Birger Wexelsen-Freihow: Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «{{DEFAULTSORT: » til «{{DEFAULTSORT:») |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb| Birger Wexelsen-Freihow foto.JPG| Birger Wexelsen-Freihow. |Ukjent, hentet fra I. Kobro 1927: ''Norges læger 1909-1925''.}} | ||
'''[[Birger Wexelsen-Freihow]]''' (født 12.januar 1885 i [[Tana kommune|Tana]], død 30. juni 1963) var lege. Han arbeidet som distriktslege en rekke steder, lengst var han i Innvik i dagens [[Stryn kommune]]. Han avsluttet yrkeskarrieren i Grue i Solør i 1956. I 1902 var han en av de 14 som stiftet [[Norges Fotballforbund]]. | '''[[Birger Wexelsen-Freihow]]''' (født 12.januar 1885 i [[Tana kommune|Tana]], død 30. juni 1963) var lege. Han arbeidet som distriktslege en rekke steder, lengst var han i Innvik i dagens [[Stryn kommune]]. Han avsluttet yrkeskarrieren i Grue i Solør i 1956. I 1902 var han en av de 14 som stiftet [[Norges Fotballforbund]]. | ||
Linje 17: | Linje 17: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb| Birger Wexelsen-Freihow gravminne Oslo.jpg| Birger Wexelsen-Freihow er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
I en nekrolog i Aftenposten 1. juli 1963 ble Birger Wexelsen-Freihow beskrevet slik (utdrag): | I en nekrolog i Aftenposten 1. juli 1963 ble Birger Wexelsen-Freihow beskrevet slik (utdrag): | ||
Linje 26: | Linje 26: | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
{{ | {{Thumb| Faksimile Aftenposten 1962 fotballforbundet 60 år.JPG| Faksimile Aftenposten 2. mai 1962: Feiring av Fotballforbundet 60 år, Wexelsen-Freihow foran t.h.}} | ||
*Aftenposten 1. juli 1963, nekrolog. | *Aftenposten 1. juli 1963, nekrolog. | ||
*Svein Trædal: ''Trædals-slekta i tekst og bilde'', S. Trædal1995. | *Svein Trædal: ''Trædals-slekta i tekst og bilde'', S. Trædal1995. |
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:18
Birger Wexelsen-Freihow (født 12.januar 1885 i Tana, død 30. juni 1963) var lege. Han arbeidet som distriktslege en rekke steder, lengst var han i Innvik i dagens Stryn kommune. Han avsluttet yrkeskarrieren i Grue i Solør i 1956. I 1902 var han en av de 14 som stiftet Norges Fotballforbund.
Familie
Birger Wexelsen-Freihow var sønn av sogneprest Ole Marius Monsen (1854-1892) og Fredrikke Vilhelmine Wexelsen (1858-1942), og var gift med Eleonora, født Heiberg (1894-1983). Moren var søster av biskop og statsråd Vilhelm Andreas Wexelsen (1849-1909), og niese av teologen Wilhelm Andreas Wexelsen (1828-1904). Birger Wexelsen Freihow var bror av presten Halfdan Wexelsen Freihow (1883-1965). (Familien tok navnet Freihow i 1903 etter kongelig resolusjon).
Liv og virke
Birger Wexelsen-Freihow tok eksamen artium i 1905, og studerte først kjemi, botanikk og zoologi i København før han begynte å studere medisin. Han ble cand med. i 1914.
Etter medisinstudiet gjorde han tjeneste som kandidat, assistentlege og kommunelege, før han i 1916 ble distriktslege i Hattfjelldal og i 1919 stadslege i Mosjøen.
Etter en kort periode ved Stavanger sykehus tiltrådte han i 1921 som verkslege og sykehuslege i Høyanger, hvor han var til han i 1925 overtok som distriktslege i Innvik med bosted i Stryn. Her virket han til 1946 da han ble distriktslege i Gjerpen, og så fra 1949 i Grue i Solør til han nådde aldersgrensen i 1956.
Birger Wexelsen-Freihow var en ivrig fotballspiller og skiløper, og i 1902 var han en av stifterne av Norges fotballforbund, som representant for klubben Spring.
Ved folketellingen i 1910 er Birger Wexelsen-Freihow registrert som stud. med. på adressen Neuberggata 1 i Kristiania sammen med moren (som ble enke i 1892), og fire søsken.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 1. juli 1963 ble Birger Wexelsen-Freihow beskrevet slik (utdrag):
Som lege var Wexelsen-Freihow meget avholdt. I Nordfjord, hvor han var distriktslege da Loen-ulykken skjedde, var han en meget benyttet foredragsholdere i ungdomslagene, og han var også dommer ved idrettsstevner. | ||
Birger Wexelsen-Freihow er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet har hans portrettrelieff, og tittelen Distriktslæge er benyttet.
Kilder og referanser
- Aftenposten 1. juli 1963, nekrolog.
- Svein Trædal: Trædals-slekta i tekst og bilde, S. Trædal1995.
- Birger Monsen i folketelling 1885 for Tana herred fra Digitalarkivet.
- Birger W. Freihow i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- I. Kobro: Norges læger : 1909-1925, Aschehoug, 1927.