Birgithe Kühle (1762–1832): Forskjell mellom sideversjoner

Korr.
m (Teksterstatting – «Kategori:Kvinner i lokalhistoria» til «{{kvinner i lokalhistoria}}»)
(Korr.)
Linje 30: Linje 30:
Carl kjøpte i 1781 Sandholmgaard på Nord-Sjælland, som han solgte i 1776. Samme år ble han forflyttet til Bergen. Her kjøpte han etter hvert Stiftamtmannsgården, senere bedre kjent som [[Hagerupgården (Bergen)|Hagerupgården]], der familien bodde til de flyttet tilbake til Danmark i 1802 og bosatte seg i Horsens. Etter mannens død i 1812 flyttet Birgitte til sønnen Søren i Assens. I 1832 døde hun i en stiftelse i Sønderby.
Carl kjøpte i 1781 Sandholmgaard på Nord-Sjælland, som han solgte i 1776. Samme år ble han forflyttet til Bergen. Her kjøpte han etter hvert Stiftamtmannsgården, senere bedre kjent som [[Hagerupgården (Bergen)|Hagerupgården]], der familien bodde til de flyttet tilbake til Danmark i 1802 og bosatte seg i Horsens. Etter mannens død i 1812 flyttet Birgitte til sønnen Søren i Assens. I 1832 døde hun i en stiftelse i Sønderby.


== Redaktør for Provinzial-Lecture ==
== Redaktør for Provincial-Lecture ==


Familien bodde altså i Bergen mellom 1786 og 1802, og både Birgithe og Carl var svært aktive i byens kulturliv. <onlyinclude>I 1794 etablerte Birgithe etter engelsk mønster tidsskriftet [[Provinzial-Lecture]], som hun også var redaktør for, en posisjon hun verken hadde arvet eller giftet seg til. Bladet kom ut ukentlig med til sammen 52 nummer, og Kühle skrev både selv og oversatte artikler fra engelske, franske og svenske publikasjoner.
Familien bodde altså i Bergen mellom 1786 og 1802, og både Birgithe og Carl var svært aktive i byens kulturliv. <onlyinclude>I 1794 etablerte Birgithe etter engelsk mønster tidsskriftet [[Provincial-Lecture|Provinzial-Lecture]], som hun også var redaktør for, en posisjon hun verken hadde arvet eller giftet seg til. Bladet kom ut ukentlig med til sammen 52 nummer, og Kühle skrev både selv og oversatte artikler fra engelske, franske og svenske publikasjoner.


I forordet til første nummer skrev hun at bladet skulle "[...] Oplyse, gavne og moere Medborgere af begge Kiøn med nyttige og behagelige Afhandlinger, som hverken støder deres Smag eller forderver deres Hierter».<noinclude><ref>Provincial-Lecture no. 1, s. 3-4</ref></noinclude> At en kvinne stakk seg fram som redaktør, gikk ikke upåaktet hen. Til tross for at bladet inkluderte opplysende artikler om naturvitenskap, teknologi, historie, kunst, litteratur og annet, ble det plassert i triviallitteratur-boksen. En innsender til [[Lærde efterretninger]] kalte det et "Opkaag af gamle Romaner og Elskovsbreve".</onlyinclude><ref>Sitert etter Norsk presses historie, b1, s. 171</ref>   
I forordet til første nummer skrev hun at bladet skulle "[...] Oplyse, gavne og moere Medborgere af begge Kiøn med nyttige og behagelige Afhandlinger, som hverken støder deres Smag eller forderver deres Hierter».<noinclude><ref>Provincial-Lecture no. 1, s. 3-4</ref></noinclude> At en kvinne stakk seg fram som redaktør, gikk ikke upåaktet hen. Til tross for at bladet inkluderte opplysende artikler om naturvitenskap, teknologi, historie, kunst, litteratur og annet, ble det plassert i triviallitteratur-boksen. En innsender til [[Lærde efterretninger]] kalte det et "Opkaag af gamle Romaner og Elskovsbreve".</onlyinclude><ref>Sitert etter Norsk presses historie, b1, s. 171</ref>   
96

redigeringer