Bjørnegård (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 21: Linje 21:
| postnr        = 1338 Sandvika
| postnr        = 1338 Sandvika
}}
}}
'''[[Bjørnegård (gård i Bærum)|Bjørnegård]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune|Bærum]] med gårdsnummrt 51. Det var en ¾-gård og ble senere en [[fullgård]], som ca. år 1000 ble skilt ut fra [[Jong (gård i Bærum)|Jong]]. Gården var opprinnelig en del av innmarka på Jong. Bjørnegård var senere en del av [[Nesøygodset]], og lå fra 1682 til 1766 under [[Krefting|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]]. Navnet kommer av mannsnavnet Bjørn. Bjørnegård hadde 2 teinesteder i [[Sandvikselva]].
'''[[Bjørnegård (gård i Bærum)|Bjørnegård]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune|Bærum]] med gårdsnummrt 51. Det var en [[Leksikon:Gårdklasser|¾-gård]] og ble senere en [[fullgård]], som ca. år 1000 ble skilt ut fra [[Jong (gård i Bærum)|Jong]]. Navnet kommer av mannsnavnet Bjørn.  


I 1828 hadde gården 105 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 8 kyr og 10 sauer.
== Historie ==
Gården var opprinnelig en del av innmarka på Jong. Bjørnegård var senere en del av [[Nesøygodset]], og lå fra 1682 til 1766 under [[Krefting|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]]. Bjørnegård hadde 2 teinesteder i [[Sandvikselva]].
 
I 1828 hadde gården 105 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 8 kyr og 10 sauer. I 1939 hadde gården 105 dekar totalt, hvorav 55,3 var jordbruksareal. Brukeren W. Brynhildsen hadde 2 gamle hester, 2 kyr, og 42 høns. Han dyrket 21 dekar havre, 6 dekar poteter, 1,5 dekar kål, 0,3 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær, 0,2 dekar purre, 0,3 dekar selleri, 0,3 dekar persille og 0,2 dekar tomater. I frukthagen var det 45 ftukttrær og 56 bærbusker.
 
Gården var i [[P. H. Matthiessen]]s eie mot slutten av 1800-tallet, og [[Abraham Hesselberg-Meyer]] kjøpte den i 1903, og sønnen [[Fredrik Hesselberg-Meyer]] vokste opp her.


== Kampebråtan ==
== Kampebråtan ==
Linje 30: Linje 35:
== A/S Sandvikens Kalkfabrikk og Teglværk ==
== A/S Sandvikens Kalkfabrikk og Teglværk ==
{{utdypende artikkel|Sandviken kalkfabrik og teglverk}}
{{utdypende artikkel|Sandviken kalkfabrik og teglverk}}
Gårdsnr. 51/8, ble fradelt Bjørnegård i 1876 og etablert av [[Caspar Donato Brambani]]. Det var en stor, moderne [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkfabrikk]] som var i drift til 1899. [[Akers Dragonkompani]] hadde ekserserplass på Bjørnegård fra 1770 til 1776 før det flyttet til [[Fusdal (Asker)|Fusdal]] i [[Asker kommune|Asker]]. [[Jenny Bjørnson]] (tidl. gift med [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s sønn [[Bjørn Bjørnson|Bjørn]]) kjøpte Bjørnegård i 1892 og drev pensjonat hvor mange kunstnere bodde, deriblant [[Claude Monet]]. Monet malte 28 bilder under sitt 3 mnd. lange opphold i 1895.
Gårdsnr. 51/8, ble fradelt Bjørnegård i 1876 og etablert av [[Caspar Donato Brambani]]. Det var en stor, moderne [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkfabrikk]] som var i drift til 1899.  
 
== Militær eksersisplass ==
[[Akers Dragonkompani]] hadde ekserserplass på Bjørnegård fra 1770 til 1776 før det flyttet til [[Fusdal (Asker)|Fusdal]] i [[Asker kommune|Asker]].  


I 1939 hadde gården 105 dekar totalt, hvorav 55,3 var jordbruksareal. Brukeren W. Brynhildsen hadde 2 gamle hester, 2 kyr, og 42 høns. Han dyrket 21 dekar havre, 6 dekar poteter, 1,5 dekar kål, 0,3 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær, 0,2 dekar purre, 0,3 dekar selleri, 0,3 dekar persille og 0,2 dekar tomater. I frukthagen var det 45 ftukttrær og 56 bærbusker.
== Annen drift ==
[[Jenny Bjørnson]] (tidl. gift med [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s sønn [[Bjørn Bjørnson|Bjørn]]) kjøpte Bjørnegård i 1892 og drev pensjonat hvor mange kunstnere bodde, deriblant [[Claude Monet]]. Monet malte 28 bilder under sitt 3 mnd. lange opphold i 1895.


[[Den evangelsk-lutherske frikirke|Frikirken]] kjøpte gården og drev bibelskole fra 1946 til 1977 og solgte til Stiftelsen Bjørnegård Ettervernshjem i samarbeid med [[Dikemark sykehus]]. Siden da har stedet vært brukt for psykiatrisk behandling, fra 1998 av Bærum kommune og er nå kommunalt ettervernshjem, med navnet [[Bjørnegård Psykososiale Senter]].  
[[Den evangelsk-lutherske frikirke|Frikirken]] kjøpte gården og drev bibelskole fra 1946 til 1977 og solgte til Stiftelsen Bjørnegård Ettervernshjem i samarbeid med [[Dikemark sykehus]]. Siden da har stedet vært brukt for psykiatrisk behandling, fra 1998 av Bærum kommune og er nå kommunalt ettervernshjem, med navnet [[Bjørnegård Psykososiale Senter]].  
Skribenter
95 603

redigeringer