7 556
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
[[Norge]]s første [[bil]]er ankom i [[1890-årene]], og var bare en håndfull i tallet. Dermed måtte bilister ty til vanlig [[ansvarsforsikring]]. Det [[sveits]]iske forsikringsselskapet [[Zürich (forsikring)|Zürich]] åpnet i [[1904]] [[generalagentur]] i Norge.<ref>Lorange 1938:11.</ref> Samme år ble det hos Zürich tegnet automobilpoliser for rundt 400 kroner, mens beløpet i [[1909]] var steget til rundt 5.000 kroner. Selskapet [[Sigyn (forsikring)|Sigyn]], som opprinnelig tilbød [[ulykkesforsikring]], begynte i [[1906]] også med ansvarsforsikring, og lanserte herunder egen bilansvarsforsikring. Etter halvannet år hadde selskapet sju bilforsikringskunder. Deretter fulgte sveitsiske [[Winterthur]] i [[1911]] og [[Norden (forsikring)|Norden]] i [[1913]].<ref>Lorange 1938:11-12.</ref> | [[Norge]]s første [[bil]]er ankom i [[1890-årene]], og var bare en håndfull i tallet. Dermed måtte bilister ty til vanlig [[ansvarsforsikring]]. Det [[sveits]]iske forsikringsselskapet [[Zürich (forsikring)|Zürich]] åpnet i [[1904]] [[generalagentur]] i Norge.<ref>Lorange 1938:11.</ref> Samme år ble det hos Zürich tegnet automobilpoliser for rundt 400 kroner, mens beløpet i [[1909]] var steget til rundt 5.000 kroner. Selskapet [[Sigyn (forsikring)|Sigyn]], som opprinnelig tilbød [[ulykkesforsikring]], begynte i [[1906]] også med ansvarsforsikring, og lanserte herunder egen bilansvarsforsikring. Etter halvannet år hadde selskapet sju bilforsikringskunder. Deretter fulgte sveitsiske [[Winterthur]] i [[1911]] og [[Norden (forsikring)|Norden]] i [[1913]].<ref>Lorange 1938:11-12.</ref> | ||
Det var ikke tilfeldig at Norges første – og tredje – bilforsikring var sveitsisk. Landet hadde en velutviklet [[bank]]- og [[finans]]sektor, og hadde derfor kapital, kompetanse og apparat til å etablere seg her nærmest før norske næringsinteresser rakk å gjøre det. For øvrig hadde Norges øvrige forsikringsbransje også mange utenlandske eiere, blant annet [[ | Det var ikke tilfeldig at Norges første – og tredje – bilforsikring var sveitsisk. Landet hadde en velutviklet [[bank]]- og [[finans]]sektor, og hadde derfor kapital, kompetanse og apparat til å etablere seg her nærmest før norske næringsinteresser rakk å gjøre det. For øvrig hadde Norges øvrige forsikringsbransje også mange utenlandske eiere, blant annet [[engelsk]]e. | ||
Det var stort sett Zürich, Sigyn, Winterthur og Norden som utgjorde Norges bilforsikringsbransje da ''[[Motorvognloven av 1912|Lov om bruk av motorvogner av 21 juni 1912]]'' trådte i kraft. De gikk i [[1913]] sammen om å stifte [[Auto-Tarifforeningen]].<ref>Lorange 1938:13.</ref> Opprinnelig var foreningen fremfor alt et priskartell. Men bransjen ble stadig utsatt for sterkere intern [[konkurranse]] etter hvert som antallet bilforsikringstilbydere økte, og i [[1919]] ble foreningens pris- og vilkårssamarbeide oppgitt.<ref>Lorange 1938:64.</ref> | Det var stort sett Zürich, Sigyn, Winterthur og Norden som utgjorde Norges bilforsikringsbransje da ''[[Motorvognloven av 1912|Lov om bruk av motorvogner av 21 juni 1912]]'' trådte i kraft. De gikk i [[1913]] sammen om å stifte [[Auto-Tarifforeningen]].<ref>Lorange 1938:13.</ref> Opprinnelig var foreningen fremfor alt et priskartell. Men bransjen ble stadig utsatt for sterkere intern [[konkurranse]] etter hvert som antallet bilforsikringstilbydere økte, og i [[1919]] ble foreningens pris- og vilkårssamarbeide oppgitt.<ref>Lorange 1938:64.</ref> | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Opprinnelig var bilforsikring ensbetydende med forsikring mot skade som biler påførte. Langt senere ble det rettet oppmerksomhet mot skade som biler selv ble påført. Fra [[1908]] var [[bilbrann]] dekt av folks vanlige [[brannforsikring]] mot tillegg i premien, og forsikring mot bilskade og [[Biltyveri|-tyveri]] var så vel bileiere som bilforsikringsselskaper lenge avventende til.<ref>Lorange 1938:40.</ref> Biler var tross alt et nytt teknisk fenomen, og for forsikringsselskapene lå det et uavklart risikopotensial i bilers maskineri og anvendelse. | Opprinnelig var bilforsikring ensbetydende med forsikring mot skade som biler påførte. Langt senere ble det rettet oppmerksomhet mot skade som biler selv ble påført. Fra [[1908]] var [[bilbrann]] dekt av folks vanlige [[brannforsikring]] mot tillegg i premien, og forsikring mot bilskade og [[Biltyveri|-tyveri]] var så vel bileiere som bilforsikringsselskaper lenge avventende til.<ref>Lorange 1938:40.</ref> Biler var tross alt et nytt teknisk fenomen, og for forsikringsselskapene lå det et uavklart risikopotensial i bilers maskineri og anvendelse. | ||
Forsikringer som omfattet bilansvarsforsikring og bilskadeforsikring, kom til å kalles motorvognforsikring, mens skadeforsikring alene gjerne het vognskadeforsikring.<ref>Lorange 1938:40, 42.</ref> | Forsikringer som omfattet bilansvarsforsikring og bilskadeforsikring, kom til å kalles motorvognforsikring, mens skadeforsikring alene gjerne het vognskadeforsikring.<ref>Lorange 1938:40, 42.</ref> Engelske [[The Motor Union]] kunngjorde i [[1914]] at de i Norge ville tilby universalforsikring som omfattet ansvars-, vognskade-, brann- og tyveriforsikring samt begrenset ulykkesforsikring for bileier og -fører. Påfølgende år lanserte [[Viking Forsikring|Viking]] egen vognskadeforsikring som dekte bilskade og -tyveri. | ||
I [[1920-årene|1920-]] og [[1930-årene]] kom det en rekke nye forsikringsselskaper.<ref>Lorange 1938:115 ff.</ref> Delvis var disse en reaksjon på Auto-Tarifforeningens dominans i markedet. Mange var dessuten bransje- og geografisk tilpasset, for eksempel [[Den gjensidige bilforsikringsforening Østlandet]] i [[Hedmark]] og [[Oppland]], [[Norsk Bilforsikringsforening]] i [[Smålenene]], [[Thule Gjensidig Biltrygdelag]] i [[Bodø]] [[by]], [[Avholdsfolkets Bilforsikringsselskap]], [[Drosjeforsikringen]] og [[Rutebileiernes Forsikringsselskap]]. | I [[1920-årene|1920-]] og [[1930-årene]] kom det en rekke nye forsikringsselskaper.<ref>Lorange 1938:115 ff.</ref> Delvis var disse en reaksjon på Auto-Tarifforeningens dominans i markedet. Mange var dessuten bransje- og geografisk tilpasset, for eksempel [[Den gjensidige bilforsikringsforening Østlandet]] i [[Hedmark]] og [[Oppland]], [[Norsk Bilforsikringsforening]] i [[Smålenene]], [[Thule Gjensidig Biltrygdelag]] i [[Bodø]] [[by]], [[Avholdsfolkets Bilforsikringsselskap]], [[Drosjeforsikringen]] og [[Rutebileiernes Forsikringsselskap]]. | ||