Bjørkehaugen (Jostedalen): Forskjell mellom sideversjoner

m
(→‎Skyld: ref)
Linje 30: Linje 30:


==Sterkt skadd av breen==
==Sterkt skadd av breen==
Framrykkinga til Nigardsbreen øydela heilt Nigard, og Bjørkehaugen vart òg mykje skadd. I avtaksforretninga i august 1742 heiter det at "intet korn paa denne part kan komme til modenhed, thi det fandtes nu end ikke knept formedelst Jisfieldets fra sig givende kulde".<ref>[http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=1146 Avtaksforretningar i Jostedalen (1742)] (Jostedal historielag)</ref> Sidemorena fortel at Nigardsbreen berre låg kring 100 meter frå tunet i Bjørkehaugen i 1740-åra, så mykje av slåtte- og beitemarkene til bruket må ha vore øydelagt attåt dei vonlause vilkåra for korndyrking. Synsforretninga konkluderte òg med at "det beholdne af denne part synes ikke at kand blive andet end til een Øde gaards beite eller slott for de andre nærliggende Jorder". Like fullt var det ein husmann (under Åsen) i Bjørkehaugen på dette tidspunktet, og Lars Øyane meiner det var kontinuerleg busetnad her. Den fråflytte Nigard vart i 1742 stroken frå matrikkelen medan Bjørkehaugen fekk skylda redusert med heile 78 %. Mjølver vart no ståande som det klart største bruket i grenda. (Sjå under [[Mjølver (Jostedalen)|Mjølver]] for detaljar og referansar.)
Framrykkinga til [[Nigardsbreen]] øydela heilt Nigard, og Bjørkehaugen vart òg mykje skadd. I avtaksforretninga i august 1742 heiter det at "intet korn paa denne part kan komme til modenhed, thi det fandtes nu end ikke knept formedelst Jisfieldets fra sig givende kulde".<ref>[http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=1146 Avtaksforretningar i Jostedalen (1742)] (Jostedal historielag)</ref>  
 
Sidemorena fortel at Nigardsbreen berre låg kring 100 meter frå tunet i Bjørkehaugen i 1740-åra, så mykje av slåtte- og beitemarkene til bruket må ha vore øydelagde attåt dei vonlause vilkåra for korndyrking. Synsforretninga konkluderte òg med at "det beholdne af denne part synes ikke at kand blive andet end til een Øde gaards beite eller slott for de andre nærliggende Jorder". Like fullt var det ein husmann (under [[Åsen (Jostedalen)|Åsen]]) i Bjørkehaugen på dette tidspunktet, og Lars Øyane meiner det var kontinuerleg busetnad her. Den fråflytte Nigard vart i 1742 stroken frå matrikkelen medan Bjørkehaugen fekk skylda redusert med heile 78 %. Mjølver vart no ståande som det klart største bruket i grenda. (Sjå under [[Mjølver (Jostedalen)|Mjølver]].)


==Tidleg lokalt eige==
==Tidleg lokalt eige==
Veiledere, Administratorer, Skribenter
4 496

redigeringer