Skribenter
95 257
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Bislet teglverk.jpg|Teglverket på tiden det ble lagt ned.|[[Oslo Museum]]|ant. 1899}} | {{thumb|Bislet teglverk.jpg|Teglverket på tiden det ble lagt ned.|[[Oslo Museum]]|ant. 1899}} | ||
'''[[Bislet teglverk]]''' lå på vestsiden av [[Bisletbekken]] på en tomt som opprinnelig var en del av [[byløkke]]n [[Bislett (løkke)|Bislett]] og ble etablert i 1846 på en tid da det var stor etterspørsel etter teglstein i byen på grunn av stor byggevirksomhet, av større prosjekter ble blant annet både [[Vestre Aker kirke]], [[Gaustad sykehus]] og [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olavs domkirke]] bygget samtidig på denne tiden. | '''[[Bislet teglverk]]''' lå på vestsiden av [[Bisletbekken]] på en tomt som opprinnelig var en del av [[byløkke]]n [[Bislett (løkke)|Bislett]] og ble etablert i 1846 på en tid da det var stor etterspørsel etter teglstein i byen på grunn av stor byggevirksomhet, av større prosjekter ble blant annet både [[Vestre Aker kirke]], [[Gaustad sykehus]] og [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olavs domkirke]] bygget samtidig på denne tiden. | ||
Verket ble blant annet eid av [[John Brandt]] som også eide gården [[Vestre Haugerud (gård i Oslo)|Vestre Haugerud]] på [[Sogn (strøk)|Sogn]] som også hadde [[Haugerud teglverk]] og [[Risverket]]. En avisannonse fra 1883 oppgir Jacob Ihlen som eier. | |||
Teglverket var av middels størrelse og hadde opprinnelig periodisk ovn, men fikk trolig en ringovn av middels størrelse mot slutten av 1800-tallet. Verket tok ut leire fra bekkefaret av Bisletbekken | Teglverket var av middels størrelse og hadde opprinnelig periodisk ovn, men fikk trolig en ringovn av middels størrelse mot slutten av 1800-tallet. Verket tok ut leire fra bekkefaret av Bisletbekken | ||
Linje 6: | Linje 8: | ||
Teglverket vedtok i en ekstraordinær generalforsamling 15. januar 1898 å selge teglverket til [[Oslo kommune|Kristiania kommune]] for 500 000 kroner, noe som utgjorde en kvadratmeterpris på rundt åtte kroner, noe som var ganske billig da tomtene i strøket gikk normalt for det tredoble. En grunn for dette var at området trengte stor bearbeidelse og oppfyllinger etter verkets leireuttak. | Teglverket vedtok i en ekstraordinær generalforsamling 15. januar 1898 å selge teglverket til [[Oslo kommune|Kristiania kommune]] for 500 000 kroner, noe som utgjorde en kvadratmeterpris på rundt åtte kroner, noe som var ganske billig da tomtene i strøket gikk normalt for det tredoble. En grunn for dette var at området trengte stor bearbeidelse og oppfyllinger etter verkets leireuttak. | ||
Selve teglverket ble | Selve teglverket ble revet 6. juni 1899 og bearbeidelsen av tomteområdet fortsatte helt fram til 1907, men da var allerede deler av det tatt ibrukt som leke- og idrettsformål. | ||
[[Bislett stadion]] åpnet på den tidligere teglverkstomta i 1907/1908. | [[Bislett stadion]] åpnet på den tidligere teglverkstomta i 1907/1908. | ||
Linje 17: | Linje 19: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | ||
[[Kategori:Bislett]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1846]] | [[Kategori:Etableringer i 1846]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1898]] | [[Kategori:Opphør i 1898]] | ||
{{bm}} | {{bm}} |