Bislett stadion: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
Et nytt stadionet ble offisielt innviet med klubbhus i 1922, etter en ombygging som startet i 1917. Arkitekt for utformingen av dette anlegget var [[Ole Sverre]].  
Et nytt stadionet ble offisielt innviet med klubbhus i 1922, etter en ombygging som startet i 1917. Arkitekt for utformingen av dette anlegget var [[Ole Sverre]].  


I mellomkrigstiden var Bislett stadion hovedbane for Arbeidernes idrettsforbund, og fra rundt 1940 Norges hovedarena for friidrett og skøyter. Det ble også benyttet til fotballkamper. Arkitekt for det funksjonalistiske tribuneanlegget fra 1938 (med en kapasitet ca. 20 000 tilskuere) var [[Frode Rinnan]]. Denne ombyggingen fjernet det meste av Ole Sverres arena, bortsett fra klubbhuset.
I mellomkrigstiden var Bislett stadion hovedbane for [[Arbeidernes Idrettsforbund]], og fra rundt 1940 Norges hovedarena for friidrett og skøyter. Det ble også benyttet til fotballkamper. Arkitekt for det funksjonalistiske tribuneanlegget fra 1938 (med en kapasitet ca. 20 000 tilskuere) var [[Frode Rinnan]]. Denne ombyggingen fjernet det meste av Ole Sverres arena, bortsett fra klubbhuset.


Rinnan sto også bak  oppgraderingen av Bislett til [[OL i Oslo 1952|Vinter-OL i Oslo i 1952]], da anlegget ble benyttet til åpnings- og avslutningsseremoniene og skøyteløpene.  
Rinnan sto også bak  oppgraderingen av Bislett til [[OL i Oslo 1952|Vinter-OL i Oslo i 1952]], da anlegget ble benyttet til åpnings- og avslutningsseremoniene og skøyteløpene.  
Skribenter
95 523

redigeringer