Bilbransje
Bilbransje er gjengs betegnelse på næringer som lever av salg, utleie og reparasjon av biler samt tilhørende produkter som deler og forsikring. Lukkethet og særpreget kultur gjør det også mulig å betrakte bransjen som en samfunnsgruppe.
Nybiler selges i hovedsak av autoriserte bilforhandlere som har et agentur for et eller flere bilmerker. Større bilforhandlere har vanligvis en salgssjef samt en eller flere bilselgere, foruten delelagersjef, verkstedsjef (tidligere kalt verksmester) med flere. En som frittstående selger bruktbiler, kalles gjerne bruktbilselger.
Et agentur tildeles vanligvis av en bilimportør, som deler Norge opp i forhandlerdistrikter med tilhørende enerett til nybilsalg. Slike distrikter varierer fra importør til importør. I alminnelighet var forhandlerdistriktene geografisk større før, mens de i senere år er krympet til å betjene noen få kommuner, ofte med en by som utgangspunkt. Hver importørs bilforhandlere danner et forhandlernett, som regelmessig har møter av profesjonell og sosial art og som ikke sjelden samarbeider med hverandre gjennom eller uavhengig av importøren.
Ettermarked kalles alt som kommer etter nybilsalg, blant annet bilreparasjon og salg av deler. Ettermarkedet kan ofte stå for ti-tjue prosent av en bilforretnings omsetning, særlig hvis forretningen har tilhørende verksted.
Flere forhold gjør bilbransjen tydeligere avgrenset enn andre næringer. Blant annet har bilimportører krav om kapital og kompetanse til bilforhandlere, noe som favoriserer dem som allerede er etablert i bransjen. Særlig for de mest attraktive agenturene kan importører nærmest fritt velge mellom kandidater. Også staten gjør det vanskelig for ubemidlede nykommere å slå seg opp. Bilbransjen er nemlig omfattende regulert, blant annet gjennom Forskrift om kjøretøyverksteder (2009), Lov om vegtrafikk (1965) og opphevede Lov om godkjenning av bilverksteder (1950). En rekke hensyn til arbeidstakere, miljø og bilteknisk sikkerhet gjør at staten ikke ønsker frislipp.
Bilbransjen er også hierarkisk organisert, med store bilimportører øverst og disses regionale agenter nest øverst. I bilbransjen er det ofte store penger i omløp, noe som følger av prisklassen som biler tilhører. Særlig på forhandler- og importørnivå sitter pengene løst, blant annet på forhandlertreff. Flere av landets rikeste familier hører til bilbransjen. Også på regional- og lokalnivå finnes bilforhandlere ofte øverst på inntekts- og formueslister.
Samtidig som den preges av lukkethet og yrkessamhold, er bransjen sammensatt når det gjelder sosioøkonomisk bakgrunn. I bransjen finnes alle fra glatte bruktbilselgere til prinsessesønner. Sammenliknet med andre næringer, er bilbransjen utpreget kapitalistisk, herunder med fokus på individ og talent fremfor kollektiv og tradisjon. Ikke minst preges bransjen av konkurransementalitet. I bilbransjen gir det nemlig ikke bare høy anseelse å lykkes: det er også en forutsetning for å overleve, for som liteselgende bilforhandler forblir man ikke lenge i bransjen. Dyktige forhandlere premieres på sin side ofte med overdådige gaver, herunder reiser med alt betalt.
Flere titusen har sitt arbeid i bilbransjen. Før fantes det ingen offentlig skolegang for å bli bilmekaniker, noe som gjorde at smier og verksteder i praksis var bilmekanikerskoler. Senere kom det yrkesfaglige løp ved landets videregående skoler, hvorav flere kjennes under betegnelser som mekanikerlinje og mekk.