Bjørnstjerne Bjørnson: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(bildeflytting)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:


==Barne- og ungdomsår==
==Barne- og ungdomsår==
{{thumb|Bjørnson-bautaen ved Bjørgan prestegård, 1932 - no-nb digifoto 20160607 00295 bldsa BB 2735.jpg|Fra avdukingen av Bjørnson-bautaen ved Bjørgan prestegård i Kvikne, 1932.|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
<onlyinclude>Bjørnson var sønn av [[Peder Bjørnson]] og [[Inger Elise Nordraak]], og ble født i [[Kvikne]] nord for [[Tynset]] der faren var pastor. I [[1837]] flyttet de til [[Nesset prestegjeld]] i [[Romsdal]]. Han ble sendt til [[middelskole]]n i [[Molde]], som var nærmeste by, og deretter som syttenåring til [[Heltbergs studentfabrikk]] i [[Oslo|Christiania]]. Der begynte han i samme klasse som [[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lie]], [[Henrik Ibsen]] og [[Aasmund Olavson Vinje]]. </onlyinclude> I [[1852]] fullførte han [[eksamen artium]], og begynte å jobbe som journalist. </onlyinclude>
<onlyinclude>Bjørnson var sønn av [[Peder Bjørnson]] og [[Inger Elise Nordraak]], og ble født i [[Kvikne]] nord for [[Tynset]] der faren var pastor. I [[1837]] flyttet de til [[Nesset prestegjeld]] i [[Romsdal]]. Han ble sendt til [[middelskole]]n i [[Molde]], som var nærmeste by, og deretter som syttenåring til [[Heltbergs studentfabrikk]] i [[Oslo|Christiania]]. Der begynte han i samme klasse som [[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lie]], [[Henrik Ibsen]] og [[Aasmund Olavson Vinje]]. </onlyinclude> I [[1852]] fullførte han [[eksamen artium]], og begynte å jobbe som journalist. </onlyinclude>


Linje 9: Linje 8:


== Dikteråra ==
== Dikteråra ==
{{thumb|Ved avdukingen av Hjalmar Hansens Bjørnson-statue, "Dikteremnet", i Molde, 12.8.1957 - no-nb digifoto 20160606 00001 bldsa BB2455.jpg|Ved avdukinga av Hjalmar Hansens Bjørnson-statue, ''Dikteremnet'', i [[Molde]], 12. august 1957.|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
I 1874 kjøpte Bjørnson garden [[Aulestad]] i [[Gausdal]]. Hit flytta han på grunn av sine meningsfeller i miljøet rundt [[Vonheim folkehøgskole]]. Dette skulle bli dikterens base resten av livet, men i Aulestad-perioden hadde han også flere utenlandsopphold. For eksempel er han i folketellingen for 1900 registrert i Østre Gausdal, som ''Digter'', men har Paris som foreløpig bosted.
I 1874 kjøpte Bjørnson garden [[Aulestad]] i [[Gausdal]]. Hit flytta han på grunn av sine meningsfeller i miljøet rundt [[Vonheim folkehøgskole]]. Dette skulle bli dikterens base resten av livet, men i Aulestad-perioden hadde han også flere utenlandsopphold. For eksempel er han i folketellingen for 1900 registrert i Østre Gausdal, som ''Digter'', men har Paris som foreløpig bosted.


== Riksmålsforbundet ==
== Riksmålsforbundet ==
{{thumb|Ved avdukingen av Hjalmar Hansens Bjørnson-statue, "Dikteremnet", i Molde, 12.8.1957 - no-nb digifoto 20160606 00001 bldsa BB2455.jpg|Ved avdukinga av Hjalmar Hansens Bjørnson-statue, ''Dikteremnet'', i [[Molde]], 12. august 1957.|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Bjørnson var formann i [[Riksmålsforbundet]] i perioden 1907 til 1910, og reiste i disse åra rundt og talte riksmålets sak. Et av de mange stedene han besøkte, var forsamlingshuset [[Høyvang]] på [[Vang i Hedmark]].
Bjørnson var formann i [[Riksmålsforbundet]] i perioden 1907 til 1910, og reiste i disse åra rundt og talte riksmålets sak. Et av de mange stedene han besøkte, var forsamlingshuset [[Høyvang]] på [[Vang i Hedmark]].


== Bjørnsons begravelse 3. mai 1910 ==
== Bjørnsons begravelse 3. mai 1910 ==
{{thumb|Bjørnstjerne Bjørnson gravminne.jpg|Et nesten snødekket gravminne, Bjørnstjerne Bjørnson, Vår Frelsers gravlund.|Stig Rune Pedersen (2012)}}
Bjørnstjerne Bjørnsom døde i Paris 26. april 1910. Han ble bisatt fra [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i Kristiania 3. mai, og gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]].   
Bjørnstjerne Bjørnsom døde i Paris 26. april 1910. Han ble bisatt fra [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i Kristiania 3. mai, og gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]].   


Linje 22: Linje 22:
{{sitat |Himlen var dybblaa i dag; der seilede kun lette, hvide skyer. Der var vaar i luften og vaar over hans grav … Det kan saa trygt siges, at Trefoldighedskirken aldrig har været saa høitidelig smyket og aldrig har rummet en slig samling af repræsentanter for vort samfund. Der var jo saa rimelig, for han var ikke nogen enkelt korporasjons mand, han var det hele folks urolige samvittighed. … Da kongen havde taget plads, svang kapelmester Halvorsen sin taktstok og Nationaltheatrets orkester spillede Griegs sørgemarch. …   
{{sitat |Himlen var dybblaa i dag; der seilede kun lette, hvide skyer. Der var vaar i luften og vaar over hans grav … Det kan saa trygt siges, at Trefoldighedskirken aldrig har været saa høitidelig smyket og aldrig har rummet en slig samling af repræsentanter for vort samfund. Der var jo saa rimelig, for han var ikke nogen enkelt korporasjons mand, han var det hele folks urolige samvittighed. … Da kongen havde taget plads, svang kapelmester Halvorsen sin taktstok og Nationaltheatrets orkester spillede Griegs sørgemarch. …   


{{thumb|Bjørnstjerne Bjørnson gravminne.jpg|Et nesten snødekket gravminne, Bjørnstjerne Bjørnson, Vår Frelsers gravlund.|Stig Rune Pedersen (2012)}}
Efter at kisten var baaret ud af kirken, blev den sat op paa ligvognen, hvorpaa ligtoget satte sig i bevægelse mod Vor Frelsers gravlund. I spidsen for toget gikk Brigademusikken, 35 mand sterk. … Ligvognen blev ført med 6 heste. … Den første del av ligtoget gikk Ullevoldsveien helt opp til Akersbakken, hvor det svingede ad porten fra oversiden ind på kirkegården. Da togets begyndelse var naaet frem til Bjørnsons grav under den store pyramidepoppel midt på kirkegaarden, brød den nederste del af ligtoget af og gikk ind paa kirkegaarden ad porten ved Wesselsgade, hvor det fordeledes i de forskjellige gange op mod gravpladsen. ...
Efter at kisten var baaret ud af kirken, blev den sat op paa ligvognen, hvorpaa ligtoget satte sig i bevægelse mod Vor Frelsers gravlund. I spidsen for toget gikk Brigademusikken, 35 mand sterk. … Ligvognen blev ført med 6 heste. … Den første del av ligtoget gikk Ullevoldsveien helt opp til Akersbakken, hvor det svingede ad porten fra oversiden ind på kirkegården. Da togets begyndelse var naaet frem til Bjørnsons grav under den store pyramidepoppel midt på kirkegaarden, brød den nederste del af ligtoget af og gikk ind paa kirkegaarden ad porten ved Wesselsgade, hvor det fordeledes i de forskjellige gange op mod gravpladsen. ...


Linje 36: Linje 35:
Fil:Vår Frelsers gravlund, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0032.jpg|Bjørnsons gravminne på Vår Frelsers gravlund. {{byline|Domenico Erdmann}}
Fil:Vår Frelsers gravlund, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0032.jpg|Bjørnsons gravminne på Vår Frelsers gravlund. {{byline|Domenico Erdmann}}
Fil:Nationale scene Bjørnson.jpg|Gustav Vigelands statue av Bjørnson ved [[Den Nationale Scene]] i Bergen.{{byline|Hans P. Hosar}}
Fil:Nationale scene Bjørnson.jpg|Gustav Vigelands statue av Bjørnson ved [[Den Nationale Scene]] i Bergen.{{byline|Hans P. Hosar}}
Fil:No-nb digibok 2013061708037 0024 1.jpg|Brev fra Bjørnson i 1902 til N.M.P (Pedersen) Skansen angående bygging av Aulestad mølle, Gausdal. {{byline|Skansen, Johannes P. "Bygdemøllene i Norge" (1958)}}
Fil:Bjørnson-bautaen ved Bjørgan prestegård, 1932 - no-nb digifoto 20160607 00295 bldsa BB 2735.jpg|Fra avdukingen av Bjørnson-bautaen ved Bjørgan prestegård i Kvikne, 1932.{{byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:No-nb digibok 2013061708037 0024 1.jpg|Brev fra Bjørnson i 1902 til N.M.P (Pedersen) Skansen angående bygging av Aulestad mølle, Gausdal.{{byline|Skansen, Johannes P. "Bygdemøllene i Norge" (1958)}}
</gallery>
</gallery>


Veiledere, Administratorer
173 291

redigeringer