Binders i jakkeslaget: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Mer om hvor og når binders ble tatt i bruk som motstandssymbol)
(Litteratur)
Linje 2: Linje 2:


Bindersens evne til å «holde sammen» var grunnen til at den ble funnet egnet til å markere motstand. Høsten 1940 ble en gruppe studenter ved [[Universitetet i Oslo]] enige om å ta den i bruk. «Nyheten spredte sig som en løpeild over byen, og neste dag gikk halve Oslo med binders i knapphullet. [...] En uskyldig kontorrekvisitt var plutselig blitt et politisk emblem, som skulde vise sig å være av aller 'farlgiste sort' og avstedkomme tumulter og massearrestasjoner», skrev [[Finn Bø]] i boken ''Forbuden frukt'', Oslo 1945.
Bindersens evne til å «holde sammen» var grunnen til at den ble funnet egnet til å markere motstand. Høsten 1940 ble en gruppe studenter ved [[Universitetet i Oslo]] enige om å ta den i bruk. «Nyheten spredte sig som en løpeild over byen, og neste dag gikk halve Oslo med binders i knapphullet. [...] En uskyldig kontorrekvisitt var plutselig blitt et politisk emblem, som skulde vise sig å være av aller 'farlgiste sort' og avstedkomme tumulter og massearrestasjoner», skrev [[Finn Bø]] i boken ''Forbuden frukt'', Oslo 1945.
==Litteratur==
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Binders «Binders»] på no.wikipedia.org


[[Kategori:Hverdagsliv under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Hverdagsliv under andre verdenskrig]]

Sideversjonen fra 24. feb. 2016 kl. 21:11

Binders i jakkeslaget var under andre verdenskrig et symbol på norsk samhold mot den tyske okkupasjonsmakta og NS-myndighetene. Alle slike former for mishagsytringer ble forbudt så snart man ble klar over dem. Ble man tatt med binders i jakkeslaget medførte det normalt arrestasjon og bøter.

Bindersens evne til å «holde sammen» var grunnen til at den ble funnet egnet til å markere motstand. Høsten 1940 ble en gruppe studenter ved Universitetet i Oslo enige om å ta den i bruk. «Nyheten spredte sig som en løpeild over byen, og neste dag gikk halve Oslo med binders i knapphullet. [...] En uskyldig kontorrekvisitt var plutselig blitt et politisk emblem, som skulde vise sig å være av aller 'farlgiste sort' og avstedkomme tumulter og massearrestasjoner», skrev Finn Bø i boken Forbuden frukt, Oslo 1945.

Litteratur