Birgit Guttormsdotter Haftorn (1792–1843): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 9: Linje 9:
==Liv og verke==
==Liv og verke==


Faren var gardbrukar på [[Søre Hoftun (Gol gnr. 5/1)|Søre Hoftun]] - Haftorn er ein skrivemåte som var vanleg då ho levde, og sidan ho vart kjent utafor heimbygda henger den ved ho. Det var ein stor gard, og Guttorm Hoftun var kjend som ein av dei rikaste og mektigaste bøndene i Hallingdal. Han var óg haugianar, så Birgit Haftorn vaks opp i ein religiøs heim. I 1800 gav han eit klån på 150 [[riksdalar]] til [[Hans Nielsen Hauge]] så han fekk prenta nokre skrifter i [[København]]. I 1801 vitja Hauge for fyrste gongen Gol, og då var han heime i storstugua på Sygarden Hoftun. Birgit Haftorn møtte altså Hauge som born, og garden ho budde på vart eit sentrum for den haugianske rørsla i Hallingdal.
Faren var gardbrukar på [[Søre Hoftun (Gol gnr. 5/1)|Søre Hoftun]] - Haftorn er ein skrivemåte som var vanleg då ho levde, og sidan ho vart kjent utafor heimbygda henger den ved ho. Det var ein stor gard, og Guttorm Hoftun var kjend som ein av dei rikaste og mektigaste bøndene i Hallingdal. Han var óg haugianar, så Birgit Haftorn vaks opp i ein religiøs heim. I 1800 gav han eit lån på 150 [[riksdalar]] til [[Hans Nielsen Hauge]] så han fekk prenta nokre skrifter i [[København]]. I 1801 vitja Hauge for fyrste gongen Gol, og då var han heime i storstugua på Sygarden Hoftun. Birgit Haftorn møtte altså Hauge som born, og garden ho budde på vart eit sentrum for den haugianske rørsla i Hallingdal.


Ho byrja sitt verke som lekpredikant i bygdene i Hallingdal, der ho vart kjend for sang, bøn og formaningstalar. Etter kvart byrja ho óg å reise rundt i Valdres.
Ho byrja sitt verke som lekpredikant i bygdene i Hallingdal, der ho vart kjend for sang, bøn og formaningstalar. Etter kvart byrja ho óg å reise rundt i Valdres.