Bjåen (Bykle gnr 1/3): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
mIngen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(21 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Bjåen
| navn          = Bjåen
| bilde        =  
| bilde        = Breive 50 - HFB I 104.jpg
| bildetekst    =  
| bildetekst    = «Bjaaen Turiststation» ca 1903. Mannen med det store skjegget er Knut B. Bjåen, til høgre for han står kona, Torbjørg S. Bjåen, og til venstre står Borgny Abrahamson frå Kristiansand, dotter åt August Abrahamson, han som tok biletet. Huset i bakgrunnen er Nor i stoga, det næraste er Su i stoga, som var turiststasjonen. Bilete frå Setesdalsmuseet.
| altnavn      = Sud i stoga
| altnavn      = Sud i stoga
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
Linje 11: Linje 11:
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| fylke        = [[Aust-Agder]]
| fylke        = [[Agder fylke|Agder]]
| gnr          = 1
| gnr          = 1
| bnr          = 3
| bnr          = 3
Linje 20: Linje 20:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
<onlyinclude>'''[[Bjåen (Bykle gnr 1/3)|Bjåen]]''' eller '''Sud i stoga''' er den nordlegaste garden i [[Bykle kommune]], og dermed den fyrste faste busetnaden ein kjem til når ein køyrer riksvegen frå Tallaksbru i Haukeli og over mot Setesdal.
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Breive 50 - HFB I 104.jpg|«Bjaaen Turiststation» ca 1903. Mannen med det store skjegget er Knut B. Bjåen, til høgre for han står kona, Torbjørg S. Bjåen, og til venstre står Borgny Abrahamson frå Kristiansand, dotter åt August Abrahamson, han som tok biletet. Huset i bakgrunnen er Nor i stoga, det næraste er Su i stoga, som var turiststasjonen. Bilete frå [[Setesdalsmuseet]].}}</includeonly>
'''[[Bjåen (Bykle gnr 1/3)|Bjåen]]''' eller '''Sud i stoga''' er den nordlegaste garden i [[Bykle kommune]], og dermed den fyrste faste busetnaden ein kjem til når ein køyrer riksvegen frå [[Tallaksbru]]] i [[Haukeli]] og over mot [[Setesdal]].
   
   
Johannes Skar har skrive ein særs velsvarva karakteristikk av denne verestaden (''Gamalt or Sætesdal'' I, 129):  
[[Johannes Skar]] har skrive ein særs velsvarva karakteristikk av denne verestaden (''Gamalt or Sætesdal'' I, 129):  
   
   
{{sitat|Bjåen ligg so berrsynt med Breivatn, midt i ville heidane mellom Bykle og [[Grungedal]]. Der var halvonnor mil til folk, kva leid du ville taka. Å så i Bjåen - der var aldri talemåte; heidane var for håge. Livemåten hadde dei av buskapen; det var der so utifrå godt på slåttor og beite. Rundt ikring var der fæle fiskevatn, og dyr og fuglar utyver alle heidar.}}
{{sitat|Bjåen ligg so berrsynt med Breivatn, midt i ville heidane mellom Bykle og [[Grungedal]]. Der var halvonnor mil til folk, kva leid du ville taka. Å så i Bjåen - der var aldri talemåte; heidane var for håge. Livemåten hadde dei av buskapen; det var der so utifrå godt på slåttor og beite. Rundt ikring var der fæle fiskevatn, og dyr og fuglar utyver alle heidar.}}
   
   
Gardsnamnet er i bygdemålet Bjåì (nominativ eintal ) eller Bjånì (dativ eintal). Tarald Nomeland gjev i den gamle gards- og ættesoga (222) opp at dette kjem av eit gamalnorsk Bjár, som skal tyde «engslette», med sekundærtydingane «gard» og «støyl». Ettersom Bjå er hokjønnsord «må det vera gale å skrive Bjåen», tykkjer han, «det gjev ordet hannkjønnsform». Så langt ein heldt seg til nynorsk mål, har Nomeland sjølvsagt rett i det siste poenget, men forma Bjåen, som har fått hevd både som gardsnamn og ættenamn, vart til medan skriftmålet var dansk, og der gjer dei som kjent ikkje grammatisk skilnad på hankjønn og hokjønn, men opererer med «fælleskøn». På denne bakgrunnen tykkjest det misvisande å seia at den innarbeidde namneforma er «gale». I denne boka nyttar me i alle høve Bjåen som gardsnamn, rett og slett avdi det berre er den forma som har vorte nytta i skrift, både på kartet og alle andre stader.</onlyinclude>
Gardsnamnet er i bygdemålet Bjåì (nominativ eintal) eller Bjånì (dativ eintal). Tarald Nomeland gjev i den gamle gards- og ættesoga (222) opp at dette kjem av eit gamalnorsk Bjár, som skal tyde «engslette», med sekundærtydingane «gard» og «støyl». Ettersom Bjå er hokjønnsord «må det vera gale å skrive Bjåen», tykkjer han, «det gjev ordet hannkjønnsform». Så langt ein heldt seg til nynorsk mål, har Nomeland sjølvsagt rett i det siste poenget, men forma Bjåen, som har fått hevd både som gardsnamn og ættenamn, vart til medan skriftmålet var dansk, og der gjer dei som kjent ikkje grammatisk skilnad på hankjønn og hokjønn, men opererer med «fælleskøn». På denne bakgrunnen tykkjest det misvisande å seia at den innarbeidde namneforma er «gale».</onlyinclude> I denne boka nyttar me i alle høve Bjåen som gardsnamn, rett og slett avdi det berre er den forma som har vorte nytta i skrift, både på kartet og alle andre stader.  


Endå skal me taka med litt meir filologi, for når me fyrst er inne på den låma, tykkjest det vera eit poeng å få fram ei noko meir presis forklaring: Det gamalnorske grunnordet er bŒr (bø), som tyder 'gard'. Bjár er genitivsforma av dette ordet. Den mest endeframme tydinga av denne forma skulle vera «garden sitt» eller «som høyrer garden til». Men så har det i neste omgang kome opp eit sjølvstendig hokjønnsord Bjár med utgangspunkt i genitivsforma, og det ordet tyder ikkje gard eller engslette, men støyl, eller kanskje meir presist støylsvoll (jfr. Hans Ross: ''Norsk Ordbog'', 1895). Denne tydinga høver då også framifrå på vårt Bjåen, ettersom desse eigedomane lenge tykkjest ha lege som støylar og beite for Breive, inntil dei i nyare tid vart sjølvstendige gardsbruk.  
Endå skal me taka med litt meir filologi, for når me fyrst er inne på den låma, tykkjest det vera eit poeng å få fram ei noko meir presis forklaring: Det gamalnorske grunnordet er bŒr (bø), som tyder 'gard'. Bjár er genitivsforma av dette ordet. Den mest endeframme tydinga av denne forma skulle vera «garden sitt» eller «som høyrer garden til». Men så har det i neste omgang kome opp eit sjølvstendig hokjønnsord Bjár med utgangspunkt i genitivsforma, og det ordet tyder ikkje gard eller engslette, men støyl, eller kanskje meir presist støylsvoll (jfr. Hans Ross: ''Norsk Ordbog'', 1895). Denne tydinga høver då også framifrå på vårt Bjåen, ettersom desse eigedomane lenge tykkjest ha lege som støylar og beite for Breive, inntil dei i nyare tid vart sjølvstendige gardsbruk.  


Arkeologane har ikkje funne spor etter korndyrking her, som dei gjorde i Breive, men også i og kring Bjåen var det jernvinne frå 800-talet og frametter mot Svartedauden, og denne aktiviteten har rimelegvis også her ført heilårsbusetnad med seg. Endå mange hundreår seinare kan ein greitt sjå spor i terrenget, og mellom dei som gauma på såvore var var Svein Hovden (Jansen og Berg, 1991, 131): «Mellom Bjåen og Hovden har vore svært tjukt bygt i gamle dagar. Her er så uhorveleg mange husstader. Jern har dei brent mangestad».  
Arkeologane har ikkje funne spor etter korndyrking her, som dei gjorde i Breive, men også i og kring Bjåen var det jernvinne frå 800-talet og frametter mot Svartedauden, og denne aktiviteten har rimelegvis også her ført heilårsbusetnad med seg. Endå mange hundreår seinare kan ein greitt sjå spor i terrenget, og mellom dei som gauma på såvore var Svein Hovden (Jansen og Berg, 1991, 131): «Mellom Bjåen og Hovden har vore svært tjukt bygt i gamle dagar. Her er så uhorveleg mange husstader. Jern har dei brent mangestad».  


Den store mengda med fornfunn tyder altså på busetnad i fyrrhistorisk tid. Men spør ein etter alderen på den busetnaden me kjenner i dag, går han ikkje lenger attende enn til fyrste tiåret av 1800-talet. Det fyrste Bjåen-bruket vart utskilt frå alle Breive-gardane og matrikulert i 1843. Den som sto for dette var Knut Knutsson i [[Midbø (Bykle gnr 1/7)|Breive Der sø]], som same året hadde kaupt dei partane i Bjåen som høyrde til Der inne og Utistoga hjå ervingane etter Øystein Sandåk og Aslak Botne i Vinje, og la parten åt Der sø attåt den nye matrikkeleininga, som vart «lnr 1 c; 2c» under Breive, og seinare fekk bnr 3. Men då dette vart gjort, hadde her alt vore folk i nokså mange år.  
Den store mengda med fornfunn tyder altså på busetnad i fyrrhistorisk tid. Men spør ein etter alderen på den busetnaden me kjenner i dag, går han ikkje lenger attende enn til fyrste tiåret av 1800-talet. Det fyrste Bjåen-bruket vart utskilt frå alle Breive-gardane og matrikulert i 1843. Den som sto for dette var Knut Knutsson i [[Midbø (Bykle gnr 1/7)|Breive Der sø]], som same året hadde kaupt dei partane i Bjåen som høyrde til Der inne og Utistoga hjå ervingane etter Øystein Sandåk og Aslak Botne i Vinje, og la parten åt Der sø attåt den nye matrikkeleininga, som vart «lnr 1 c; 2c» under Breive, og seinare fekk bnr 3. Men då dette vart gjort, hadde her alt vore folk i nokså mange år.  
Linje 103: Linje 104:
Med det same etter at Gyrid var borte i 1847 flutte Knut Sigvaldsson Haugåsmo (sjå [[Hovden (Bykle gnr 2)|Hovden]], [[Der nede (Bykle gnr 2/1)|Der nede]], gnr 2, bnr 1) til Bjåen for å vera lutbrukar for Halvor. «Der var tvo våningar i Bjåen, og Hallvord hadde den eine», fortalde Svein Knutsson. Vidare sa han at far hans var på Bjåen i 3 år, men han må ha vore her lenger, om han då ikkje flutte til og frå fleire vender. Iallfall er det greitt at han budde her då Hallvard gifte seg andre venda (1854), han hadde jamvel oppdraget med å vera belegut for gamlingen. I den gamle gards- og ættesoga (198) les me at Knut «kom til slutt til Bjåen, til Halvor», og det må vel skjønast slik at Knut budde på Bjåen då han døydde (i 1860), men etter kyrkjeboka vart han gravlagd frå Hovden, og me meiner at det er det rette.  
Med det same etter at Gyrid var borte i 1847 flutte Knut Sigvaldsson Haugåsmo (sjå [[Hovden (Bykle gnr 2)|Hovden]], [[Der nede (Bykle gnr 2/1)|Der nede]], gnr 2, bnr 1) til Bjåen for å vera lutbrukar for Halvor. «Der var tvo våningar i Bjåen, og Hallvord hadde den eine», fortalde Svein Knutsson. Vidare sa han at far hans var på Bjåen i 3 år, men han må ha vore her lenger, om han då ikkje flutte til og frå fleire vender. Iallfall er det greitt at han budde her då Hallvard gifte seg andre venda (1854), han hadde jamvel oppdraget med å vera belegut for gamlingen. I den gamle gards- og ættesoga (198) les me at Knut «kom til slutt til Bjåen, til Halvor», og det må vel skjønast slik at Knut budde på Bjåen då han døydde (i 1860), men etter kyrkjeboka vart han gravlagd frå Hovden, og me meiner at det er det rette.  


{{thumb|Breive 51 - HFB I 112.jpg|Gamal mjølkerynje i Henriksen-samlinga, reg.nr MOR 0051. Lagg med jernhank og jerngjorder. Breidde 25 cm, høgde 20 cm, volum 10 pottar eller 9,6 liter. Foto frå Setesdalsmuseet.}}
Kring 1860 flutte den nye eigaren, Bjørgulv Knutsson, til Bjåen. I 1865 ser me at han er oppskriven som «Gaardmand og Selveier», medan Hallvard Gunnarsson har fått status i [[folketellingen 1865|folketeljinga]] som «Gaardbruger, Forpagter», og det er visseleg i samsvar med røyndomen. Likevel ser me at Hallvard vert nemnd som «Gaardmand» då han døydde i 1867, medan Gunhild, då ho døydde i 1875, er kalla «Husmandsenke». Såleis er det litt ugreie i kjeldene, men i alle høve var då Bjørgulv Knutsson gardbrukar her både saman med Hallvard Gunnarsson og etter han:  
Kring 1860 flutte den nye eigaren, Bjørgulv Knutsson, til Bjåen. I 1865 ser me at han er oppskriven som «Gaardmand og Selveier», medan Hallvard Gunnarsson har fått status i [[folketellingen 1865|folketeljinga]] som «Gaardbruger, Forpagter», og det er visseleg i samsvar med røyndomen. Likevel ser me at Hallvard vert nemnd som «Gaardmand» då han døydde i 1867, medan Gunhild, då ho døydde i 1875, er kalla «Husmandsenke». Såleis er det litt ugreie i kjeldene, men i alle høve var då Bjørgulv Knutsson gardbrukar her både saman med Hallvard Gunnarsson og etter han:  
 
'''Bjørgulv Knutsson Breive''', f 1833, d 1878  
'''Bjørgulv Knutsson Breive''', f 1833, d 1878  
:g 1856 m Ingebjørg Såvesdtr. Felland, f 1835, d 1907. Born:  
:g 1856 m Ingebjørg Såvesdtr. Felland, f 1835, d 1907. Born:  
Linje 118: Linje 120:
:* Åsne, f 1871, d 1954, ug, sjå nedanfor  
:* Åsne, f 1871, d 1954, ug, sjå nedanfor  
:* Jon, f 1875, d 1928, ug  
:* Jon, f 1875, d 1928, ug  
 
Ingebjørg Såvesdotter var frå [[Nigard Felland (Tokke)|Nigard Felland]] i [[Mo kommune (Telemark)|Mo]], dotter åt Såve Jonsson Felland på det bruket, og kona, Sigrid Gunnarsdotter, fødd Haugland (jfr. ''Mo bygdebok'' I, 511).  
Ingebjørg Såvesdotter var frå [[Nigard Felland (Tokke)|Nigard Felland]] i [[Mo kommune (Telemark)|Mo]], dotter åt Såve Jonsson Felland på det bruket, og kona, Sigrid Gunnarsdotter, fødd Haugland (jfr. ''Mo bygdebok'' I, 511).  


Linje 132: Linje 134:


Frå 1910 hadde då Knut og Såve tinglyst heimel på Bjåen og Breivassflotti saman. I røynda hadde dei dela eigedomen i to bruk lenge fyre dette, kort etter at Såve gifte seg i 1884. Frå dette tidspunktet hadde då Såve [[Nor i stoga (Bykle gnr 1/17)|Nor i stoga]], medan Knut hadde bruket her.  
Frå 1910 hadde då Knut og Såve tinglyst heimel på Bjåen og Breivassflotti saman. I røynda hadde dei dela eigedomen i to bruk lenge fyre dette, kort etter at Såve gifte seg i 1884. Frå dette tidspunktet hadde då Såve [[Nor i stoga (Bykle gnr 1/17)|Nor i stoga]], medan Knut hadde bruket her.  
 
{|style="float:right; clear:right;"
|-
|{{thumb|Breive 52 - HFB I 113.jpg|I 1880 var Knut B. Bjåen (1857-1944) og Jon B. Hovden (1857-1883) i det militære i Kristiansand. Dette biletet, der Knut står til venstre, vart teke då. Me fekk låne det hjå Ingebjørg Vegestog.}}
|{{thumb|Breive 53 - HFB I 114.jpg|Knut B. Bjåen (1857-1944) og andre kona, Torbjørg Sjursdotter, fødd Vatnedalen (1879-1961). Dette er brudlaupsbiletet deira frå 1900, og kjem frå Ingebjørg Vegestog.}}
|{{thumb|Breive 54 - HFB I 114.jpg|På biletet, som er teke av August Abrahamson, står det notert: "Bjaaen. Ingebjørg med den mindste Aar 1913". Men kona i Bjåen heitte altså Torbjørg, og det er ho som vart fotografert. Barnet er Jon Knutsson. Biletet kjem frå Setesdalsmuseet.}}
|}
'''Knut Bjørgulvsson Bjåen''', f 1857, d 1944  
'''Knut Bjørgulvsson Bjåen''', f 1857, d 1944  
: g 1. 1887 m Tone Torbjørnsdtr. Breive, f 1857, d 1897  
: g 1. 1887 m Tone Torbjørnsdtr. Breive, f 1857, d 1897  
Linje 169: Linje 177:
::* Wenche, f 1958
::* Wenche, f 1958
::* Ingunn, f 1960  
::* Ingunn, f 1960  
 
Tone Torbjørnsdotter var frå [[Der inne (Bykle gnr 1/2)|Der inne]], dotter åt Torbjørn Alvsson Breive og kona, Jorunn Knutsdotter, fødd Åkre. Torbjørg Sjursdotter var frå Der sø i Vatnedalen, dotter åt Sjur Sjurson K. Bjåen(1902-1990, g m Herjus Breive og kona, Jorunn Knutsdotter, fødd Kyrvestad.  
Tone Torbjørnsdotter var frå [[Der inne (Bykle gnr 1/2)|Der inne]], dotter åt Torbjørn Alvsson Breive og kona, Jorunn Knutsdotter, fødd Kyrvestad. Torbjørg Sjursdotter var frå Der sø i Vatnedalen, dotter åt Sjur Sjurson K. Bjåen(1902-1990, g m Herjus Breive og kona, Jorunn Knutsdotter, fødd Kyrvestad.  
 
{{thumb|Breive 55 - HFB I 115.jpg|I 1930 vart Breive Reinsdyrsamlag, som hadde gått inn i 1928, reorganisert under namnet Byklehei Reinsamlag. Her ser ein tamreinflokken til laget samla på Breivvatn 17.4. 1930. Mannen fremst til venstre er Knut B. Bjåen, og den fremste i rekkja på høgresida skal vera Knut O. Breive. I bakgrunnen ser ein Bjåen-gardane.}}
Knut dreiv garden, jakta og fiska, og dreiv driftehandel med krøter, som dei alltid hadde gjort i Bjåen. Vidare dreiv han med [[tamrein]], og i tillegg heldt han fram med å taka imot turistar og andre reisande folk om sumaren, slik faren hadde gjort. Det var i Knuts tid dei byrja dei å taka i bruk namnet [[Bjåen turiststasjon]]. I 1892 bygde han ny stogebygning Denne var på 56 kvadrat i 1 1/2 høgd. I 1911 bygde han lopt, og mot slutten av husbondstida hans, i 1933, vart det gamle uthuset rive og nytt oppsett.  
Knut dreiv garden, jakta og fiska, og dreiv driftehandel med krøter, som dei alltid hadde gjort i Bjåen. Vidare dreiv han med [[tamrein]], og i tillegg heldt han fram med å taka imot turistar og andre reisande folk om sumaren, slik faren hadde gjort. Det var i Knuts tid dei byrja dei å taka i bruk namnet [[Bjåen turiststasjon]]. I 1892 bygde han ny stogebygning Denne var på 56 kvadrat i 1 1/2 høgd. I 1911 bygde han lopt, og mot slutten av husbondstida hans, i 1933, vart det gamle uthuset rive og nytt oppsett.  


Sønene var fjellmenn, jegerar og fiskarar, og under krigen var dei med i [[heimefronten]]. I samband med rassiaen i Jøssingbu i 1943 laut tre av dei røme, og Sjur og Jon hamna då i England, medan Knut vart verande i [[Sverige]]. I 1946-47 var dei tre pelsjegerar på [[Svalbard]]. Det kjem me litt attende til nedanfor.  
Sønene var fjellmenn, jegerar og fiskarar, og under krigen var dei med i [[heimefronten]]. I samband med rassiaen i Jøssingbu i 1943 laut tre av dei røme, og Sjur og Jon hamna då i England, medan Knut vart verande i [[Sverige]]. I 1946-47 var dei tre pelsjegerar på [[Svalbard]]. Det kjem me litt attende til nedanfor.  


Jon Knutsson hadde seg m.a. ein sesong på kvalfangst i [[Sørishavet]] etter Svalbardopphaldet i 1946-47. Frå 1953 vart han yrkesmilitær, og på slutten budde han i Asker. Fyre krigen tok han del i arbeidet i Bjåen ilag med brørne, og hadde nok mange opplivingar med turistane. M.a. har han fortalt den fylgjande soga, som me her tek etter etter brorsonen Knut:  
Jon Knutsson hadde seg m.a. ein sesong på kvalfangst i [[Sørishavet]] etter Svalbardopphaldet i 1946-47. Frå 1953 vart han yrkesmilitær, og på slutten budde han i Asker. Fyre krigen tok han del i arbeidet i Bjåen ilag med brørne, og hadde nok mange opplivingar med turistane. M.a. har han fortalt den fylgjande soga, som me her tek etter brorsonen Knut:  


{{sitat|Ein gong fyre det vart køyreveg (1938) var det eit ungt par som var på brudlaupsreise med motorsykkel. Dei kom nedantil dalen, og hadde einkorleis greidd å kara seg fram på sykkelen frå Hovden til Breivatn. Jon hadde henta dei med båt, og rodd dei til Bjåen, der dei overnatta, og neste morgon ville dei plent vidare over heia til Vinje. Jon åtvara dei, og sa at det kunne aldri gå vel, men dei sto på sitt, og gav seg ikkje før Jon hadde sett både dei og motorsykkelen over til Kvikkevollen. Dei kom 300 m opp i lia, men då vart det bom stopp, så dei kom korkje fram eller attende. Bjåen-karane laut då hjelpe dei med å demontere sykkelen, og bera han i delar over heia til Flothyl.}}
{{sitat|Ein gong fyre det vart køyreveg (1938) var det eit ungt par som var på brudlaupsreise med motorsykkel. Dei kom nedantil dalen, og hadde einkorleis greidd å kara seg fram på sykkelen frå Hovden til Breivatn. Jon hadde henta dei med båt, og rodd dei til Bjåen, der dei overnatta, og neste morgon ville dei plent vidare over heia til Vinje. Jon åtvara dei, og sa at det kunne aldri gå vel, men dei sto på sitt, og gav seg ikkje før Jon hadde sett både dei og motorsykkelen over til Kvikkevollen. Dei kom 300 m opp i lia, men då vart det bom stopp, så dei kom korkje fram eller attende. Bjåen-karane laut då hjelpe dei med å demontere sykkelen, og bera han i delar over heia til Flothyl.}}
Linje 184: Linje 193:
Det var Sjur, Jon og Knut og syskenbarnet Olav Såvesson frå Nor i stoga som var på Svalbard og jakta sesongen 1946-47. Dei gjorde det dugeleg godt der oppe, og skaut m.a. 168 isbjørnar, noko [[Tromsø Museum]] har registrert som verdsrekord for eit jaktlag på ein sesong. Dette var siste sesongen det gjekk an å drive isbjørnjakt, året etter vart bjørnen freda.  
Det var Sjur, Jon og Knut og syskenbarnet Olav Såvesson frå Nor i stoga som var på Svalbard og jakta sesongen 1946-47. Dei gjorde det dugeleg godt der oppe, og skaut m.a. 168 isbjørnar, noko [[Tromsø Museum]] har registrert som verdsrekord for eit jaktlag på ein sesong. Dette var siste sesongen det gjekk an å drive isbjørnjakt, året etter vart bjørnen freda.  


{|style="float:right; clear:right;"
|-
|{{thumb|Breive 56 - HFB I 115.jpg|Her ser ein Knut og Torbjørg Bjåen på eit bilete frå kring 1940, som me har fått hjå Setesdalsmuseet.}}
|{{thumb|Breive 57 - HFB I 116.jpg|Gyrid K. Bjåen (1903-1996), g m Eiliv Grave, busett Bø i Telemark. Ein legg merke til at båe jentene (sjå neste bilete) har den såkalla Fjellgardsdrakta, som kom frå Telemark på 1890-talet. Bileta av jentene er tekne kring 1925, og kjem frå Ingebjørg Vegestog.}}
|{{thumb|Breive 58 - HFB I 116.jpg|Ingebjørg K. Bjåen(1902-1990, g m Herjus Berg, busett Øverbø. Sjå også forklaring til fyrre bilete.}}
|}
Då dei kom heim hadde Olav og Knut med seg 9 isbjørnungar, 8 av dei hamna med tida i dyrehagar i Danmark. Ein av dei var tamare enn hine, og Knut gjekk med han i band då han steig av båten i Tromsø. Så hadde han ærend åt [[Vinmonopolet]], og bjørnen fylgde med. På Polet var det lang kø framom disken, då Knut og bjørnen kom, men den forsvant fort då folk gådde kva slags dyr han hadde med seg, så han fekk skjot ekspedering. Denne bjørnen hadde dei tidlegare hatt nærast som huskatt på Svalbard. Han var stort sett snill i huset, men ein gong Knut sat og spela på mandolin, kom  bjørnen og smadra instrumentet, han lika ikkje musikk. Ein annan bjørn var så sinna at han måtte avlivast. Dei trekte lodd om han, og Olav vann. I dag står han i utstappa form i huset hjå Sondov Bjåen i [[Kvæven (Bykle gnr 1/16)|Kvæven]].
Då dei kom heim hadde Olav og Knut med seg 9 isbjørnungar, 8 av dei hamna med tida i dyrehagar i Danmark. Ein av dei var tamare enn hine, og Knut gjekk med han i band då han steig av båten i Tromsø. Så hadde han ærend åt [[Vinmonopolet]], og bjørnen fylgde med. På Polet var det lang kø framom disken, då Knut og bjørnen kom, men den forsvant fort då folk gådde kva slags dyr han hadde med seg, så han fekk skjot ekspedering. Denne bjørnen hadde dei tidlegare hatt nærast som huskatt på Svalbard. Han var stort sett snill i huset, men ein gong Knut sat og spela på mandolin, kom  bjørnen og smadra instrumentet, han lika ikkje musikk. Ein annan bjørn var så sinna at han måtte avlivast. Dei trekte lodd om han, og Olav vann. I dag står han i utstappa form i huset hjå Sondov Bjåen i [[Kvæven (Bykle gnr 1/16)|Kvæven]].


Linje 189: Linje 204:
3, 16 og 17 under Breive (dvs. Sud i stoga, [[Kvæven (Bykle gnr 1/16)|Kvæven]] og [[Nor i stoga (Bykle gnr 1/17)|Nor i stoga]]), og sameleis i Halsebeitet, men Breivassflotti har vorte fysisk dela, slik at Torbjørn eig gnr 2, bnr 3, medan oppsitjarane i Bjåen har bnr 9 i sameige.  
3, 16 og 17 under Breive (dvs. Sud i stoga, [[Kvæven (Bykle gnr 1/16)|Kvæven]] og [[Nor i stoga (Bykle gnr 1/17)|Nor i stoga]]), og sameleis i Halsebeitet, men Breivassflotti har vorte fysisk dela, slik at Torbjørn eig gnr 2, bnr 3, medan oppsitjarane i Bjåen har bnr 9 i sameige.  


{|style="float:right; clear:right;"
|-
|{{thumb|Breive 59 - HFB I 117.jpg|Knut Bjåen (1920-2001) på underoffisersskolen i Kristiansand 1938. Bilete frå Setesdalsmuseet.}}
|{{thumb|Breive 60 - HFB I 117.jpg|Sjur Bjåen etter heimkoma frå England i 1945. Bilete frå Setesdalsmuseet.}}
|}
Bjørgulv vart neste oppsitjar i Sud i stoga:  
Bjørgulv vart neste oppsitjar i Sud i stoga:  
   
   
Linje 199: Linje 219:


Sonen overtok bruket frå andre halvparten av 1950-åra og utetter:  
Sonen overtok bruket frå andre halvparten av 1950-åra og utetter:  
 
{{thumb|Breive 62 - HFB I 120.jpg|Knut B. Bjåen som postmann, bilete frå 1986, funne i kommunearkivet.}}
'''Knut Bjørgulvsson Bjåen''', f 1933  
'''Knut Bjørgulvsson Bjåen''', f 1933  
:g 1962 m Gunnhild Mikkelson, f 1932. Born:  
:g 1962 m Gunnhild Ingebjørg Mikkelson, f 1932. Born:  
:* Bjørgulv, f 1965, journalist, busett [[Oslo]], g m Anne Kristin Bjerga, farmasøyt, [[Sauherad kommune|Sauherad]], born:  
:* Bjørgulv, f 1965, journalist, busett [[Oslo]], g m Anne Kristin Bjerga, farmasøyt, [[Sauherad kommune|Sauherad]], born:  
::* Knut Axel, f 1994
::* Knut Axel, f 1994
Linje 214: Linje 235:
I 1958 reiv Knut den gamle stoga etter godfaren, og sette opp nytt hus på same tufta. I samband med denne operasjonen skifte Bjåen turiststasjon namn til [[Breivatn høgfjellsstoge]]. Her dreiv då Knut som gardbrukar og turistvert liksom faren hadde vore. Men i motsetnad til tidlegare, då dei berre hadde teke imot turistar om sumaren, vart det nå både sumar- og vinterturisme. I tillegg arbeidde Knut frå 1961 som landpostbod.  
I 1958 reiv Knut den gamle stoga etter godfaren, og sette opp nytt hus på same tufta. I samband med denne operasjonen skifte Bjåen turiststasjon namn til [[Breivatn høgfjellsstoge]]. Her dreiv då Knut som gardbrukar og turistvert liksom faren hadde vore. Men i motsetnad til tidlegare, då dei berre hadde teke imot turistar om sumaren, vart det nå både sumar- og vinterturisme. I tillegg arbeidde Knut frå 1961 som landpostbod.  


Knut og Gunhild tok imot turistar i full pensjon til 1975, sidan vart turistverksemda avgrensa til berre overnatting. Av kretur sat dei dei til å byrje med med hest, 3 kyr, 12 sauer, nokre høns og ein gris. Frå omlag 1970 vart det omleggjing til rein sauedrift, med kring 50 vinterfora dyr. Hausten 1998 tok det slutt med dyrehaldet i Sud i stoga.
Knut og Gunhild tok imot turistar i full pensjon til 1975, sidan vart turistverksemda avgrensa til berre overnatting. Av kretur sat dei dei til å byrje med hest, 3 kyr, 12 sauer, nokre høns og ein gris. Frå omlag 1970 vart det omleggjing til rein sauedrift, med kring 50 vinterfora dyr. Hausten 1998 tok det slutt med dyrehaldet i Sud i stoga.
 
==Primærkjelder==
 
* {{folketelling|bf01038171001998|Bjaaen|1865|Valle prestegjeld|nn}}
* {{folketelling|bf01037214000004|Bjaaen|1900|Valle herred|nn}}
* {{folketelling|bf01036574000473|Bjaaen (gaard)|1865|Bykle herred|nn}}


{{byklesoga}}
{{byklesoga|[[Solbakken (Bykle gnr 1/15)|Solbakken]]|[[Kvæven (Bykle gnr 1/16)|Kvæven]]}}


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[kategori:Bykle kommune]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
{{F1}}
{{F2}}
{{artikkelkoord|59.63992|N|7.4399|Ø}}
{{nn}}
30 620

redigeringer