322 981
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (kategorisplitting) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
[[12. november]] [[1943]] ble han sluppet i fallskjerm over [[Aust-Agder]] sammen med [[Edvard Tallaksen]] og [[Armand Tønnes]]. De utførte der [[Operasjon Company]], sprengningen av tranformatorene ved [[Arendal Smelteverk]]. Det tok dem så to uker å komme seg til Oslo, hvor de traff sin kontaktmann. Rasmussen jobbet igjen sammen med Tallaksen i [[Operasjon Goldfinch]] i desember 1943. Dette oppdraget besto hovedsakelig av opplæring av Milorgmedlemmer og mottak av utstyr til hjemmestyrkene. | [[12. november]] [[1943]] ble han sluppet i fallskjerm over [[Aust-Agder]] sammen med [[Edvard Tallaksen]] og [[Armand Tønnes]]. De utførte der [[Operasjon Company]], sprengningen av tranformatorene ved [[Arendal Smelteverk]]. Det tok dem så to uker å komme seg til Oslo, hvor de traff sin kontaktmann. Rasmussen jobbet igjen sammen med Tallaksen i [[Operasjon Goldfinch]] i desember 1943. Dette oppdraget besto hovedsakelig av opplæring av Milorgmedlemmer og mottak av utstyr til hjemmestyrkene. | ||
I mai [[1944]] oppsto Oslogjengen, og Rasmussen var med fra begynnelsen. Milorg hadde lenge vært meget tilbakeholdne med sabotasjeaksjoner på grunn av represaliene mot sivile, men på dette tidspunkt ble det vurdert som nødvendig å begynne med en mer aksjonspreget linje igjen. Høsten 1944 mistet Rasmussen en av sine nærmeste venner da Tallaksen ble skutt og alvorlig såret på [[Plasskaféen]] på [[ | I mai [[1944]] oppsto Oslogjengen, og Rasmussen var med fra begynnelsen. Milorg hadde lenge vært meget tilbakeholdne med sabotasjeaksjoner på grunn av represaliene mot sivile, men på dette tidspunkt ble det vurdert som nødvendig å begynne med en mer aksjonspreget linje igjen. Høsten 1944 mistet Rasmussen en av sine nærmeste venner da Tallaksen ble skutt og alvorlig såret på [[Plasskaféen]] på [[Olaf Ryes plass]]. Tallaksen gikk sammen med [[Gregers Gram]] for å møte noen angivelige tyske desertører, men det viste seg å være et bakhold. De forsøkte å skyte seg fri, men Gram ble drept på stedet og Tallaksen ble såret og pågrepet. Han tok sitt eget liv i fangenskap senere samme måned, for å slippe torturen som kunne fått ham til å angi kamerater. I tillegg til at han mistet to kamerater var bakholdet på Plasskaféen en spesiell hendelse for Rasmussen også av en annen grunn. Det var egentlig han som skulle gått dit med Tallaksen, men Gram erstattet ham i siste øyeblikk. | ||
[[6. mars]] [[1945]] møtte han tre mann i [[Fredensborgsveien]]. En var en [[frontkjemper]], mens de to andre var bevæpnede medlemmer av [[Hirdens Bedriftsvern]]. Da de var bare tre meter unna trakk Rasmussen pistolen og skjøt to av dem. Så klikket pistolen, og tredjemann løftet geværet. Kula traff Rasmussen i brystet og gikk ut gjennom ryggen. Han klarte allikevel å komme seg unna, og måtte flykte til Sverige for å få nødvendig legehjelp. Dermed var han satt ut av spill for resten av krigen. Han fortalte til Brox at han selv etter å ha fylt åtti år ikke kunne gå på gaten uten å sjekke om det var noen som skygget ham. | [[6. mars]] [[1945]] møtte han tre mann i [[Fredensborgsveien]]. En var en [[frontkjemper]], mens de to andre var bevæpnede medlemmer av [[Hirdens Bedriftsvern]]. Da de var bare tre meter unna trakk Rasmussen pistolen og skjøt to av dem. Så klikket pistolen, og tredjemann løftet geværet. Kula traff Rasmussen i brystet og gikk ut gjennom ryggen. Han klarte allikevel å komme seg unna, og måtte flykte til Sverige for å få nødvendig legehjelp. Dermed var han satt ut av spill for resten av krigen. Han fortalte til Brox at han selv etter å ha fylt åtti år ikke kunne gå på gaten uten å sjekke om det var noen som skygget ham. | ||