276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{leksikon|bindingsverk}} | {{leksikon|bindingsverk}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Baeckerstr. Altona.png|Utmurt bindingsverk i den gamle [[portugiserjøder|portugiserjødiske]] [[synagoge]]n i [[Altona]] i [[ | <onlyinclude>{{thumb|Baeckerstr. Altona.png|Utmurt bindingsverk i den gamle [[portugiserjøder|portugiserjødiske]] [[synagoge]]n i [[Altona]] i [[Holstein]]. Legg merke til den karakteristiske skråavstivningen ved hjørnene.}} | ||
'''[[Bindingsverk]]''' er en byggemåte for trehus. Bindingsverket er en skjelettkonstruksjon som enten trenger utfylling i hulrommene eller kledning på en eller begge sider for å danne en tett vegg mellom ute og inne. </onlyinclude> | '''[[Bindingsverk]]''' er en byggemåte for trehus. Bindingsverket er en skjelettkonstruksjon som enten trenger utfylling i hulrommene eller kledning på en eller begge sider for å danne en tett vegg mellom ute og inne. </onlyinclude> | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
==Moderne bindingsverk== | ==Moderne bindingsverk== | ||
{{ | {{Thumb|Bakgard, Thor Olsens gate.JPG|Bakgård i Thor Olsens gate, Oslo.|Ida Tolgensbakk og Liv Bjørnhaug Johansen (2010)}} | ||
På 1800-tallet ble bindingsverk med bordkledning på én side vanlig i landbruksbebyggelse over hele landet, og på 1900-tallet utkonkurrerte det lafting som byggemåte for bolighus i tre. Forutsetningen for utstrakt bruk av uisolert bindingsverk i boliger var at bygningspapp kom på markedet mot slutten av 1800-årene. Pappen gjorde veggen vindtett, og med papp på begge sider av bindingsverket ga hulrommet med stillestående luft en forholdsvis effektiv varmeisolasjon. Bygningsloven av [[1924]] forutsatte to lag panel på hver side av bindingsverket, og papp mellom begge lag panel. Men bindingsverk ble i første halvdel av 1900-årene fortsatt laget av forholdsvis grove materialer med firkantet tverrsnitt 4" x 4" eller mer, og med kompliserte tømmerforbindelser som tapping, kamming, overbladning og forsatser. I [[1941]] ble det tillatt å redusere stolpetverrsnittet til 2" x 4". | På 1800-tallet ble bindingsverk med bordkledning på én side vanlig i landbruksbebyggelse over hele landet, og på 1900-tallet utkonkurrerte det lafting som byggemåte for bolighus i tre. Forutsetningen for utstrakt bruk av uisolert bindingsverk i boliger var at bygningspapp kom på markedet mot slutten av 1800-årene. Pappen gjorde veggen vindtett, og med papp på begge sider av bindingsverket ga hulrommet med stillestående luft en forholdsvis effektiv varmeisolasjon. Bygningsloven av [[1924]] forutsatte to lag panel på hver side av bindingsverket, og papp mellom begge lag panel. Men bindingsverk ble i første halvdel av 1900-årene fortsatt laget av forholdsvis grove materialer med firkantet tverrsnitt 4" x 4" eller mer, og med kompliserte tømmerforbindelser som tapping, kamming, overbladning og forsatser. I [[1941]] ble det tillatt å redusere stolpetverrsnittet til 2" x 4". | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
{{thumb | {{thumb|Tveten gård Oslo brenneriet 2013.jpg|Brennieriet på [[Tveten (Oslo gnr 140/1)|Tveten gård]] i Oslo, oppført etter 1816. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
*Broch, Theodor: ''Lærebog i Bygningskunsten''. Christiania 1848. | *[[Theodor Christian Broch (1796–1863)|Broch, Theodor]]: ''Lærebog i Bygningskunsten''. Christiania 1848. | ||
*Harris, Richard: ''Discovering Timber-framed Buildings''. Princes Risborough 1995. | *Harris, Richard: ''Discovering Timber-framed Buildings''. Princes Risborough 1995. | ||
*Jensen, Chr. Axel: ''Dansk Bindingsværk fra Renæssancetiden'', København 1933. | *Jensen, Chr. Axel: ''Dansk Bindingsværk fra Renæssancetiden'', København 1933. | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
{{wikipedia|no}} | {{wikipedia|no}} | ||
{{ | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Bindingsverk]] | [[Kategori:Bindingsverk]] | ||