lokalhistoriewiki.no

Blæstad (Vang gnr. 67): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Blæstad (Vang gnr. 67) (vis kilde)

Sideversjonen fra 27. jan. 2021 kl. 14:33

19 044 byte lagt til ,  27. jan. 2021
Innlegging av bygdebokkladd. Skal finpusses
mIngen redigeringsforklaring
(Innlegging av bygdebokkladd. Skal finpusses)
Linje 24: Linje 24:


'''[[Blæstad (Vang gnr. 67)|Blæstad]]''' er en matrikkelgard i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]]. Hovedbølet (bnr. 1) er den tidligere Blæstad småbrukerskole, nå [[Høgskolen i Innlandet – Studiested Blæstad]]. Garden har gitt navn til vegene [[Blæstadgrenda]] og [[Blæstadgutua]].
'''[[Blæstad (Vang gnr. 67)|Blæstad]]''' er en matrikkelgard i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]]. Hovedbølet (bnr. 1) er den tidligere Blæstad småbrukerskole, nå [[Høgskolen i Innlandet – Studiested Blæstad]]. Garden har gitt navn til vegene [[Blæstadgrenda]] og [[Blæstadgutua]].
''Resten av teksten  er [[Sevald Skaare]]<nowiki/>s bygdebokkladd. Med noen få tilføyelser. Han var engasjert av Vang historielag for å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.''
''Teksten du finner her er som nevnt en kladd; en mer gjennomarbeidet utgave håper vi kommer etter hvert.''
'''''Ta gjerne kontakt med historielaget hvis du vil hjelpe oss med å skrive.'''''


== Eiendommens beliggenhet og grenser ==
== Eiendommens beliggenhet og grenser ==
Høyde over havet 230 m
På 1800-tallet kjøpte eier av Blæstad mange andre eiendommer. Disse ble senere solgt og garden er nå sterkt oppdelt (og det siste bruksnummer er over 50 tallet)


== Forklaring på navn ==
== Forklaring på navn ==
[[Oluf Rygh]] skriver i sitt verk [[Norske Gaardnavne|''Norske Gaardnavne'']] om gardsnavnet Blæstad
{| class="wikitable"
|67. Bl? Stad. Udt. ''b #?: `sta.'' - Bledestadt 1520. Blostadt 1578.
Blestad 1593. Blesta 1604.1 / 2. Blestad 1669. 1723.
Man kunne tenke seg selv som den opprinnelige formen Blesasta? Ir, av
kallenavnet blesi, den salige (forekommer oftere, se K. Rygh S. 6; en gård på
Island ble kalt Blesasta? Ir etter en mann med dette kallenavnet, se Landn. 70; jf.
også den manglende Bleserud under Stange GN. 120).
|}
Sevald Skaare skriver:
Navnebetydningen er noe uviss. Efter O. Rygh kunne man tenke seg Blesastadir som opprinnelig form av tilnavnet blesi – den blissede. Den eldste skriftform vi kjenner er Bledestadt og skriver seg fra 1520. Blestadt er brukt i 1578, men ellers har ikke skriftformen vekslet noe synderlig
opp gjennom årene.


== Gardshistorie ==
== Gardshistorie ==
Blæstad er en vikingstidsgard og stammer altså fra den yngre Jernalder år 800 – 1000 e. kr.
Oppsittere
'''1528'''
'''Gudmund Bledestadt'''
I følge skattemanntall for Hedemarken 1528 svarte Gudmund. 24 skilling i gjengjerd d. e. Han er første kjente oppsitter.
'''1613'''
Nils (ant. husmann) 1613 nevnt i landsskattemanntallet for 1613
'''1616-27'''
'''Arne'''
Arne er nevnt som oppsitter i denne periode. Nevnt i jordeboka for 1615 – 16.
I 1616 rådet bonden selv for bygselen.
'''1627'''
'''Peder Helgesen'''
blir nevnt som bruker fra 1627. I 1645 hadde han 2 drenge og 3 kvinnfolk i huset.
Peder er også nevnt i skattematrikkelen for 1649. (Haraldseid notat).I 1629 er nevnt eieren Peder Blæstad som var 80 år gammel. Dette må være feil!
'''1661 – 66'''
'''Lauge Larsen Bratvold''' i Jevnaker, Hadeland  rådet for bygselen. Han svarte odelsrett av garden i 1661 – 73. I 1666 dat. 7/3 tgl. 10/9 s.å. pantsatte han (1/2 gd 3 fj.)? (?) i garden til Oluff Thorstensen Christiania mot 72 rdr. 29/9- 1669 tgl. 20/6 1670 fikk Olle Thorstensen d.y. 1 1/2 skpd til underpost.(Underporst?)
Olle d.y. havde ikke nytt noen landskyld. Lauge havde oppebåret den til 1673. Senere havde
ikke Lauges arvinger krevet noen rettigheter.
'''1675-77'''
'''Engebreth/Embret'''
blir nevnt 1. gang i 1675 – 77. Trolig far til Halvor som senere brukte garden
og til Peder Markestad.
'''1688'''
'''Olluff''' Torsteinsen d.y. svarte skatt
'''1698 1700'''
'''Nils Pettersen''' av Christiania lot opbyde Blæstad 1 ½ skippund  til opsitteren (til kiøbs?) dat. 11/3-98.  (Eierforhold: H tb. 25-8b – 14/3-1698)
'''1700-'''
'''Nils Sverdrup'''
Nils Pettersen solgte i 1700 til hr. Nils Sverdrup(sogneprest) som fikk skj. 23/9-1700, tgl. 16/10 s.å. uten påanke. Ved skiftet etter Sverdrup 14/11-1712 falt Blæstad på enkens halve hovedlodd for 187 riksdaler.
Else Chatrine sal. Sverdrups enke solgte garden i 1726.
Peder Nilsen – sønn til ovennevnte Nils Pettersen lot lyse odels- og pengemangel 6/7-1720 på garden Blæstad. Tinget 13/7-1720. Htb. 39 / 102<sup>b</sup>
'''1707 – 26'''
'''Halvor Engebretsen'''
Tinget 6/4-1720 Htb. 39 f (?) 54 b. Bygselbrev fra sal. hr. Niels Sverdrup til Halvor Engebretsen på garden Blæstad (1 ½ skippund). Dat. 27/11-1707 av mod. (?) Sverdrup 6/6 – 1719 oversat (?)
Halvor Engebretsen fikk odelsskjøte på Blæstad 13/7 – 1713, tgl. 4/4-1714 fra Lauge Bratvolds arvinger. I 1727 fikk han skjøte på halve Hafsal.
Opl. Lagd. tb. 3 f  350a
Tinget 17. sept 1723
Madame sal. Sverdrup stevner til underkjennelse  sorenskriver Jensens dom av 14/6 sistleden i  mellem cianten og Halvor Olsen Blæstad samt Even Hansen Moe av Jevnaker Sogn på Gadeland ang. Gården Blæstads innløsning.
Dom: Mad. Else Cathrine Sverdrup bør beholde gården Blæstad til odel og eie. Even dømmes til å betale omkostninger.
(Bl. A. Notat): Garden hadde fulgt Sverdrup og hans ættlinger over herds? tid. Kunne ikke bevises  at Even og hans forfedre hadde holdt seg til pant eller eiendomsrett i gården førend nu han på 3 hånd dermed ville la seg se.
Hans Laugeson og søsken hadde avstått fra odelsretten i 1713 da oppsitteren fikk skjøte.
'''1727 – 38'''
'''Arne Olsen''' .
som i 3 år havde forpaktet Hubred store fikk skjøte på Blæstad 17/12-1726, tgl. 24/3-1729 mot 630 riksdaler til mod. (?) Else Cathrine Sverdrup. Arne pantsatte samtidig garden til fruen (?) for 400 rdr.
I Arnes tid ble garden forbedret. Jorden ble ryddet opp og husene forbedret. Efter Arnes død takserte sønnene seg i mellom garden for 690 rdr.
Barn:
# Michel som tok over ½ gard etter faren.
# Ole som tok over ½ gard etter faren.
# Jacob senere på Ingvoldstad.
'''1738 - 57'''
'''Ole Arnesen'''
Ble formynder for Jens Gundersen (Dystvold?). Erhvervet ½ skpd i garden etter faren.
Ved skjøte av 13/10-1738, tgl. 4/11 s.å. ble han eier av ytterligere 1 fjerding tunge mot 115 rdr til broren Jacob d. 1759 Ole var g.m. Marte Jensdatter.
(2/10 1738 selger Jacob Arnesen 1/4 skippund tunge til sin broder Ole og 1/4 til Michel)
Barn:
# Arne tok over etter foreldrene
# Jens
H tb. 48 f 71<sup>a</sup> Tgl. 12/7-1757 Skiftebrev av 26/4 etter Ole Arnesen hvoruti er tagen til inntekt garden Blæstad av skyld 1 ½ hud for 345 riksdaler og derav utlagt til creditor Jens Gundersen 1 19/345 skippund for19 riksdaler 2 ort 20 skilling.
Til enken Marte Jensdatter 8 326/390 skd for 162 rdr 2 ort 14 sk
Til sønnene Arne og Jens Olssønner hver 4 326/350 sk. for 81 rdr 1 ort 7 sk.
'''1757 – 65'''
'''Arne Olsen'''
Løste inn sin brors arvepart i garden og løsøret 7/11-1760 – tgl. 10/11 s.å.
H tb 48. 395<sup>a</sup> Tinget 7/11-1759. Skiftebrev av 9/6-1759 efter Marte Jensdatter hvorudi er tagen til inntekt ½ delen av garden Blæstad av skyld 1 ½ sk. for 345 rdr. Som er utlagt således: Til hver av de 2 sønner Arne og Jens 4 1/2 sk for 86 rdr 1 ort på deres fodring og enhver like meget på deres arv.
H tb. 49<sup>b</sup>/391<sup>b</sup> Tgl. 6/7-1765 Skiftebrev av 19/4-1760 efter Arne Olsen1 ½ hud på garden Blæstad (østre) for 345 riksdaler. Kreditor 104 rdr.
Enken Anne Olsdatter 120 ½ rdr. 2. g. m. neste bruker
Barn:
Marthe Arnesdatter 120 ½ rdr  g.m. Ole Larsen Dalby
(Anne datter av Ole (Blystad?) og Inger Pedersdatter (Grubhol?))
'''Dælisameien''' ble delt 24/11-1763. Tidligere hadde Blæstad 3 innhegninger (der?) hvorav den ene til dels som åker og eng.
'''Blæstad vestre'''
'''1738 – 69'''
'''Michel Arnesen'''  d. 1769
Arvet 1/3 av Blæstad etter faren – ½ skippund.  Ved skjøte av 13/10-1738 ble han eier av ytterligere 1 fjerding tunge  mot ytterligere 115 riksdaler til broren Jacob.
Michel var g.m. Ingebår Olasdatter
H tb 50 f 117<sup>a</sup> Tgl. 4/9-1769 Skiftebrev av 3/2-1769 etter Michel Arnesen på garden vestre Blæstad 15 lpd for 400 rdr.  Kreditor 104 rdr
Ingeborg Olsdatter 100 rdr + 24 rdr i begravelsesomkostninger.
Barn:
# Eli 20 + 76 rdr Død 1772
# Anne 76 rdr g.m. Frederich Jacobsen Finborud.
Formynder Christopher Jensen Doglo (?)
'''1767 - 98'''
'''Johan Larsen'''
f. 1740 skifte 20/12-1827. Samlet østre og vestre Blæstad i 1778. Ble g.m. enken Anne Olsdatter Blæstd (d. 1797) og løste inn garden ved avholdsskjøte (?) av 17/3-1767.
Ved skjøte av 17/3-1778 tgl. 3/7 s.å. ble Johan eier også av Blæstad vestre mot 855 rdr til Frederic Finborud (blad 7). Etter Anne var det skifte 14/2-1798
Barn:
# Arne f. 1767, tok over garden
# Olive f. 1772 g.m. Jens Jensen Ingeberg store i 1827  m/? J. Toppen (lærer) Romedal
# Marie f. 1776 g.m. Peder Kartomten
# Inger f. 1778 g.m. Ole Bjørnsen(?) Stensrud, 2 barn
Enkemannen kunne hverken unnvære garden eller løsøret.
Etter felles overslag tilbød han seg å gi barna 200 rdr.
I 1798 overlot Johan garden til eldste sønnesønn.
Arne Larsen Blæstad  nevnes som føderådsmann i 1804.
'''1772 – 78'''
'''Friederich Jacobsen Blæstad (Finborud)'''
Var g.m. Anne Michelsdatter Blæstad vestre. (Overtok antagelig gardparten ved svigerfarens død.)
Etter svigerinnens (Eli Michelsdatter) død 1772 ble Friederich eier av gardparten d.å. Friederich solgte i 1778 og brukte senere Finborud.
Ved skj. dat. 17/3-1778 tgl. 3/7 s.å. fra F.J. til Johan Larsen (se foran) på garden Blæstad av skyld
15 lispund for sum 855 rdr. Pantebrev dat. 3/7-1778, tgl. 4/7 s.å. Johan Larsen lånte av Gulbrand Olsen Oldstad av Vang mot årlig rente 4 % og pantsetter sin gard Blæstad.
Friederich Jacobsen brente brennevin efter forbudet og ble 18/3-1768 dømt til å ha forbrudt redskapen som han da hadde solgt for 1 ½ rdr. Han hadde brent til bryllupet m.m.
(Det er nevnt en Hans Blæstad i 1784 i forbindelse med restanser for korn d.å.)
H t pk. 49 – fogdbrev nr. 443, nr. 19<sup>d</sup>.
'''1798 - 1809'''
'''Arne Johansen'''  f. 1767
g.m. Rongdi Olsdatter Møystad  f. 1766
Barn:
# Anne f. 1798
# Kari f. 1801
# Johan f. 1804 – 27/3
Arne fikk skj. 2/7-1798 mot 1399 rdr og føderåd til faren. I handelen fulgte det med en del løsøre.
100 rdr skulle stå rentefrie i garden til Johan døde. Arne lånte 1199 rdr mot pant i garden.
Efter Rongdi var det skifte 31/12-1804. Løsøret ble tatt til inntekt for 950 rdr og jordgodset for 1500 rdr. Arne tilbød barna 120 rdr. Selv beholdt han 28 rdr.
Arne solgte garden i 1809. I 1827 bodde han på Løvlien.
'''1809 – 15'''
'''Johannes Peter Rasmussen''' – Fogd
Fikk skj. 2/1 – 1809, tgl. 14/3 s.å. mot 5600(?) 6500 (?) rdr og for nevnte føderåd. Samtidig lånte fogden 4000 rdr mot pant i garden. I 1813 ble pantesummen omskrevet til 2800 rbdr s.v. 5250 rbdr. (?)
Han døde etter langvarig sykdom. I 1815 ble garden solgt ved auksjon.
Gift med Gunild Maria – svigerinne til kjøpmann Klassen (?) i Trondheim søster til regimentskvartermester Bergh
Barn:
# Karoline Elisabeth (?) f. 1800
# Sisilia Juliane f. 1803
# Jornius Emil f. 1804
# Scharlotta Maria f. 1806
Ved skifte etter fogden 16/3-1815 (tgl.?) 20/4-1816 blir kjøpesummen i 1809 opp gitt til 5600 rdr.
Fogden hadde ført opp en anselig hovedbygning hvorfor garden nå blir taksert til 6000 rdr.
Enken som var syk aktet å reise til Trondheim, men døde forinnen.
Etter Rasmussen ble løsøret og garden solgt ved auksjon 12. og 13. april 1816. Løsøret for 8641 rdr, garden for 16000 rdr.
Br.to 24882 rbrd.  Til barna 6000 rbdr.
'''1815 – 71'''
'''Captein, senere oberst Christopher Stenersen'''
Kjøpte garden ved nevnte auksjon og fikk skj. dat. 8/11-1815 tgl. 11/12 s.å. mot 16000 rbdr
I 1846 kjøpte Stenersen Grubhol vestre som senere fulgte Blæstad. I 1862 forpaktet Stenersen bort garden til agronom Bulow på 10 år fra 14/4-1861.
I 1871 solgte Stenersen sine jordeiendommer til sin sønn.
Taksasjonsforretning 21/10-1840 i anledning pengelån.
Siden Stenersen kjøpte garden i 1815 var den betydelig forbedret ved uttapping av myrer, oppdyrking av ny jord, drenering av gammel åker og ved anskaffelse av klorid(?) (kaliumklorid?) (gjødsel?) fra underbruk, at få eiendommer på Hedemarken kunne stettes ved siden av den. Avlingen utgjør minst det 3-dobbelte av hva den gjorde i 1865. ???????
Verdsatt for 6000 spd hvorav 2800 spd for bygninger (hovedbygningen) som var i utmerket stand.
Rudholen
ble skilt fra Dæli og skyldsatt 12/12-1840 for 1 dr 80 skl. Gardparten besto av 20 mælinger og 84
stengler(?) hvorav 1314 mål var åkerland og 3 mælinger oppryddet men ikke bearbeidet slåtteland.
Resten var bevokset med krattskog og bestod tildels av myr så bløt at kreaturene neppe kunne havne der om sommeren før noe vann ble uttappet. På den oppdyrkede del kunne fødes 3 kuer, 6 sauer og såes 3 tønner fornemmelig havre da åker- landet var meget magert – og 3 tønner poteter. Avling 10 t. og 10 t. henholdsvis.
Oberst Chr. Stenersen fikk skj. på Rudholen 12/12-1840 mot 467 dr 60 skl.
I 1871 overlot Stenersen denne gardspart m. fl.garder tilsønnesønnen.
Innkjøpt og tilleggsjord.
I 1846 ble Grubhol vestre kjøpt inn under Blæstad. Oberst Stenersen kjøpte Rudholen av Dæli og la dessuten under seg flere garder eller bruk således at i1871 lå: Braset med Stenberg, Moen eller Dammoen (?) Greftemoen og Gåsboen under Blæstad.
'''1871 - 1900'''
'''Theodor Christoffer Stenersen'''
Fikk skj. fra sin bestefar oberst Stenersen på Blæstad, Rudholen av Dæli, Grubhol vestre, Braset
med Stenberg, Moen eller Dørummoen, Greftenmoen og Gåsboen, dat. 12/7 tgl. 20/7-1871 mot 8000 spdr.
Det bemerkes at Gåsboen omfatter foruten Blæstads og Grubhol vestres, også Ilsengs og Øvre Svenkeruds seterrettigheter. I handelen fulgte det med 4 hester, 1 okse og 10 fekreaturer.
Selgeren forbeholdt seg rett til å bruke eiendommen så lenge han ønsket det, og hovedbygningen så lenge han levde.
Theodor Christoffer Stenersen solgte Blæstad i 1900 og flyttet til Hamar.
'''1900 – 13'''
'''Petter Bredal''' – overrettssakfører - .
Fra denne tid begynner oppdelingen av Blæstad.
'''1913 – 17'''
'''Ole Kjøs'''
'''1917'''
'''Kristian Storihle'''
Han solgte omgående til
'''1917 – 18'''
'''Even Ulven'''
Solgte til Hedemarkens amtskommune 1918
'''1918'''
'''Hedemarkens amtskommune'''
Kjøpte eiendommen 20/7-1918.
'''1968'''
I 1968 ble Blæstad som gave overlevert til Staten som eiendom for Statens landbruksmaskinskole.
'''Skyld'''
Blæstad var ½ gard i 1577 – 61.
1647 var skylden 1 ½ skippund b nul (?)
1663 var Blæstad fullgard
1723 ble skylden foreslått satt ned med 5 lispund.
1838 8 riksdaler 1 ort 21 skilling.
Gammel skyld var 1838 1 skippund 10 lispund tunge
Ny skyld var 1838 8 daler 1 ort 21 skilling
1886 urvurdert 13 daler 1ort 6 skilling revidert: 35 mark 26 øre
1903 35,25 skyldmark I dag ''(da Sevald Skaare skrev bygdebokkladd)''  15,40 skyldmark


== Fradelte eiendommer  ==
== Fradelte eiendommer  ==
Allerede ca 1970 var det registrert ca 50 fradelinger under Blæstad


== Jord, skog og husdyr ==
== Jord, skog og husdyr ==
Blæstad ligger i sollien. 1723 ble garden betegnet som lettbrukt. Jordarten var god.
1669 var engen temmelig god.
1723 var det avlet 25 lass høy.
1890 var det 25 mælinger slåtteland og 150 skippund høy.
I 1972 ble det gitt følgende opplysninger: Både fastmark med mye stein og myr, til dels dyp.
Fastmorka delvis noe grunn, myra godt formulda, ca 1/3 part av jordeiendommen er myr.
Skog
En hage til hogst (ved, gjerdefang) og dessuten sameie med Dæli og Hafsal. (Måtte være før oppløsning av sameiet)
Garden hadde ingen skog i 1723, heller ikke senere.
I 1972 Egen skog til garden: Braset, som nå eies av Sannerud
Utsæd og avling(tønner)
{| class="wikitable"
|
|1661
|1669
|1723
|1840
|-
|Utsæd
|6
|7 ½
|7 ½
|22
|-
|Avling
|35
|40
|34
|175
|}
Av forskj. Kornslag ble det i 1723 sådd: ¼ tønne rug, 3 ½ tønne bygg, ¼ tønne blandkorn, 3 ¼
tønne havre og ¼ tønne erter.
I 1840 var det 110 mål åker og foruten korn ble det avlet poteter.
Av lin ble det i 1723 avlet 20 bmrk (bismerpund?).
Kverntoll (kvernskatt) ble betalt i 1663 – 65 – 88. Ingen (kverntoll) i 1723, men i formåls (?) tid (?)
Innkjøpt og tilleggsjord:
I 1846 ble Grubhol vestre kjøpt inn under Blæstad. Oberst Stenersen kjøpte Rudholen av Dæli og la dessuten under seg flere garder eller bruk således at i 1871 lå: Braset med Stenberg, Moen eller Dammoen (?) Greftemoen og Gåsboen under Blæstad.
Areal 1940: Åker og eng: 156,3 dekar, Beite 46,4 dekar, Grønsaker 11,0 dekar
1946: Åker og eng: 133,5 dekar, Beite 46,4 dekar, Grønsaker 299 dekar
1952 Oppmålt av herredsagronom Sauren
Åker og eng: 173,38 dekar
Beite: 46,67 dekar I alt 220,05 dekar
Dertil: Hage: 8,86 dekar
Boliger m/hage 7,44 dekar
Fjørfe, grisegard, søppelplass 9,14 dekar
Tun, veger 23,98 dekar
Idrettsplass 5,31 dekar I alt 54,73 dekar
I alt 274,78 dekar
Hertil skog: 1,97 dekar
som ble overtatt av daværende rektor Ivar Haraldseid til hustomt.
Areal 1964:
Dyrket 235 dekar
Tomter m.m. 40  dekar I alt 275 dekar
Hertil 50 dekar oppdyrket (1953) på Jengardsmyra i Vang Almenning – kalles nå (1967) Blæstadsetra. Brukes til gras (for-) avl.
Besetning
{| class="wikitable"
|
|Hester
|Storfe
|Svin
|Sauer
|Geiter
|Ost
|-
|1658
|3
|13
|3
|12
|9
|
|-
|1669
|3
|14
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|
|-
|1723
|2
|12
|<nowiki>-</nowiki>
|6
|<nowiki>-</nowiki>
|6 1/4 bismer-pund
|-
|1840
|6
|24
|<nowiki>-</nowiki>
|25
|<nowiki>-</nowiki>
|
|}
I 1940 er det oppgittveldig mange forskjellig slags dyr: 12 kyr,10 purker,1 råne,17 ungsvin,5 geiter,
1 bukk,7 søyer, 1 ver, 3 hester, 245 høner, 12 haner,1100 kyllinger, Noen ender, gjess og kalkuner,
8 sølvrevtisper, 7 bikuber.
Det er oppgitt at en sluttet med ku i 1964.
Særskilte navn på deler av innmarka:
Blæstadjordet, Hagejordet, Stabbursåkeren, Rogland, Hov, Fremstad, Elgemyra, Brusgård (og Nybrottet).


== Gardskart ==
== Gardskart ==


== Bygninger ==
== Bygninger ==
Etter krav fra fogd Rasmussen ble det i 1810 holdt branntakst over bygningen. Her heter det: Hovedbygningen bygget i 1809: 31 alen lang, 17 alen bred, 12 rom og 3 loftsrom. Bordtak under og teglstein over, 25 fag vinduer, 2 mindre kjellere. Oppført i nåværende kostbar tid for 3000 dl.
1798 Ny stuebygning
1840 Samtlige bygninger i utmerket stand
1862 Nytt stabbur og vognskjul
1972 Hovedbygningen oppført 1809 restaurert 1923 og senere ved flere høve.
Internatbygning 1950
Ski- og sykkelbygning 1950
Lærerbolig Rugland 1925
Rektorbolig 1939
2 lærerboliger 1949 – 50
Stabbur restaurert 1923
Driftsbygning 1929
Hønsehus 1931 omgjort til maskinhus
Maskinlagerhus 1949
Verkstedbygning 1937
Lagerhus bestående av vedskåle
bilgarasje
traktorgarasje
Veksthus
Elevstue
Lagerhus for lev---(?) 1951
2 prøvelagerhus (?) for grønsaker 1951
Nytt hus for maskinopplæring 1968


== Brukere/eiere ==
== Brukere/eiere ==
Se foreløpig kapittel : Gardshistorie


== Bildegalleri ==
== Bildegalleri ==


== Husmannsplasser ==
== Husmannsplasser ==
1613 1 husmann
1665 1 husmann
1723 (?) 1 husmann
På plassen ble det sådd 1/2 tønner blandkorn
1801: 2 husmenn, 1 med og 1 uten jord
Spørreskjema bygdeboka ca 1970: Flere husmannsplasser, og disse er frasolgt etterhvert


== Andre personer som har hatt tilknytning til garden ==
== Andre personer som har hatt tilknytning til garden ==


== Sætrer ==
== Sætrer ==
Rett på Gåsbuseteren. I 1723 måtelig seterhavn.
I 1771 ble det på hver av de 2 Blæstadgarder avlet
1 ½ lass høy på seterløkkene.
1972
Blæstadsetra på Gåsbu (Er nå overtatt av Nyhus ved Egil Bergaust)''.''
Bytte (makeskifte) av seter: Ny seter tatt i bruk i 1953 på Jengardsmyra. Denne kalles Blæstadsetra.
Der er det drevet forsøk med planteslag, gjødsling og fordyrking til for til 1962.
25 års kontrakt med Vang almenning.


== Litteratur og kilder ==
== Litteratur og kilder ==
Odd Lindstad
678

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1593866»