323 328
redigeringer
→Kulturliv
m (kategorisplitting) |
|||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==Kulturliv== | ==Kulturliv== | ||
Birgitte Christine hadde god utdannelse, og behersket flere språk. I tillegg komponerte hun musikk og skrev dikt. Kanselliråd [[Carl | Birgitte Christine hadde god utdannelse, og behersket flere språk. I tillegg komponerte hun musikk og skrev dikt. Kanselliråd [[Carl Deichman]] skrev om henne at hun var «af et klygtigt Hoved, munter og beleven. Hendes fleste Compositioner bestod i artige Sangviser eller Arier, og andre klygtige Indfald».<ref>Eliassen, Sven G. «Elingård» i ''Herregårder i Østfold''. Valdisholm forlag. Rakkestad 1997. s 81</ref> Da kong [[Christian 4.]] besøkte Norge i [[1733]] hadde han med sin svigermor, markgrevinnen av Brandenburg-Kulmbach, som oppfordret Birgitte Christine til å bruke sine evner på gudelig vis. Året etter ga hun derfor ut ''Nogle aandelige Psalmer. Overs. Af det Tydske Sprog paa Dansk af den, som inderlig begiærer at have udi sit Hierte Bestandig Christi Kierlighed'', som bestod av 28 salmer oversatt fra tysk. Salmene er senere gjengitt i en rekke salmebøker, så som [[Eril Ludvigsen Pontoppidan|Pontoppidans]], [[Ove Høegh Guldberg|Guldbergs]] og [[Magnus Brostrup Landstad|Landstad]]s salmebøker. .<ref>«Kaas, Birgitte Christine» i ''Norsk biografisk leksikon''. 2 utgave. Kunnskapsforlaget. Oslo 2002.</ref> | ||
I brever fra Birgitte Christine framgår det også at hun diktet selv. Hun skrev at hun hadde forfattet «en temmelig Deel poetiske Sager i adskillige Materier som jeg havde samlet og konserveret for min egen Plaisir», dessverre forsvant disse da [[Elingård]] brant ned i [[1746]]. Hun hadde også et omfattende bibliotek, men dette strøk også med i brannen,<ref>Eliassen, Sven G. «Elingård» i ''Herregårder i Østfold''. Valdisholm forlag. Rakkestad 1997. s 81</ref> | I brever fra Birgitte Christine framgår det også at hun diktet selv. Hun skrev at hun hadde forfattet «en temmelig Deel poetiske Sager i adskillige Materier som jeg havde samlet og konserveret for min egen Plaisir», dessverre forsvant disse da [[Elingård]] brant ned i [[1746]]. Hun hadde også et omfattende bibliotek, men dette strøk også med i brannen,<ref>Eliassen, Sven G. «Elingård» i ''Herregårder i Østfold''. Valdisholm forlag. Rakkestad 1997. s 81</ref> | ||