Bindingsverk: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Teksterstatting – «{{Q1}}» til «{{F1}}»)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
Linje 12: Linje 12:


==Moderne bindingsverk==
==Moderne bindingsverk==
{{thumb høyre|Bakgard, Thor Olsens gate.JPG|Bakgård i Thor Olsens gate, Oslo.|Ida Tolgensbakk og Liv Bjørnhaug Johansen (2010)}}  
{{Thumb|Bakgard, Thor Olsens gate.JPG|Bakgård i Thor Olsens gate, Oslo.|Ida Tolgensbakk og Liv Bjørnhaug Johansen (2010)}}  
På 1800-tallet ble bindingsverk med bordkledning på én side vanlig i landbruksbebyggelse over hele landet, og på 1900-tallet utkonkurrerte det lafting som byggemåte for bolighus i tre. Forutsetningen for utstrakt bruk av uisolert bindingsverk i boliger var at bygningspapp kom på markedet mot slutten av 1800-årene. Pappen gjorde veggen vindtett, og med papp på begge sider av bindingsverket ga hulrommet med stillestående luft en forholdsvis effektiv varmeisolasjon. Bygningsloven av [[1924]] forutsatte to lag panel på hver side av bindingsverket, og papp mellom begge lag panel. Men bindingsverk ble i første halvdel av 1900-årene fortsatt laget av forholdsvis grove materialer med firkantet tverrsnitt 4" x 4" eller mer, og med kompliserte tømmerforbindelser som tapping, kamming, overbladning og forsatser. I [[1941]] ble det tillatt å redusere stolpetverrsnittet til 2" x 4".  
På 1800-tallet ble bindingsverk med bordkledning på én side vanlig i landbruksbebyggelse over hele landet, og på 1900-tallet utkonkurrerte det lafting som byggemåte for bolighus i tre. Forutsetningen for utstrakt bruk av uisolert bindingsverk i boliger var at bygningspapp kom på markedet mot slutten av 1800-årene. Pappen gjorde veggen vindtett, og med papp på begge sider av bindingsverket ga hulrommet med stillestående luft en forholdsvis effektiv varmeisolasjon. Bygningsloven av [[1924]] forutsatte to lag panel på hver side av bindingsverket, og papp mellom begge lag panel. Men bindingsverk ble i første halvdel av 1900-årene fortsatt laget av forholdsvis grove materialer med firkantet tverrsnitt 4" x 4" eller mer, og med kompliserte tømmerforbindelser som tapping, kamming, overbladning og forsatser. I [[1941]] ble det tillatt å redusere stolpetverrsnittet til 2" x 4".