, uavhengighet og velstand».<ref name="Jensen 1979 p 45"/> Andre har på sin side utfordret bilbransjens selvbilde som høyverdig kapitalistisk og som ubesudlet av skitne [[subsidier]] og klam [[korporatisme]], blant annet med påstander om bransjen subsidieres gjennom veiutbygging, trafikkregime, kjøregodtgjørelse med mer som skattytere betaler. | Bilbransjen har [[Antibilisme|møtt kritikk]]. For [[marxist]]er var bilbransjen kapitalistisk i hele sitt vesen. For dem hørte bransjen ikke bare til storkapitalen, men var et bolverk mot innføring av [[sosialisme]]. Som [[Jan Carlsen|Carlsen]] og [[Hansmagnus Ystgaard|Ystgaard]] i [[1970]] uttrykte det: [[Privatbilisme]] har «utløst enorme latente krefter i det kapitalistiske systemet og brakt det opp på et «høyere nivå»».<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 12"/> Bilen er med [[Pål Jensen]]s ord «den personifiserte frihet, eiendomsrett, uavhengighet og velstand».<ref name="Jensen 1979 p 45"/> Andre har på sin side utfordret bilbransjens selvbilde som høyverdig kapitalistisk og som ubesudlet av skitne [[subsidier]] og klam [[korporatisme]], blant annet med påstander om bransjen subsidieres gjennom veiutbygging, trafikkregime, kjøregodtgjørelse med mer som skattytere betaler. | ||