322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(korr) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|St. Olav domkirke i Oslo - St. Birgitta.JPG|Glassmaleri av St. Birgitta i St. Olav katolske domkirke i Oslo.|Chris Nyborg|2013}} | |||
'''[[Birgitta av Vadstena]]''' (født omkr. 1303 i Uppland, død [[23. juli]] [[1373]] i [[Roma]]) var ordensgrunnlegger, og ble etter sin dåd [[helgen|helligkåra]]. Som en av få skandinaviske helgener er hun viktig også for [[Den katolske kirke]] i Norge, og blant annet er [[St. Birgitta menighet]] i [[Fredrikstad]] med [[St. Birgitta kirke (1990)|St. Birgitta kirke]] via til henne. | '''[[Birgitta av Vadstena]]''' (født omkr. 1303 i Uppland, død [[23. juli]] [[1373]] i [[Roma]]) var ordensgrunnlegger, og ble etter sin dåd [[helgen|helligkåra]]. Som en av få skandinaviske helgener er hun viktig også for [[Den katolske kirke]] i Norge, og blant annet er [[St. Birgitta menighet]] i [[Fredrikstad]] med [[St. Birgitta kirke (1990)|St. Birgitta kirke]] via til henne. | ||
| Linje 31: | Linje 32: | ||
==Etter Birgittas død== | ==Etter Birgittas død== | ||
{{thumb|Fredrikstad, Cicignon - St. Birgitta kirke og prestegården - no-nb digifoto 20151009 00292 bldsa PK06536.jpg|Gamle St. Birgitta kirke i Fredrikstad fotografert i mellomkrigstida.|Anton Olsen/[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1930}} | |||
Birgittaordenen, formelt Den allerhelligste frelsers orden (Ordo Sanctissimi Salvatoris) levde videre etter hennes død. Den var, etter hennes ønske, åpen både for menn og kvinner. De levde atskilt, men delte samme klosterkirke. Abbedissen var klosterets leder i verdslige spørsmål, mens munkene hadde siste ord i åndelige spørsmål. Overskudd ble gitt til fattige, og luksus var forbudt – med unntak av at både munker og nonner kunne ha så mange bøker de ville. På det meste hadde ordenen 79 klostre. Per 2020 er det tolv klostre, som alle er rene nonneklostre. Den mannlige grenen døde ut, og et forsøk på å gjenopplive den i England på 1900-tallet lyktes ikke. I Norge ble det i middelalderen ett birgittinerkloster, da [[Munkeliv kloster]] ved [[Bergen]] i 1426 ble overtatt av ordenen. I nyere tid finnes det også ett, [[Birgittaklosteret]] på [[Tiller]] ble grunnlagt i 1998. | Birgittaordenen, formelt Den allerhelligste frelsers orden (Ordo Sanctissimi Salvatoris) levde videre etter hennes død. Den var, etter hennes ønske, åpen både for menn og kvinner. De levde atskilt, men delte samme klosterkirke. Abbedissen var klosterets leder i verdslige spørsmål, mens munkene hadde siste ord i åndelige spørsmål. Overskudd ble gitt til fattige, og luksus var forbudt – med unntak av at både munker og nonner kunne ha så mange bøker de ville. På det meste hadde ordenen 79 klostre. Per 2020 er det tolv klostre, som alle er rene nonneklostre. Den mannlige grenen døde ut, og et forsøk på å gjenopplive den i England på 1900-tallet lyktes ikke. I Norge ble det i middelalderen ett birgittinerkloster, da [[Munkeliv kloster]] ved [[Bergen]] i 1426 ble overtatt av ordenen. I nyere tid finnes det også ett, [[Birgittaklosteret]] på [[Tiller]] ble grunnlagt i 1998. | ||
| Linje 51: | Linje 53: | ||
[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]] | [[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]] | ||
{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}} | {{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}} | ||
{{DEFAULTSORT:Birgitta av_Vadstena}} | |||