Bislett stadion: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (kategorier)
Ingen redigeringsforklaring
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 6: Linje 6:
Et nytt stadionet ble offisielt innviet med klubbhus i 1922, etter en ombygging som startet i 1917. Arkitekt for utformingen av dette anlegget var [[Ole Sverre]].  
Et nytt stadionet ble offisielt innviet med klubbhus i 1922, etter en ombygging som startet i 1917. Arkitekt for utformingen av dette anlegget var [[Ole Sverre]].  


I mellomkrigstiden var Bislett stadion hovedbane for Arbeidernes idrettsforbund, og fra rundt 1940 Norges hovedarena for friidrett og skøyter. Det ble også benyttet til fotballkamper. Arkitekt for det funksjonalistiske tribuneanlegget fra 1938 (med en kapasitet ca. 20 000 tilskuere) var [[Frode Rinnan]]. Denne ombyggingen fjernet det meste av Ole Sverres arena, bortsett fra klubbhuset.
I mellomkrigstiden var Bislett stadion hovedbane for [[Arbeidernes Idrettsforbund]], og fra rundt 1940 Norges hovedarena for friidrett og skøyter. Det ble også benyttet til fotballkamper. Arkitekt for det funksjonalistiske tribuneanlegget fra 1938 (med en kapasitet ca. 20 000 tilskuere) var [[Frode Rinnan]]. Denne ombyggingen fjernet det meste av Ole Sverres arena, bortsett fra klubbhuset.


Rinnan sto også bak  oppgraderingen av Bislett til [[OL i Oslo 1952|Vinter-OL i Oslo i 1952]], da anlegget ble benyttet til åpnings- og avslutningsseremoniene og skøyteløpene.  
Rinnan sto også bak  oppgraderingen av Bislett til [[OL i Oslo 1952|Vinter-OL i Oslo i 1952]], da anlegget ble benyttet til åpnings- og avslutningsseremoniene og skøyteløpene.  
Linje 14: Linje 14:
Bislett stadion er internasjonalt kjent for  friidrettsarrangementet [[Bislett Games]], arrangert her siden 1966.
Bislett stadion er internasjonalt kjent for  friidrettsarrangementet [[Bislett Games]], arrangert her siden 1966.


Utenfor Bislett stadion finner vi statuer av skøyteløperen [[Hjalmar Andersen]] (1923-2013) og friidrettsutøveren [[Grete Waitz]] (1953-2011), begge utført av Nils Aas, samt en statue av skøyteløperen [[Knut Johannessen (f. 1933)|Knut «Kupper’n» Johannessen]], utført av Nina Nesje.
Utenfor Bislett stadion finner vi statuer av skøyteløperen [[Hjalmar Andersen]] (1923-2013) og friidrettsutøveren [[Grete Waitz]] (1953-2011), begge utført av [[Nils Aas (1933–2004)|Nils Aas]], samt en statue av skøyteløperen [[Knut Johannessen (f. 1933)|Knut «Kupper’n» Johannessen]], utført av Nina Nesje.


Ved Bislett stadion (ved krysset [[Sofies gate (Oslo)|Sofies gate]]/[[Louises gate (Oslo)|Louises gate]]), ligger [[Martinus Lørdahls plass]]. Plassen ble oppkalt i 1934 etter pådriveren Martinus Lørdahl, som blant annet også var formann i Norges Turn- og Idrettsforbund 1901-1918.  
Ved Bislett stadion (ved krysset [[Sofies gate (Oslo)|Sofies gate]]/[[Louises gate (Oslo)|Louises gate]]), ligger [[Martinus Lørdahls plass]]. Plassen ble oppkalt i 1934 etter pådriveren Martinus Lørdahl, som blant annet også var formann i Norges Turn- og Idrettsforbund 1901-1918.  
Linje 37: Linje 37:
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Bislett]]
[[Kategori:Friidrett]]
[[Kategori:Friidrett]]
[[Kategori:Fotballbaner]]
[[Kategori:Fotballbaner]]
[[Kategori:Skøytebaner]]
[[Kategori:Skøytebaner]]
{{bm}}
{{bm}}
Skribenter
95 523

redigeringer