29 014
redigeringer
litt mer næring mm. - syntes dette sitatet var så artig!
Ingen redigeringsforklaring |
(litt mer næring mm. - syntes dette sitatet var så artig!) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Blaker har tre tettsteder: [[Blaker (tettsted)|Blaker]], [[Rånåsfoss]] og [[Hogsetfeltet]]. I tillegg ligger de østligste boligfeltene på [[Sørumsand]] i det gamle Blaker. | Blaker har tre tettsteder: [[Blaker (tettsted)|Blaker]], [[Rånåsfoss]] og [[Hogsetfeltet]]. I tillegg ligger de østligste boligfeltene på [[Sørumsand]] i det gamle Blaker. | ||
== Næringsliv og | == Næringsliv == | ||
Blaker er ei utpreget jordbruksbygd, og særlig god er jorda på Blakersletta rundt Blaker tettsted. Bygda hadde før iallfall to meierier, nemlig [[Mork meieri]] (nedlagt 1961) og [[Blaker meieri]] (1911-1987). Blaker meieri var kjent for å produsere [[camembert]], som på folkemunne fikk navnet «blakerost». | |||
Blaker er også ei utpreget skogbruksbygd, og har lange tradisjoner for skogsdrift og sagbruksdrift. Tømmer har blitt transportert fra bygda både ved fløting på Glomma ned til Bingen lenser og senere Fetsund lenser, og fra 1862 med jernbanen. [[Georg Brochmann]] i ''Blaker, skansen og skolen'' fra 1950 bruker næringsforholdene i bygda til å forklare folkelynnet, og legger mest vekt på skogbruket: | |||
{{sitat|Det er mange slags romerikinger. Ytterpunktene er den seige, tunge typen som utmerker de utpregede jordbruksdistriktene og den lette, livlige og åpne, preget av livet i skogen, på hogst, kjøring og fløting. Det er den typen en finner mest av i Blaker. Gløgge og troskyldige på samme tid, gode fortellere, flinke og snarrådige, slik som skogsdriften skaper sin mann. Kamerater!<ref>Brochmann 1950, side 15.</ref>}} | |||
== Infrastruktur == | |||
Blaker har fra gammelt av vært noe av et knutepunkt for kommunikasjon. Den [[Fredrikshaldske hovedveg]] gikk gjennom Sørum ned til Blakersund, der det var fergested fram til 1927. Så fortsatte vegen videre sørover til [[Aurskog]] og [[Høland]]. Det var delvis for å forsvare denne hovedvegen at [[Blaker skanse]] ble anlagt i 1683. | Blaker har fra gammelt av vært noe av et knutepunkt for kommunikasjon. Den [[Fredrikshaldske hovedveg]] gikk gjennom Sørum ned til Blakersund, der det var fergested fram til 1927. Så fortsatte vegen videre sørover til [[Aurskog]] og [[Høland]]. Det var delvis for å forsvare denne hovedvegen at [[Blaker skanse]] ble anlagt i 1683. | ||
Historisk sett gikk det to jernbanelinjer gjennom Blaker. [[Kongsvingerbanen]] åpnet i 1862, og fikk stasjon på [[Blaker stasjon|Blaker]] samme år, og på [[Rånåsfoss stasjon|Rånåsfoss]] i 1918 i forbindelse med kraftutbygginga der. Blaker tettsted vokste altså opp som [[stasjonsby]], mens stasjonen på Rånåsfoss kom for å betjene et tettsted som alt var under utvikling. I 1896 kom også [[Aurskog-Hølandsbanen]], som var i drift fram til 1960, med stasjoner på [[Fossum stasjon|Fossum]], [[Kvevli stasjon|Kvevli]] og [[Mork stasjon|Mork]]. Disse stasjonene førte til at næringslivet blomstret i de lokale grendene, men ikke til at det vokste fram egentlige stasjonsbyer. | Historisk sett gikk det to jernbanelinjer gjennom Blaker. [[Kongsvingerbanen]] åpnet i 1862, og fikk stasjon på [[Blaker stasjon|Blaker]] samme år, og på [[Rånåsfoss stasjon|Rånåsfoss]] i 1918 i forbindelse med kraftutbygginga der. Blaker tettsted vokste altså opp som [[stasjonsby]], mens stasjonen på Rånåsfoss kom for å betjene et tettsted som alt var under utvikling. I 1896 kom også [[Aurskog-Hølandsbanen]], som var i drift fram til 1960, med stasjoner på [[Fossum stasjon|Fossum]], [[Kvevli stasjon|Kvevli]] og [[Mork stasjon|Mork]]. Disse stasjonene førte til at næringslivet blomstret i de lokale grendene, men ikke til at det vokste fram egentlige stasjonsbyer. | ||
== Utdanning == | == Utdanning == | ||
| Linje 26: | Linje 30: | ||
* [[Blaker kirke]] | * [[Blaker kirke]] | ||
* [[Matrikkelgarder i Blaker]] | * [[Matrikkelgarder i Blaker]] | ||
== Fotnoter == | |||
{{reflist}} | |||
== Litteratur == | |||
* Georg Brochmann. ''Blaker, skansen og skolen''. A.S Lyches trykkeri, Drammen, 1950. | |||
* Georg Brochmann. ''Blaker, skansen og skolen'', utvidet utgave ved Svein Sandnes. Blaker og Sørum historielag, 2004. | |||
[[Kategori:Sørum kommune]] | [[Kategori:Sørum kommune]] | ||
[[Kategori:Blaker]] | [[Kategori:Blaker]] | ||