Administratorer, Skribenter
44 878
redigeringer
m
→Liv
m (→Liv) |
m (→Liv) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Han avla eksamen ved Statens Tandlægeinstitut i 1927, i det første kullet som gikk ut fra den nye bygningen i Geitmyrsveien. Etter noen år i privat praksis på Kløfta etablerte Nygaard-Østby seg i 1933 på Vinderen i daværende Aker, der han ble boende resten av livet. Samme år ble han også assistent på Konserverende avdeling ved Norges Tannlægehøiskole, hos professor Immanuel Ottesen. Det var han som inspirerte Nygaard-Østby til å starte vitenskapelige studier. | Han avla eksamen ved Statens Tandlægeinstitut i 1927, i det første kullet som gikk ut fra den nye bygningen i Geitmyrsveien. Etter noen år i privat praksis på Kløfta etablerte Nygaard-Østby seg i 1933 på Vinderen i daværende Aker, der han ble boende resten av livet. Samme år ble han også assistent på Konserverende avdeling ved Norges Tannlægehøiskole, hos professor Immanuel Ottesen. Det var han som inspirerte Nygaard-Østby til å starte vitenskapelige studier. | ||
På den tiden hadde fokalinfeksjonslæren (generell sykdom forårsaket av lokal betennelse) en sterk posisjon. Flere tenner ble ofret på ren mistanke. Nygaard-Østby tok ikke standpunkt til læren som sådan, men ville gjerne finne ut om det lot seg gjøre å fjerne betennelsestilstander i rotspissområdet gjennom rotbehandling. Etter omfattende litteraturstudier besluttet han å belyse problemet eksperimentelt gjennom å ta ut selve rotspissområdet med en selvutviklet teknikk. Totalt 30 pasienter med varierende antall friske eller skadede tenner ble behandlet, delvis også på proteseavdelingen med støtte av professor I. Krohn. Den videre bearbeidelsen og analysen av materialet ble utført i Praha hos professor K. Häupl, som til 1936 arbeidet i Oslo. Avhandlingen konkluderte med var at det lot seg gjøre å fjerne rotbetennelser ved utrensking og rotfylling. Dette var et pionerarbeid, som i 1939 ble honorert med den filosofiske doktorgrad og som | På den tiden hadde fokalinfeksjonslæren (generell sykdom forårsaket av lokal betennelse) en sterk posisjon. Flere tenner ble ofret på ren mistanke. Nygaard-Østby tok ikke standpunkt til læren som sådan, men ville gjerne finne ut om det lot seg gjøre å fjerne betennelsestilstander i rotspissområdet gjennom rotbehandling. Etter omfattende litteraturstudier besluttet han å belyse problemet eksperimentelt gjennom å ta ut selve rotspissområdet med en selvutviklet teknikk. Totalt 30 pasienter med varierende antall friske eller skadede tenner ble behandlet, delvis også på proteseavdelingen med støtte av professor I. Krohn. Den videre bearbeidelsen og analysen av materialet ble utført i Praha hos professor K. Häupl, som til 1936 arbeidet i Oslo. Avhandlingen konkluderte med var at det lot seg gjøre å fjerne rotbetennelser ved utrensking og rotfylling. Dette var et pionerarbeid, som i 1939 ble honorert med den filosofiske doktorgrad og som senere kom til å danne grunnlaget for undervisning og praksis i endodonti både nasjonalt og internasjonalt. | ||
Nygaard-Østby var en aktiv pådriver i arbeidet som ledet fram til Nordisk institutt for odontologisk materialprøvning, der han | Nygaard-Østby var en aktiv pådriver i arbeidet som ledet fram til Nordisk institutt for odontologisk materialprøvning, der han især kjempet for det biologiske aspektet. Nygaard-Østby var tidlig på 1950-tallet blitt skeptisk til vannfluoridering. På grunnlag av egne undersøkelser gikk han sterkt imot de nye plastfyllingsmaterialene. Nygaard-Østby deltok aktivt i utviklingen og lanseringen av luftturbin-boremaskinene. Han skapte og markedsførte en rekke nyttige hjelpemidler til rotbehandlingen. | ||
Nygaard-Østby fikk en rekke utmerkelser for sitt arbeid, blant annet et æresdoktorat ved Göteborgs universitet. Han ble i 1971 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. | Nygaard-Østby fikk en rekke utmerkelser for sitt arbeid, blant annet et æresdoktorat ved Göteborgs universitet. Han ble i 1971 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. | ||