323 381
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(kat) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Drosjer på Torvet i Harstad.jpg|Biltettheten i Harstad økte raskt i 1920-åra, og i 1930 var det 15 drosjebiler som hadde stasjon på Torvet. Bilene var tidlig underlagt kontrollplikt, noe som ble den bilsakkyndiges oppgave. Han hadde da et enmanns hjemmekontor der han til enhver tid bodde.|Ukjent fotograf.}} | <onlyinclude>{{thumb|Drosjer på Torvet i Harstad.jpg|Biltettheten i Harstad økte raskt i 1920-åra, og i 1930 var det 15 drosjebiler som hadde stasjon på Torvet. Bilene var tidlig underlagt kontrollplikt, noe som ble den bilsakkyndiges oppgave. Han hadde da et enmanns hjemmekontor der han til enhver tid bodde.|Ukjent fotograf.}} | ||
'''[[Bilsakkyndige i Harstad|Statens Bilsakkyndige i Harstad]]''' - senere [[Biltilsynet |Biltilsynet]] - ble opprettet som en følge av at «Lov om motorvogner» ble vedtatt 26. februar [[1926]]. | '''[[Bilsakkyndige i Harstad|Statens Bilsakkyndige i Harstad]]''' - senere [[Biltilsynet |Biltilsynet]] - ble opprettet som en følge av at «Lov om motorvogner» ble vedtatt 26. februar [[1926]]. | ||
Den første bilen kom til Norge i [[1896]] – en Benz som ble brukt til å frakte turister i [[Gudbrandsdalen]]. Flere i Norge ville fabrikkere biler på den tiden, men lyktes ikke. Bortsett fra en anmodning om høyrekjøring, var det ingen regler for det i 1912 kom en «lov om bruk av motorvogner». Kjøretillatelse skulle gis av Amtsingeniøren og love administreres av politi/lensmenn. Loven bestemte hvordan kjøretøyet skulle være bygd og innredet for å unngå brann eller eksplosjoner og at utstyr som bremser, lys, horn m.m skulle fungere. Det måtte også gis garanti for dekning av skader (forsikring). Vogna kunne da få kjennemerke. (I Troms skulle skiltene ha bokstaven X foran nummeret). Var man 18, kunne man få «certifikat» og 21 for offentlig personbefordring. For motorsykler holdt det at man var 15 år. Fartsgrensen var 15 km/t i tettbygd strøk og ellers 35. En av dem som var med å utarbeide loven var amtsingeniøren i Troms, [[Nicolai Saxegaard]]. I [[1926]] kom «Lov om motorvogner» som i hovedsak bygde videre på den fra 1912. | Den første bilen kom til Norge i [[1896]] – en Benz som ble brukt til å frakte turister i [[Gudbrandsdalen]]. Flere i Norge ville fabrikkere biler på den tiden, men lyktes ikke. Bortsett fra en anmodning om høyrekjøring, var det ingen regler for det i 1912 kom en «lov om bruk av motorvogner». Kjøretillatelse skulle gis av Amtsingeniøren og love administreres av politi/lensmenn. Loven bestemte hvordan kjøretøyet skulle være bygd og innredet for å unngå brann eller eksplosjoner og at utstyr som bremser, lys, horn m.m skulle fungere. Det måtte også gis garanti for dekning av skader (forsikring). Vogna kunne da få kjennemerke. (I Troms skulle skiltene ha bokstaven X foran nummeret). Var man 18, kunne man få «certifikat» og 21 for offentlig personbefordring. For motorsykler holdt det at man var 15 år. Fartsgrensen var 15 km/t i tettbygd strøk og ellers 35. En av dem som var med å utarbeide loven var amtsingeniøren i Troms, [[Nicolai Saxegaard]]. I [[1926]] kom «Lov om motorvogner» som i hovedsak bygde videre på den fra 1912.</onlyinclude> | ||
Allerede i [[1913]] ble det gitt direktiver til veivesenet og politiet om hvordan saksbehandling angående motorvogner skulle foregå. Vognen skulle undersøkes av en sakkyndig person som ikke hadde økonomiske interesser i motorvognindustri eller -handel. Han var oppnevnt av politiet. I Troms ble den sakkyndige oppnevnt ca. [[1919]] – sannsynligvis fordi de første bussene i [[Troms Innland Rutebil |Troms Innland Rutebil]] (TIRB) da ble registrert. Før dette måtte folk fra Troms reise til Trondheim, Bergen eller Christiania for å få sertifikat. I Tromsø ble Oscar Holtan den første bilsakkyndige og hadde stillingen til 1926. I Harstad fikk skipsingeniør Hjalmar Schultz stillingen i, med Knut Waarum som stedfortreder. De nevnte stillingene var før 1926 underlagt hhv. Senja politidistrikt og Troms politidistrikt. | Allerede i [[1913]] ble det gitt direktiver til veivesenet og politiet om hvordan saksbehandling angående motorvogner skulle foregå. Vognen skulle undersøkes av en sakkyndig person som ikke hadde økonomiske interesser i motorvognindustri eller -handel. Han var oppnevnt av politiet. I Troms ble den sakkyndige oppnevnt ca. [[1919]] – sannsynligvis fordi de første bussene i [[Troms Innland Rutebil |Troms Innland Rutebil]] (TIRB) da ble registrert. Før dette måtte folk fra Troms reise til Trondheim, Bergen eller Christiania for å få sertifikat. I Tromsø ble Oscar Holtan den første bilsakkyndige og hadde stillingen til 1926. I Harstad fikk skipsingeniør Hjalmar Schultz stillingen i, med Knut Waarum som stedfortreder. De nevnte stillingene var før 1926 underlagt hhv. Senja politidistrikt og Troms politidistrikt. | ||
| Linje 85: | Linje 85: | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Bilisme]] | [[Kategori:Bilisme]] | ||
{{bm}} | {{bm}}{{F1}} | ||