323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Bjørk]]''' (latin ''Betula'' er ei slekt i bjørkefamilien. Det finnes tre arter i Norge: Dunbjørk eller vanlig bjørk (''Betula pubescens''), hengebjørk eller lavlandsbjørk (''Betula pendula'') og dvergbjørk (''Betula nana''). Vi har også fjellbjørk, som er en underart av vanlig bjørk. Man finner også naturlig forekommende hybrider mellom de tre artene og en rekke kultiverte varianter av dem. | {{thumb|C26587 gamle økser, nye økseskaft.jpg|Økseskaft av bjørk.|Olve Utne|2017}} | ||
'''[[Bjørk]]''' (latin ''Betula'' er ei slekt i bjørkefamilien. Det finnes tre arter i Norge: Dunbjørk eller vanlig bjørk (''Betula pubescens''), hengebjørk eller lavlandsbjørk (''Betula pendula'') og [[dvergbjørk]] (''Betula nana''). Vi har også fjellbjørk, som er en underart av vanlig bjørk. Man finner også naturlig forekommende hybrider mellom de tre artene og en rekke kultiverte varianter av dem. | |||
Vanlig bjørk vokser i skog og på mye i lavlandet over hele Norge, mens varianten fjellbjørk finnes i fjellskog over hele landet, og i nord også i lavlandet. Dvergbjørka vokser i fjellområder i hele landet, og særlig over skoggrensa. Der den vokser sammen med fjellbjørk hybridiserer den ofte med denne. Hengebjørka er vanlig i lavlandet nord til [[Trøndelag]], mens finnes mer spredt helt nord til [[Sør-Varanger kommune|Sør-Varanger]]. | Vanlig bjørk vokser i skog og på mye i lavlandet over hele Norge, mens varianten fjellbjørk finnes i fjellskog over hele landet, og i nord også i lavlandet. Dvergbjørka vokser i fjellområder i hele landet, og særlig over skoggrensa. Der den vokser sammen med fjellbjørk hybridiserer den ofte med denne. Hengebjørka er vanlig i lavlandet nord til [[Trøndelag]], mens finnes mer spredt helt nord til [[Sør-Varanger kommune|Sør-Varanger]]. | ||
| Linje 7: | Linje 8: | ||
Barkens ytre lag, never, har blitt brukt til taktekking og til å lage kurver, bokser, ryggsekker og annet. Mens den er myk er den lett å flette, og når den tørker holder den seg godt og er et sterkt materiale. Barken er også rik på garvesyre, og har derfor blitt brukt til [[garving]]. | Barkens ytre lag, never, har blitt brukt til taktekking og til å lage kurver, bokser, ryggsekker og annet. Mens den er myk er den lett å flette, og når den tørker holder den seg godt og er et sterkt materiale. Barken er også rik på garvesyre, og har derfor blitt brukt til [[garving]]. | ||
I folkemedisinen lagde man bjørkolje av neveren til bruk mot sykdommer hos dyr. I folketrua mente man at bjørk hadde magiske virkninger, og man kunne for eksempel slå i bakken med bjørkekvister for å drive bort skadeinnsekter eller trollskap. En viss virkning har det forsåvidt, da bjørkeris er godt egna til sopelimer. Bjørkeris har også blitt brukt til avstraffelser. | I folkemedisinen lagde man bjørkolje av neveren til bruk mot sykdommer hos dyr. I folketrua mente man at bjørk hadde magiske virkninger, og man kunne for eksempel slå i bakken med bjørkekvister for å drive bort skadeinnsekter eller trollskap. En viss virkning har det forsåvidt, da bjørkeris er godt egna til sopelimer. Bjørkeris har også blitt brukt til avstraffelser. I matlaging brukes bjørkepinner når man skal dampe [[pinnekjøtt]]. | ||
Bjørk inngår i en rekke gårds og stedsnavn, og det finnes også en del gårder som heter Bjørk. | Bjørk inngår i en rekke gårds og stedsnavn, og det finnes også en del gårder som heter Bjørk. | ||