Bjørkehaugen (Jostedalen): Forskjell mellom sideversjoner

→‎Skyld: utviding om 1742
(→‎Skyld: utviding om 1742)
Linje 29: Linje 29:
Meir visst er det iallfall at skatteskylda for Bjørkehaugen var sett like høgt som for Nigard og høgare enn Mjølver fram til 1642. Frå 1642 til 1653 var Bjørkehaugen det nest største bruket i Mjølver målt i skyld, og det var fyrst i 1666-matrikkelen at Mjølver rykte opp og Bjørkehaugen ned på tredjeplass.  
Meir visst er det iallfall at skatteskylda for Bjørkehaugen var sett like høgt som for Nigard og høgare enn Mjølver fram til 1642. Frå 1642 til 1653 var Bjørkehaugen det nest største bruket i Mjølver målt i skyld, og det var fyrst i 1666-matrikkelen at Mjølver rykte opp og Bjørkehaugen ned på tredjeplass.  


Framrykkinga til Nigardsbreen øydela heilt Nigard, og Bjørkehaugen vart òg mykje skadd. I avtaksforretninga i august 1742 vart den fråflytte Nigard stroken frå matrikkelen medan Bjørkehaugen fekk skylda redusert med heile 78 %. Mjølver vart no ståande som det klart største bruket i grenda. (Sjå under [[Mjølver (Jostedalen)|Mjølver]] for detaljar og referansar.)
Framrykkinga til Nigardsbreen øydela heilt Nigard, og Bjørkehaugen vart òg mykje skadd. I avtaksforretninga i august 1742 heiter det at "intet korn paa denne part kan komme til modenhed, thi det fandtes nu end ikke knept formedelst Jisfieldets fra sig givende kulde".<ref>[http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=1146 Avtaksforretningar i Jostedalen (1742)] (Jostedal historielag)</ref> Sidemorena fortel at Nigardsbreen berre låg kring 100 meter frå tunet i Bjørkehaugen i 1740-åra, så mykje av slåtte- og beitemarkene til bruket må ha vore øydelagt attåt dei vonlause vilkåra for korndyrking. Synsforretninga konkluderte òg med at "det beholdne af denne part synes ikke at kand blive andet end til een Øde gaards beite eller slott for de andre nærliggende Jorder". Like fullt var det ein husmann (under Åsen) i Bjørkehaugen på dette tidspunktet, og Lars Øyane meiner det var kontinuerleg busetnad her. Den fråflytte Nigard vart i 1742 stroken frå matrikkelen medan Bjørkehaugen fekk skylda redusert med heile 78 %. Mjølver vart no ståande som det klart største bruket i grenda. (Sjå under [[Mjølver (Jostedalen)|Mjølver]] for detaljar og referansar.)


==Tidleg lokalt eige==
==Tidleg lokalt eige==
Veiledere, Administratorer, Skribenter
4 496

redigeringer