29 014
redigeringer
utvider
(korr.) |
(utvider) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Geografisk svarer Blaker til [[Blaker sokn]] og den tidligere [[Blaker kommune]], som var egen kommune fra 1919 til 1962. Historisk sett har Blaker hatt nært samkvem med [[Aurskog]], Blaker sokn var annekssokn under [[Aurskog prestegjeld]], og var del av [[Aurskog kommune]] fram til 1919. | Geografisk svarer Blaker til [[Blaker sokn]] og den tidligere [[Blaker kommune]], som var egen kommune fra 1919 til 1962. Historisk sett har Blaker hatt nært samkvem med [[Aurskog]], Blaker sokn var annekssokn under [[Aurskog prestegjeld]], og var del av [[Aurskog kommune]] fram til 1919. | ||
Blaker har tre tettsteder: [[Blaker (tettsted)|Blaker]], [[Rånåsfoss]] og [[Hogsetfeltet]]. | Blaker består av 31 matrikkelgarder. Fram til 1860-åra lå også gardene [[Blakersund]] og [[Imshaug]] på nordsida av Glomma til Blaker, men de ble overført til Sørum. I tillegg lå [[Rustad (Nes i Akershus)|Rustad]] i Nes prestegjeld til Blaker skattemessig. Det gamle senteret i bygda lå rundt [[Blaker kirke]], med [[Blaker skanse]] og gardene [[Foss (Blaker)|Foss]], [[Svarstad (Blaker)|Svarstad]], [[Eid (Blaker)|Eid]] og [[Huseby (Blaker)|Huseby]]. Her har det ligget mange gravhauger, og tidligere var det enda flere her. | ||
Blaker har tre tettsteder: [[Blaker (tettsted)|Blaker]], [[Rånåsfoss]] og [[Hogsetfeltet]]. I tillegg ligger de østligste boligfeltene på [[Sørumsand]] i det gamle Blaker. | |||
== Næringsliv og infrastruktur == | == Næringsliv og infrastruktur == | ||
Blaker har fra gammelt av vært noe av et knutepunkt for kommunikasjon. Den [[Fredrikshaldske hovedveg]] gikk gjennom Sørum ned til Blakersund, der det var fergested fram til 1927. Så fortsatte vegen videre sørover til [[Aurskog]] og [[Høland]]. Det var delvis for å forsvare denne hovedvegen at [[Blaker skanse]] ble anlagt i 1683. | |||
Historisk sett gikk det to jernbanelinjer gjennom Blaker. [[Kongsvingerbanen]] åpnet i 1862, og fikk stasjon på [[Blaker stasjon|Blaker]] samme år, og på [[Rånåsfoss stasjon|Rånåsfoss]] i 1918 i forbindelse med kraftutbygginga der. Blaker tettsted vokste altså opp som [[stasjonsby]], mens stasjonen på Rånåsfoss kom for å betjene et tettsted som alt var under utvikling. I 1896 kom også [[Aurskog-Hølandbanen]], som var i drift fram til 1960, med stasjoner på [[Fossum stasjon|Fossum]], [[Kvevli stasjon|Kvevli]] og [[Mork stasjon|Mork]]. Disse stasjonene førte til at næringslivet blomstret i de lokale grendene, men ikke til at det vokste fram egentlige stasjonsbyer. | Historisk sett gikk det to jernbanelinjer gjennom Blaker. [[Kongsvingerbanen]] åpnet i 1862, og fikk stasjon på [[Blaker stasjon|Blaker]] samme år, og på [[Rånåsfoss stasjon|Rånåsfoss]] i 1918 i forbindelse med kraftutbygginga der. Blaker tettsted vokste altså opp som [[stasjonsby]], mens stasjonen på Rånåsfoss kom for å betjene et tettsted som alt var under utvikling. I 1896 kom også [[Aurskog-Hølandbanen]], som var i drift fram til 1960, med stasjoner på [[Fossum stasjon|Fossum]], [[Kvevli stasjon|Kvevli]] og [[Mork stasjon|Mork]]. Disse stasjonene førte til at næringslivet blomstret i de lokale grendene, men ikke til at det vokste fram egentlige stasjonsbyer. | ||
Blaker hadde iallfall to meierier, nemlig [[Mork meieri]] (nedlagt 1961) og [[Blaker meieri]] (nedlagt 1972). | Blaker hadde iallfall to meierier, nemlig [[Mork meieri]] (nedlagt 1961) og [[Blaker meieri]] (nedlagt 1972). Blaker meieri var kjent for å produsere [[camembert]], som på folkemunne fikk navnet «blakerost». | ||
== Se også == | == Se også == | ||