Bjørkehaugen (Jostedalen): Forskjell mellom sideversjoner

(→‎Husmannsplass: nytt kap om jostedalsrypa)
(→‎Skyld: ref)
Linje 27: Linje 27:
I skattelistene frå 1596, 1600 og 1603 er det to bruk i Mjølver, og frå og med den neste bevarte skattelista frå 1611 er det tre bruk. Det heiter i bygdeboka (Øyane 1994) at [[Mjølver (Jostedalen)|Mjølver]] og [[Nigard (Jostedalen)|Nigard]] var dei to opphavlege bruka og at Bjørkehaugen kom til kring 1605. Men ein kan ikkje utelukke at Bjørkehaugen var mellom dei to opphavlege bruka.
I skattelistene frå 1596, 1600 og 1603 er det to bruk i Mjølver, og frå og med den neste bevarte skattelista frå 1611 er det tre bruk. Det heiter i bygdeboka (Øyane 1994) at [[Mjølver (Jostedalen)|Mjølver]] og [[Nigard (Jostedalen)|Nigard]] var dei to opphavlege bruka og at Bjørkehaugen kom til kring 1605. Men ein kan ikkje utelukke at Bjørkehaugen var mellom dei to opphavlege bruka.


Meir visst er det iallfall at skatteskylda for Bjørkehaugen var sett like høgt som for Nigard og høgare enn Mjølver fram til 1642. Frå 1642 til 1653 var Bjørkehaugen det nest største bruket i Mjølver målt i skyld, og det var fyrst i 1666-matrikkelen at Mjølver rykte opp og Bjørkehaugen ned på tredjeplass.  
Meir visst er det iallfall at skatteskylda for Bjørkehaugen var sett like høgt som for Nigard og høgare enn Mjølver fram til 1642. Frå 1642 til 1653 var Bjørkehaugen det nest største bruket i Mjølver målt i skyld, og det var fyrst i 1666-matrikkelen at Mjølver rykte opp og Bjørkehaugen ned på tredjeplass. (Sjå under [[Mjølver (Jostedalen)|Mjølver]] for detaljar og referansar.)


==Sterkt skadd av breen==
==Sterkt skadd av breen==
Veiledere, Administratorer, Skribenter
4 496

redigeringer