Skribenter
95 108
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
|||
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Kristianias første drosje.PNG|Drosjedriften i Kristiania kom i gang i de første tiåret på 1900-tallet. Dette skal være den aller første.|Anders Beer Wilse/Oslo Museum}} | ||
{{thumb|Kristianias første drosje.PNG|Drosjedriften i Kristiania kom i gang i de første tiåret på 1900-tallet. Dette skal være den aller første.|Anders Beer Wilse/Oslo Museum}} | '''[[Bilen – Fra politisk motstand til politisk aksept (1905-1960)]]''' er en artikkel som gir innblikk i bilens plass i det politiske bildet. | ||
Frem til 1920-årene var det neppe noen som så på bilen som trussel mot de eksisterende transportformene. Derimot var det flere som så bilen som et godt fremtidsrettet tiltak for mobilitet og effektivitet i samfunnet. Utover på [[1920-tallet]] ble vognmenn som med sin lastebil tilbød tjenester i markedet i konkurranse med hverandre og de kollektive transportmidlene, først og fremst jernbane, opplevd som en stigende trussel. Staten som hadde eierinteresser i jernbanen, intervenerte til fordel for de kollektive transportmidlene, men hadde lite hell i sine reguleringstiltak frem til utbruddet av [[andre verdenskrig]] i [[1939]]. | |||
Under [[Andre verdenskrig|verdenskrigen]] regulerte og rasjonerte okkupasjonsmakten all transport og drivstoff til fordel for sine egne formål. Personbilen ble satt på lager i påvente av fred. Transportmidler som for eksempel godsbil ble utstyrt med generator drevet med karbid, knott og småved. Dette løste drivstoffproblemet, men generatoren hadde dårligere virkningsgrad enn bensin og diesel. Da verdenskrigen sluttet i [[1945]], var både transportmidler og veinett nedslitt.</onlyinclude> | Under [[Andre verdenskrig|verdenskrigen]] regulerte og rasjonerte okkupasjonsmakten all transport og drivstoff til fordel for sine egne formål. Personbilen ble satt på lager i påvente av fred. Transportmidler som for eksempel godsbil ble utstyrt med generator drevet med karbid, knott og småved. Dette løste drivstoffproblemet, men generatoren hadde dårligere virkningsgrad enn bensin og diesel. Da verdenskrigen sluttet i [[1945]], var både transportmidler og veinett nedslitt.</onlyinclude> | ||
{{thumb|Lambrechts Breiseths Hotel 1910.jpg|Foran Breiseths Hotel på Lillehammer. Bilen er en Clement Bayard 1910. Sjåfør er Thv. Roverud, amtmann [[Sigurd Lambrechts]] ved hans side. Bileieren Johan Iversen står på fortauet. |Ukjent/Lillehammer veteranvognklubbs hjemmeside}} | |||
Frem til 1961 hadde [[Arbeiderpartiet]] flertall i [[Stortinget]] og fortsatte i noen år krigstidens ordninger med rasjonering og regulering i samferdsel til antatt fordel for jernbane. Salg av godsbiler ble frigitt i [[1951]]. I [[1959]] kunngjorde statsminister [[Einar Gerhardsen]] at salget av personbiler ville bli fritt høsten [[1960]]. Dette var en ideologisk snuoperasjon av Arbeiderpartiet som til da hadde oppfattet personbilen som utenfor interesse for partiets medlemmer. En trafikal revolusjon sto for døren. Trass i politisk motstand hadde i 1960 personbil og motorsykkel allerede nesten halvparten av personkilometer. | |||
== Ved unionstidens slutt == | |||
{{thumb|UNIC-bus-in-Norway-1908.jpg|''[[UNIC]] 1907'' tok mange passasjerer.|Eivind Enger/Halvard Hatlen}} | |||
{{thumb|Drammen trolley 1909.PNG|Trolleybuss 1909 fra Drammens Elektriske Bane|Ukjent/Ukjent}} | {{thumb|Drammen trolley 1909.PNG|Trolleybuss 1909 fra Drammens Elektriske Bane|Ukjent/Ukjent}} | ||
{{thumb|Lilleborgs første lastebil 1910.PNG|Lilleborg Fabrikkers første lastebil 1910.|Ukjent/Teigens_atelier -_Dextra_Photo.}} | {{thumb|Lilleborgs første lastebil 1910.PNG|Lilleborg Fabrikkers første lastebil 1910.|Ukjent/Teigens_atelier -_Dextra_Photo.}} | ||
Fra 1880-tallet foregikk hektisk teknisk utviklingsarbeid i utlandet for å få frem selvgående trafikkmidler for veitransport. Dampdrevne ble utprøvd, men slo ikke gjennom. Det gjorde derimot motorsykler og automobiler. Flere av konstruktørene dannet med tiden globale selskaper, som for eksempel Karl Benz og Gottlieb Daimler i [[Tyskland]] og Henry Ford i USA med masseproduksjon av biler, som den berømte T-Ford fra [[1908]]. Bilen var på vei til å erobre verden, men så lett skulle det ikke gå i Norge. | Fra 1880-tallet foregikk hektisk teknisk utviklingsarbeid i utlandet for å få frem selvgående trafikkmidler for veitransport. Dampdrevne ble utprøvd, men slo ikke gjennom. Det gjorde derimot motorsykler og automobiler. Flere av konstruktørene dannet med tiden globale selskaper, som for eksempel Karl Benz og Gottlieb Daimler i [[Tyskland]] og Henry Ford i USA med masseproduksjon av biler, som den berømte T-Ford fra [[1908]]. Bilen var på vei til å erobre verden, men så lett skulle det ikke gå i Norge. | ||
== 1905-1914 | == 1905-1914: det optimistiske tiåret == | ||
Da vi forlot unionen med Sverige i [[1905]], hadde vi et bra veinett for kjøring med hest og vogn på [[Østlandet]]. Et sammenhengende offentlig veinett hadde ikke nådd frem til kyststrøkene og [[Nord-Norge]]. Heldigvis tok det noen år før biltrafikken tok seg opp og kunne slite på veibanen. I 1905 fantes bare 49 motorkjøretøyer i hele landet fordelt på 11 motorsykler, 31 personbiler og 7 godsbiler. De første rutebilselskapene ble etablert i [[1908]], og så langt vi har kunnet fastslå, kom de første drosjene også i 1908. | Da vi forlot unionen med Sverige i [[1905]], hadde vi et bra veinett for kjøring med hest og vogn på [[Østlandet]]. Et sammenhengende offentlig veinett hadde ikke nådd frem til kyststrøkene og [[Nord-Norge]]. Heldigvis tok det noen år før biltrafikken tok seg opp og kunne slite på veibanen. I 1905 fantes bare 49 motorkjøretøyer i hele landet fordelt på 11 motorsykler, 31 personbiler og 7 godsbiler. De første rutebilselskapene ble etablert i [[1908]], og så langt vi har kunnet fastslå, kom de første drosjene også i 1908. | ||
Linje 80: | Linje 66: | ||
Da første verdenskrig brøt ut i [[1914]], erklærte Norge seg nøytral, men det hjalp lite i en krig som ble mer og mer total. I [[1915]] erklærte Tyskland hele [[Nordsjøen]] som krigsområde. Dette gjaldt også for nøytrale lands skip. De krigførende la ut tusenvis av miner, og den tyske marinen anført av en stor ubåtflåte gjorde skipsfarten meget risikofylt. Tidlig i [[1917]] kunngjorde tyskerne uinnskrenket ubåtkrig overalt til havs. Tapene ved skipsforlis ble derfor store, og i løpet av krigsårene forliste henimot 900 norske skip med en bruttotonnasje på i alt 1,3 millioner tonn, og 1 200 liv gikk tapt. | Da første verdenskrig brøt ut i [[1914]], erklærte Norge seg nøytral, men det hjalp lite i en krig som ble mer og mer total. I [[1915]] erklærte Tyskland hele [[Nordsjøen]] som krigsområde. Dette gjaldt også for nøytrale lands skip. De krigførende la ut tusenvis av miner, og den tyske marinen anført av en stor ubåtflåte gjorde skipsfarten meget risikofylt. Tidlig i [[1917]] kunngjorde tyskerne uinnskrenket ubåtkrig overalt til havs. Tapene ved skipsforlis ble derfor store, og i løpet av krigsårene forliste henimot 900 norske skip med en bruttotonnasje på i alt 1,3 millioner tonn, og 1 200 liv gikk tapt. | ||
Mangel på dagliglivets varer førte til rasjonering, dyrtid og politisk uro. Inflasjon og spekulasjon førte til at noen tjente svært mye, men for de fleste ble krigsårene en vanskelig tid. Det ble ulovlig med salg av bensin til private biler, motorsykler og fritidsbåter. Det ble innført såkalt luksusskatt på personbiler og motorsykler, men tallet på motorkjøretøyer fortsatte likevel å stige. | Mangel på dagliglivets varer førte til rasjonering, [[dyrtid]] og politisk uro. Inflasjon og spekulasjon førte til at noen tjente svært mye, men for de fleste ble krigsårene en vanskelig tid. Det ble ulovlig med salg av bensin til private biler, motorsykler og fritidsbåter. Det ble innført såkalt luksusskatt på personbiler og motorsykler, men tallet på motorkjøretøyer fortsatte likevel å stige. | ||
Det ble årene under første verdenskrig som synliggjorde motorisert veitransport nasjonalt. I Statistisk årbok for 1915 ble registreringsstatistikk over motorkjøretøyer for første gang tatt inn. Rutebilstatistikk dukket også opp. | Det ble årene under første verdenskrig som synliggjorde motorisert veitransport nasjonalt. I Statistisk årbok for 1915 ble registreringsstatistikk over motorkjøretøyer for første gang tatt inn. Rutebilstatistikk dukket også opp. | ||
Linje 195: | Linje 181: | ||
Bilrutene konkurrerte vanligvis ikke med jernbanen. Det kunne naturligvis hende at en bilrute fulgte jernbanen over en viss strekning, men vanlig praksis ville være at rutebilen på en slik strekning ikke fikk ta opp passasjerer. Rutene kunne derimot tilby forbindelse til jernbanestasjon og kai med ruteanløp. | Bilrutene konkurrerte vanligvis ikke med jernbanen. Det kunne naturligvis hende at en bilrute fulgte jernbanen over en viss strekning, men vanlig praksis ville være at rutebilen på en slik strekning ikke fikk ta opp passasjerer. Rutene kunne derimot tilby forbindelse til jernbanestasjon og kai med ruteanløp. | ||
Allerede på 1920-tallet ble det klart at godsbilen tok transport fra de kollektive transportmidlene. Det er slik transport vi med et dekkende uttrykk kaller overført transport. Mens samfunnet var opptatt av overført transport fra de kollektive transportmidlene, var det liten politisk oppmerksomhet omkring fløting. selv om fløtingen hadde det største godstransportarbeidet. I en artikkel gjengitt i Samkultartikkelen om fløting kan vil lese at allerede i slutten av 1920-årene begynte lastebilen å kunne konkurrere med fløtingen om skogsvirket. Dette dreiet seg om overført transport. Artikkelen omtaler imidlertid også fremveksten av små sagbruk ved riksveiene i Nord-Trøndelag. Denne lokaliseringen forutsatte biltransport og dreiet seg om såkalt nyskapt transport. Industrilokalisering og godsbil begynte å henge uløselig sammen. | |||
Et annet eksempel på nyskapt transport har vi hentet fra tiden da varebilen begynte å bli et effektivt transportmiddel i distribusjon mot slutten av 1920-årene. Eksemplet er når et bakeri og konditori begynte å investere i filialer i Oslo og forsynte disse fra et sentralt anlegg. Dette var også et eksempel på nyskapt transport. Hest og vogn eller håndkjerre hadde ikke den nødvendige aksjonsradius. | |||
Transportmateriell og -standard ble stadig bedre. Tidlig på [[1920-tallet]] dukket de første bensinpumpene opp i Osloområdet, og allerede i 1939 fantes det mer enn 3 800 utsalgssteder for bensin i landet. På 1920-tallet kom gjennombruddet for trafikk hele året. Bilruter ble stort sett drevet av private aktører, men etter hvert kom både kommuner og fylkeskommuner med. Selv statsbanene drev bilruter i egen regi. | Transportmateriell og -standard ble stadig bedre. Tidlig på [[1920-tallet]] dukket de første bensinpumpene opp i Osloområdet, og allerede i 1939 fantes det mer enn 3 800 utsalgssteder for bensin i landet. På 1920-tallet kom gjennombruddet for trafikk hele året. Bilruter ble stort sett drevet av private aktører, men etter hvert kom både kommuner og fylkeskommuner med. Selv statsbanene drev bilruter i egen regi. | ||
Linje 229: | Linje 219: | ||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
Minnesund bru sprengt.jpg|Minnesund bru fra 1913 ble sprengt 11. april 1940. | Minnesund bru sprengt.jpg|Minnesund bru fra 1913 ble sprengt 11. april 1940. {{byline|[[Olav Tjønneland]]|1940}} | ||
Vingnes bru sprengt.jpg|Vingnes bru ved Lillehammer ble sprengt 22. april 1940 av norske ingeniørsoldater. Brua var bygd etter | Vingnes bru sprengt.jpg|Vingnes bru ved Lillehammer ble sprengt 22. april 1940 av norske ingeniørsoldater. Brua var bygd etter «cantileverprinsippet», dvs at det ene spennet hviler på det neste. Ved bare én sprengning falt alle spenn under ett. {{byline|[[Olav Tjønneland]]|1940}} | ||
Vegskilt tysk tekst.jpg|Vegskilt i Norge med tysk tekst. | Vegskilt tysk tekst.jpg|Vegskilt i Norge med tysk tekst. | ||
Advarsel gassgenerator.jpg|Advarsel ved bruk av gassgenerator. | Advarsel gassgenerator.jpg|Advarsel ved bruk av gassgenerator. |