322 339
redigeringer
Bjørnebo (Austre Moland): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
lenkeretting
(lenkeretting) |
|||
| (11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
===Bjørnebo-navnet=== | ===Bjørnebo-navnet=== | ||
Navnegranskeren [[Olaf Rygh]] forklarer navnet slik: | Navnegranskeren [[Olaf Rygh]] forklarer navnet slik: | ||
(b.8, s.96) | |||
6. Bjørnebu. Udt. | <blockquote> | ||
6. '''Bjørnebu'''. Udt. bjø`nnebú. | |||
-- | -- | ||
Biørnneboo 1593.1/2. | '''Biørnneboo''' 1593.1/2. | ||
Biørnebou 1601. | '''Biørnebou''' 1601. | ||
Biørnebo 1610. 1611. | '''Biørnebo''' 1610. 1611. | ||
Biønnbo St. S. 227. | '''Biønnbo''' St. S. 227. | ||
Biørnneboe 1670. | '''Biørnneboe''' 1670. | ||
Biørnboe 1723. | '''Biørnboe''' 1723. Enten *Bjarnarbú af Mandsnavnet Bjørn eller *Bjarnabú af Mandsnavnet Bjarni, se PnSt. S. 43." | ||
Enten *Bjarnarbú af Mandsnavnet Bjørn eller *Bjarnabú af Mandsnavnet Bjarni, se PnSt. S. 43." | </blockquote> | ||
===Matrikkelnummer og skyld=== | ===Matrikkelnummer og skyld=== | ||
| Linje 40: | Linje 41: | ||
'''A) 15/11/1576 - Side 12''' | '''A) 15/11/1576 - Side 12''' | ||
"Brynild Bjørnsen fra Torp og Halkjeld Ellingsen paa Langum deres skjødebrev paa Pergament til E.M. lydende at de med eders hustruers, medarff. og Frenders Wideskab, Raad og Samtykke haver solgt og afhendt til forn. E.M. fra dennem 1 hud skyld i Yttre Langum som ligger udi Strengereids Skibrede i Molands Sogn og derfor ere saa om forn. Huds Skyld forligt, at Bryild og Halkjeld have udlagt forn. E.M. derfor et stykke Mark og skov som kaldes Gladschouffuen og ligger mellem Ribouatnitt og Gjødewattnidt og nest op til Barbo, Haffstad og Bjørneboe eigen Gladskov, og er saa skift mellem dem, at der skal være et Bytte mellem forn. Gladschauf Mark og Langum, som skal begynde udi en Sten stander i Suartte Opsen i Liiden, mellem Bjørneboe og samme Mark og saa benest deraf og i den nederste Holme, som ligger paa Graadalts Myren i den østre Ende paa Gjødewaten, udaf forn. Ende paa Gjødewandet og Holme og siden midtwandis langs Gjødewandet ind udi Barbo Ager og Mark, hvilken forn. Gladshof Mark, som her signert staaer, forn. Brynild og Halkjel sig fra dem og deres Arvinger og til E.M. og hans Arvinger til Odel og everlige Eige med Luttum og Lundum. Actum Barbo 15. Nov. 1576." | "Brynild Bjørnsen fra Torp og Halkjeld Ellingsen paa Langum deres skjødebrev paa Pergament til E.M. lydende at de med eders hustruers, medarff. og Frenders Wideskab, Raad og Samtykke haver solgt og afhendt til forn. E.M. fra dennem 1 hud skyld i Yttre Langum som ligger udi Strengereids Skibrede i Molands Sogn og derfor ere saa om forn. Huds Skyld forligt, at Bryild og Halkjeld have udlagt forn. E.M. derfor et stykke Mark og skov som kaldes Gladschouffuen og ligger mellem Ribouatnitt og Gjødewattnidt og nest op til Barbo, Haffstad og '''Bjørneboe''' eigen Gladskov, og er saa skift mellem dem, at der skal være et Bytte mellem forn. Gladschauf Mark og Langum, som skal begynde udi en Sten stander i Suartte Opsen i Liiden, mellem Bjørneboe og samme Mark og saa benest deraf og i den nederste Holme, som ligger paa Graadalts Myren i den østre Ende paa Gjødewaten, udaf forn. Ende paa Gjødewandet og Holme og siden midtwandis langs Gjødewandet ind udi Barbo Ager og Mark, hvilken forn. Gladshof Mark, som her signert staaer, forn. Brynild og Halkjel sig fra dem og deres Arvinger og til E.M. og hans Arvinger til Odel og everlige Eige med Luttum og Lundum. Actum Barbo 15. Nov. 1576." | ||
'''B) 7/9/1576 - Side 19''' | '''B) 7/9/1576 - Side 19''' | ||
"12 Lagrettesmend i Strengereid og | "12 Lagrettesmend i Strengereid og Bringsvær Skibreder, deres Brev paa Papir skrevet, og forhvervet Markedel mellem Haffstad, Songe og '''Bjørnebo''' eftersom de vare tilkrevet af Erik Munck, og Niels Amondsen paa Songe og udi samme Brev haver kjendt og dømt Niels Amondsen at staae E. M. til Rette efter 6 Mands Møde for hvis han haver brugt aff samme Markegang i Haffstad Mark, saa og for skov Skade, deslige og for deres Skovskade han haver gjort udi Bjørnebo over samme Diele de haver ganget. Dat. 1576, 7. Sept." | ||
'''C) 1580? - Side 21''' | '''C) 1580? - Side 21''' | ||
"Tvende Laugrettesmend i Holts Sogn deres Prov at de hørte den 20. Januar 1580 Thord Gundersen sige, at den Tid en ved Navn Oluf Thollisen boede paa Songe, da tjente han ham og da havde han Hoffstadt til Leige under Songe af Niels Thingsagger og var det ikke meget ryddet, og var ikke heller brugt til andet end til Skoubed og til at huge udi, samme Tid var og Bjørnebo intet ryddet og brugtes til Skovbedt. Act. ut. sup." | "Tvende Laugrettesmend i Holts Sogn deres Prov at de hørte den 20. Januar 1580 Thord Gundersen sige, at den Tid en ved Navn Oluf Thollisen boede paa Songe, da tjente han ham og da havde han Hoffstadt til Leige under Songe af Niels Thingsagger og var det ikke meget ryddet, og var ikke heller brugt til andet end til Skoubed og til at huge udi, samme Tid var og '''Bjørnebo''' intet ryddet og brugtes til Skovbedt. Act. ut. sup." | ||
===Annet=== | ===Annet=== | ||
| Linje 65: | Linje 66: | ||
==Brukere på Bjørnebo== | ==Brukere på Bjørnebo== | ||
===Niels Biørnbo=== | |||
I Skattemanntallet for Nedenes for 1610 finner vi '''Niels Biørnebo'''. Han skatter da 1 dr i klassen for "Krone og Leilendinge Bønnder". | |||
===Simen Bjørnebo=== | ===Simen Bjørnebo=== | ||
I Skattematrikkelen av 1647 finner vi '''Biørnneboe'''. '''Simen Biørnneboe''' bruker 1 hud av kirkens gods. Simen Bjørnebo eier også 7 kalveskinn i Ottersland.<ref>Skattematrikkelen 1647. 8 : Aust-Agder fylke</ref> | I Skattematrikkelen av 1647 finner vi '''Biørnneboe'''. '''Simen Biørnneboe''' bruker 1 hud av kirkens gods. Simen Bjørnebo eier også 7 kalveskinn i Ottersland.<ref>Skattematrikkelen 1647. 8 : Aust-Agder fylke</ref> | ||
| Linje 81: | Linje 86: | ||
Det var skifte etter Maren 23/3 1743. Boets brutto var da 192rd, netto 51rd. Det er notert at de da eide 1 1/4 hud i Bjørneboe. | Det var skifte etter Maren 23/3 1743. Boets brutto var da 192rd, netto 51rd. Det er notert at de da eide 1 1/4 hud i Bjørneboe. | ||
Jens og Maren fikk: | |||
*Jens Jensen Bjørnebo, født ca 1703, død 1/11 1771. Jens er gift med Inger Knudsdatter. Hun døde omkring 1781. | |||
*Sigri (Siri) Jensdatter Bjørnebo. Født omkring 1704, død 1759 i Arendal. Hun er gift med Niels Friderichsen. | |||
*Christen Jensen Bjørnebo, født ca 1708. | |||
*Kirsten Jensdatter Bjørnebo. | |||
*Anne Jensdatter Bjørnebo. Anne er gift med Christen Olsøn. | |||
===Jens Jensen Bjørnebo og Inger Knudsdatter=== | |||
Jens er født omkring 1703 og dør 1/11 1771. Han er gift med Inger Knudsdatter. Hun dør omkring 1781. | |||
Jens og Inger får: | |||
*Jens Jensen Bjørnebo, døpt 1749. Han er gift med Birthe Olesdatter Øver-Longum. Se nedenfor. | |||
*Anne Jensdatter Bjørnebo født ca 1751. | |||
*Maren Jensdatter Bjørnebo, født ca 1753. | |||
*Maren Jensdatter Bjørnebo, født ca 1757. Hun er gift med Johannes Olsen øver Longum. | |||
I august 1761 settes retten på [[Strømsbo gård]] for å gå opp grensene mellom Strømsbo og nabogårdene. '''Jens Jenssøn Bjørneboe''' er blant sorenskriver [[Peder Brønsdorph]]s meddomsmenn.<ref>"Slekten Herlofson gjennom 400 år", Einar Diesen 1973 s 125.</ref> | |||
==Bjørneboe 1801== | ==Bjørneboe 1801== | ||
===Jens Jensens bruk=== | ===Jens Jensens bruk=== | ||
Jens Jensen er 53 år i 1801 og er da født omkring 1748. Han er "gaardbruker, bonde og gaardbeboer" i 1801. Jens er gift med Birthe Olsdatter. Hun er født omkring 1749. | Jens Jensen er 53 år i 1801 og er da født omkring 1748. Han er "gaardbruker, bonde og gaardbeboer" i 1801. Jens er gift med Birthe Olsdatter Øver-Longum. Hun er født omkring 1749. Hennes foreldre er Ole Johanssøn ø. Longum (1716-1774) og Birte Christophersdatter øvre Longum (død 1772). | ||
Jens og Birthe har: | Jens og Birthe har: | ||
| Linje 251: | Linje 274: | ||
===John Olsen og Valborg Ommundsdatter=== | ===John Olsen og Valborg Ommundsdatter=== | ||
I 1900 finner vi John Olsen og Valborg Ommundsdatter på bruket.<ref>FT 1900 Barbu</ref> Han er født i 1835 i Gjevedal og er selveiende gårdbruker som også driver som '''bryggekjører''' i Arendal. Valborg er | I 1900 finner vi John Olsen og Valborg Ommundsdatter på bruket.<ref>FT 1900 Barbu</ref> Han er født i 1835 i Gjevedal og er selveiende gårdbruker som også driver som '''bryggekjører''' i Arendal. Valborg er født 1844 i [[Åmli kommune|Åmli]]. | ||
John og Valborg har: | John og Valborg har: | ||
*Ragnhild f 1870 i [[Åmli]]. I 1900 er hun syerske. | *Ragnhild f 1870 i [[Åmli kommune|Åmli]]. I 1900 er hun syerske. | ||
*Ole f 1872 i [[Åmli]]. I 1900 er han tømmerhugger. | *Ole f 1872 i [[Åmli kommune|Åmli]]. I 1900 er han tømmerhugger. | ||
*Ommund f 1877 i [[Åmli]]. I 1900 er han sjømann og matros. | *Ommund f 1877 i [[Åmli kommune|Åmli]]. I 1900 er han sjømann og matros. | ||
*Marie f 1882 i [[Barbu]]. | *Marie f 1882 i [[Barbu]]. | ||
*Johanne f 1887 i [[Barbu]]. | *Johanne f 1887 i [[Barbu]]. | ||