194
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m ("skanse" var mer brukt på enklere anlegg og på 1800-tallet) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Bjørnåsbatteriet]]''' eller '''Thorbjørnsrud skanse''' er en batteristilling som ble anlagt i [[1902]] for å dekke området mellom Dillingveien og [[Vansjø]]. Dette skjedde som et ledd i opprustningen på slutten av [[19. århundre|1800-tallet]] og begynnelsen av [[20. århundre|1900-tallet]], da man anla fort og batterier langs svenskegrensen fra [[Kongsvinger]] til [[Svinesund]] og vest for Oslofjorden for å møte en eventuell svensk invasjon. | '''[[Bjørnåsbatteriet]]''' eller '''Thorbjørnsrud skanse''' er en batteristilling som ble anlagt i [[1902]] for å dekke området mellom Dillingveien og [[Vansjø]]. Dette skjedde som et ledd i opprustningen på slutten av [[19. århundre|1800-tallet]] og begynnelsen av [[20. århundre|1900-tallet]], da man anla fort og batterier langs svenskegrensen fra [[Kongsvinger]] til [[Svinesund]] og vest for Oslofjorden for å møte en eventuell svensk invasjon. | ||
Det ble planlagt tre slike | Det ble planlagt tre slike batterier i Moss i perioden: Bjørnåsbatteriet, [[Orkerød skanse]] på [[Jeløya]] og [[Verksbatteriet]] ved [[Moss Jernverk]]. Verksbatteriet må ansees som et av de mest moderne av disse stillingene. Mens de fleste var anordnet slik at kanonene stod tett samlet på linje, var de i Verksbatteriet spredt i terrenget. En treffer ville derved bare kunne ødelegge én kanon. Batteriene inngikk ikke i selve [[Grensebefestningene|Glommalinjen]], men var en andre forsvarslinje mot svensk fremrykking mot [[Oslo|Kristiania]].</onlyinclude> | ||
Batteriet er omkring 50 m langt fordelt på fire kanonstillinger. Hver stilling har to mannskapsgraver, to ammunisjonsnisjer og standplass for en 10,5 cm kanon. Brystvernet er 70 cm, hvilket var standarden for batteristillingene som ble anlagt i perioden. Rett ved siden av batteriet, mot vest, står et orienteringsbord eller siktebord, i granitt. Det skulle egentlig være brystvern på tre sider av orienteringsbordet for å beskytte ildleder, men det ble aldri reist på Bjørnåsen. Bemanningen skulle bestå av fem offiserer, syv underoffiserer og 117 menige. Det var også en slette med plass til 90 hester knyttet til anlegget. Kanonene hadde en effektiv rekkevidde på fire km. | Batteriet er omkring 50 m langt fordelt på fire kanonstillinger. Hver stilling har to mannskapsgraver, to ammunisjonsnisjer og standplass for en 10,5 cm kanon. Brystvernet er 70 cm, hvilket var standarden for batteristillingene som ble anlagt i perioden. Rett ved siden av batteriet, mot vest, står et orienteringsbord eller siktebord, i granitt. Det skulle egentlig være brystvern på tre sider av orienteringsbordet for å beskytte ildleder, men det ble aldri reist på Bjørnåsen. Bemanningen skulle bestå av fem offiserer, syv underoffiserer og 117 menige. Det var også en slette med plass til 90 hester knyttet til anlegget. Kanonene hadde en effektiv rekkevidde på fire km. | ||