Skribenter
95 108
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(→Skanse) |
||
(22 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Blaker skanse artilleribygningen og krutthuset.JPG|Artilleribygningen og krutthuset på Blaker skanse.|Chris Nyborg (2014)}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Blaker skanse artilleribygningen og krutthuset.JPG|Artilleribygningen og krutthuset på Blaker skanse.|Chris Nyborg (2014)}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Blaker skanse kommandantboligen 2.JPG|Kommandantboligen på Blaker skanse.|Chris Nyborg (2014)}} | {{thumb|Blaker skanse kommandantboligen 2.JPG|Kommandantboligen på Blaker skanse.|Chris Nyborg (2014)}} | ||
{{thumb|Christian Frederik Michelet.jpg|Christian Frederik Michelet | {{thumb|Grund-Riss over Blakier - no-nb krt 00488.jpg|Grunnriss over skansen, tegna av Eckleff i 1752.}} | ||
{{thumb|Christian Frederik Michelet.jpg|[[Christian Frederik Michelet (1792–1874)|Christian Frederik Michelet]] var inspeksjonsoffiser på skansen i åra 1821-1841.|[[Oslo Museum]]}} | |||
{{thumb|Andreas Samuel Kreutz.jpg|[[Andreas Samuel Kreutz]] var inspeksjonsoffiser etter Michelet.|[[Wilhelm Duperre Hamilton]].}} | |||
{{thumb|Blaker skanse minnesmerke 1940-1945.JPG|Minnesmerke over falne elever ved [[Statens Husflidsskole]] 1940-1945.|Chris Nyborg (2014)}} | {{thumb|Blaker skanse minnesmerke 1940-1945.JPG|Minnesmerke over falne elever ved [[Statens Husflidsskole]] 1940-1945.|Chris Nyborg (2014)}} | ||
<onlyinclude>'''[[Blaker skanse]]''' (gnr. 118/3) er et fredet festningsanlegg på østbredden av [[Glomma]] i [[Blaker]] i [[Sørum kommune]], anlagt [[1683]]. Skansen ligger rett ved Blaker tettsted, og ble anlagt på grunn som opprinnelig hørte til garden [[Svarstad (Blaker)|Svarstad]]. Den havnet i midtpunktet for krigshandlinger både i 1718, da den ble beleiret av en svensk hær, og i 1808, da svenskene inntok den i to dager. Den fikk sin nåværende utforming som stjerneskanse i 1750-åra. Skansen ble nedlagt som festning i 1820, men var fortsatt militært | <onlyinclude>'''[[Blaker skanse]]''' (gnr. 118/3) er et fredet festningsanlegg på østbredden av [[Glomma]] i [[Blaker]] i [[Sørum kommune]], anlagt [[1683]]. Skansen ligger rett ved Blaker tettsted, og ble anlagt på grunn som opprinnelig hørte til garden [[Svarstad (Blaker)|Svarstad]]. Den havnet i midtpunktet for krigshandlinger både i 1718, da den ble beleiret av en svensk hær, og i 1808, da svenskene inntok den i to dager. Den fikk sin nåværende utforming som stjerneskanse i 1750-åra. Skansen ble nedlagt som festning i 1820, men var fortsatt militært område til 1893. Fra 1917 til 2003 holdt [[Statens Husflidsskole]], senere [[Høgskolen i Akershus]], til her. </onlyinclude> | ||
== Skanse == | == Skanse == | ||
<onlyinclude>Blaker skanse ble anlagt i [[1683]], etter at [[Christian V]] hadde gitt sin approbasjon 27 januar det året. Anleggelsen ble ledet av feltmarskalkløytnant [[Gustav Wilhelm Wedel]] (1641–1717), som var øverstbefalende over den norske hæren. Soldater fra de nærmeste bygdene, [[Enebakk]], [[Fet]], [[Aurskog]], [[Blaker]], [[Sørum]] og [[Nes på Romerike|Nes]], ble pålagt å bidra med det de kunne av folk og hester til byggearbeidet. Skansen ble anlagt som ledd i den første systematiske befestningen av [[Glommalinja]]. Årsaken til at skansen ble anlagt akkurat her, var at man trengte å beskytte [[Blakersund]], som var et viktig fergested over Glomma.</onlyinclude> Det var nedlagt i perioden mellom 1697 og 1721, men så var det persontrafikk fram til 1928. Da skansen sto ferdig senere i 1683, var den åpen i ryggen mot Glomma. | <onlyinclude>Blaker skanse ble anlagt i [[1683]], etter at [[Christian V]] hadde gitt sin approbasjon 27 januar det året. Anleggelsen ble ledet av feltmarskalkløytnant [[Gustav Wilhelm Wedel]] (1641–1717), som var øverstbefalende over den norske hæren. Soldater fra de nærmeste bygdene, [[Enebakk]], [[Fet]], [[Aurskog]], [[Blaker]], [[Sørum]] og [[Nes på Romerike|Nes]], ble pålagt å bidra med det de kunne av folk og hester til byggearbeidet. Skansen ble anlagt som ledd i den første systematiske befestningen av [[Glommalinja]]. Årsaken til at skansen ble anlagt akkurat her, var at man trengte å beskytte [[Blakersund]], som var et viktig fergested over Glomma.</onlyinclude> Det var nedlagt i perioden mellom 1697 og 1721, men så var det persontrafikk fram til 1928. Da skansen sto ferdig senere i 1683, var den åpen i ryggen mot Glomma. | ||
Første gang skansen ble testet i krig, var i desember [[1718]]. [[Den store nordiske krigen]] var på veg inn i sluttfasen, og [[Karl XII]] hadde bestemt seg for å prøve å ta Norge. Under denne innmarsjen kom en svensk styrke på 300 mann under general Leutrum (Lautrum) inn i Aurskog og Blaker, og slo leir utenfor festningen den 6. desember. Kommandanten på Blaker skanse, oberst [[Andreas August Prætorius]], hadde 600 mann, åtte kanoner og for få forsyninger. Det ble ikke noe mer enn en mindre trefning og noen skuddvekslinger før svenskene ga opp beleiringa 18. desember, etter å ha fått meldinga om at Karl XII hadde falt på [[Fredriksten festning]]. | Første gang skansen ble testet i krig, var i desember [[1718]]. [[Den store nordiske krigen]] var på veg inn i sluttfasen, og [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] hadde bestemt seg for å prøve å ta Norge ved [[det andre Norgesfelttoget]]. Under denne innmarsjen kom en svensk styrke på 300 mann under general Leutrum (Lautrum) inn i Aurskog og Blaker, og slo leir utenfor festningen den 6. desember. Kommandanten på Blaker skanse, oberst [[Andreas August Prætorius]], hadde 600 mann, åtte kanoner og for få forsyninger. Det ble ikke noe mer enn en mindre trefning og noen skuddvekslinger før svenskene ga opp beleiringa 18. desember, etter å ha fått meldinga om at Karl XII hadde falt på [[Fredriksten festning]]. | ||
Skansen ble forsterket i åra 1744-1745, og man fikk da blant annet skyts fra [[Basmo festning]], som ble nedlagt samtidig. I 1750-åra ble skansen så ombygd fra å være åpen mot Glomma til å bli en lukket stjerneskanse. | Skansen ble forsterket i åra 1744-1745, og man fikk da blant annet skyts fra [[Basmo festning]], som ble nedlagt samtidig. I 1750-åra ble skansen så ombygd fra å være åpen mot Glomma til å bli en lukket stjerneskanse. | ||
Linje 21: | Linje 23: | ||
* [[Peter Bruun]], kaptein, 1707-1714. | * [[Peter Bruun]], kaptein, 1707-1714. | ||
* [[Jon Larsen Merker]], 1714-1740. | * [[Jon Larsen Merker]], 1714-1740. | ||
* [[Adam Trallau]] (Tralow), major, 1745-1758. | * [[Adam Trallau]] (Tralow), major, 1745-1758. | ||
* [[Christian Rømer]], 1760-1765. | * [[Christian Rømer]], 1760-1765. | ||
* [[Iver von Coucheron]], oberstløytnant, til 1795<ref>Heyerdahl oppgir at von Coucheron var kommandant fra 1766 til 1795, trass i at skansen var nedlagt 1765-1789</ref> | * [[Iver von Coucheron]], oberstløytnant, til 1795<ref>Heyerdahl oppgir at von Coucheron var kommandant fra 1766 til 1795, trass i at skansen var nedlagt 1765-1789</ref> | ||
* [[Jens Gjerdrum]], kaptein, 1795-1805 (67 år da han kom til skansen). | * [[Jens Olsen Gjerdrum]], kaptein, 1795-1805 (67 år da han kom til skansen). | ||
* [[Jørgen Mosgaard]], major, 1805-1810 (magasinforvalter i 1808). | * [[Jørgen Mosgaard]], major, 1805-1810 (magasinforvalter i 1808). | ||
* [[Hans Jacob Scheel (1751-1823)|Hans Jacob Scheel]], oberst, 1810-1820. | * [[Hans Jacob Scheel (1751-1823)|Hans Jacob Scheel]], oberst, 1810-1820. | ||
=== Vaktmesterløytnanter === | |||
* [[Wilhelm Heinrich Buch]], kom sammen med Trallau fra Basmo festning. | |||
* [[Niels Christophersen Riis]] (ca 1712-1753), vaktmesterløytnant 1747-1753. | |||
* [[Johan Christian Reddich]] (ca 1722-1780), vaktmesterløytnant 1753-1762. | |||
* [[Michael Werner]] (ca 1723-1809), vaktmesterløytnant 1762-1764. | |||
=== Andre offiserer mm. === | |||
* [[Andreas August Prætorius]], oberst, ledet forsvaret her i 1718. | |||
* [[Hans Nilsen Hoff]], feltskjær, kom sammen med Trallau fra [[Basmo festning]]. | |||
* [[Peter Christian Nelle]] (død 1800), feltskjær fra 1759. | |||
* [[Hans Willum Wolgast]], fyrverker, kom sammen med Trallau fra Basmo festning. | |||
* [[Johan Lorentz Brochmann]], materialforvalter. | |||
* [[Caspar Friderich Hagemann (1767-1816)|Caspar Friderich Hagemann]], kaptein, rittmester, sjef for garnisonskompaniet her og på [[Christianfjeld festning]]. | |||
== «Sjefsgård» == | == «Sjefsgård» == | ||
Omsider ble den nedlagt som festning i 1820. Den forble militært anlegg fram til den ble solgt til private eiere i 1893. I løpet av denne perioden hadde Blaker skanse karakter av en slags «sjefsgård» i bygda, og var et sentrum i kulturlivet. Så lenge staten eide skansen, hadde den også faste inspeksjonsoffiserer der. | Omsider ble den nedlagt som festning i 1820. Den forble militært anlegg fram til den ble solgt til private eiere i 1893. I løpet av denne perioden hadde Blaker skanse karakter av en slags «sjefsgård» i bygda, og var et sentrum i kulturlivet. Så lenge staten eide skansen, hadde den også faste inspeksjonsoffiserer der. | ||
En av inspeksjonsoffiserene på 1800-tallet var kaptein, senere generalmajor [[Christian Frederik Michelet]] (1792-1874). Han var sjef for flere kompanier på Romerike, og ble dessuten den første ordføreren i [[Aurskog herred]] i åra 1837-1839.<ref>Lillevold 1968, side 332.</ref> Ni av hans elleve barn ble født her, i perioden 1823-1840, blant dem [[Carl Johan Michelet]]. | En av inspeksjonsoffiserene på 1800-tallet var kaptein, senere generalmajor [[Christian Frederik Michelet (1792–1874)|Christian Frederik Michelet]] (1792-1874). Han var sjef for flere kompanier på Romerike, og ble dessuten den første ordføreren i [[Aurskog herred]] i åra 1837-1839.<ref>Lillevold 1968, side 332.</ref> Ni av hans elleve barn ble født her, i perioden 1823-1840, blant dem [[Carl Johan Michelet]]. | ||
=== Inspeksjonsoffiserer === | === Inspeksjonsoffiserer === | ||
* [[Christian Frederik Michelet]], 1821-1841<ref>Heyerdahl, side 106.</ref> | * [[Christian Frederik Michelet]], 1821-1841.<ref>Heyerdahl, side 106.</ref> | ||
* Kreutz, rittmester, 1841-1848 | * [[Andreas Samuel Kreutz]], rittmester, 1841-1848. | ||
* Hertzberg, rittmester, 1848-1858 | * Hertzberg, rittmester, 1848-1858. | ||
* [[Johan Andersen]], kaptein, 1858-1873 | * [[Johan Andersen (inspeksjonsoffiser)|Johan Andersen]], kaptein, 1858-1873. | ||
* [[Jens Carlsen Holmboe]], kaptein | * [[Jens Carlsen Holmboe]], kaptein, 1873-1893. | ||
== Skole == | == Skole == | ||
Staten kjøpte tilbake skansen i 1916, og åpnet [[Statens Husflidsskole]] her året etter, senere omdøpt til Statens lærerhøgskole i forming. Siden ble skolen lagt inn under [[Høgskolen i Akershus]] som «avdeling for formgiving og produktdesign». 2003 ble virksomheta lagt til [[Kjeller]]. | Staten kjøpte tilbake skansen i 1916, og åpnet [[Statens Husflidsskole]] her året etter, senere omdøpt til Statens lærerhøgskole i forming. Siden ble skolen lagt inn under [[Høgskolen i Akershus]] som «avdeling for formgiving og produktdesign». 2003 ble virksomheta lagt til [[Kjeller]]. En av de mange som utdannet seg her var Kjetil Olavsson Hoslemo (1900-1989) fra [[Nordgarden (Bykle gnr 4/8)|Nordgarden]] i [[Bykle]]. | ||
== Bygninger == | == Bygninger == | ||
Linje 53: | Linje 68: | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Blaker skanse 1.JPG|Blaker skanse. | Fil:167 Skansen. Blaker - no-nb digifoto 20150902 00064 bldsa PK24076.jpg|Foto: [[Carl Normann]]. | ||
Fil:Blaker skanse administrasjonsbygningen.JPG|Administrasjonsbygningen, den gamle lærerbygningen. | Fil:170 Fra Blaker, Skanden - no-nb digifoto 20150902 00160 bldsa PK24062.jpg|Foto: [[Carl Normann]] (1920). | ||
Fil:Blaker skanse artilleribygningen.JPG|Artilleribygningen. | Fil:2473 Blaker Skanse - no-nb digifoto 20150902 00146 bldsa PK24072.jpg|Foto: [[Ole Skarbø]]. | ||
Fil:Blaker skanse artilleribygningen 2.JPG|Artilleribygningen. | Fil:Blaker skanse 1.JPG|Blaker skanse. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014). | ||
Fil:Blaker skanse artilleribygningen 3.JPG|Artilleribygningen. | Fil:Blaker skanse administrasjonsbygningen.JPG|Administrasjonsbygningen, den gamle lærerbygningen. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014). | ||
Fil:Blaker skanse kommandantbolig.JPG|Kommandantboligen. | Fil:Blaker skanse artilleribygningen.JPG|Artilleribygningen. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014). | ||
Fil:Blaker skanse Kongens bastion.JPG|Kongens bastion. | Fil:Blaker skanse artilleribygningen 2.JPG|Artilleribygningen. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014). | ||
Fil:Blaker skanse Konges bastion 2.JPG|Kongens bastion. | Fil:Blaker skanse artilleribygningen 3.JPG|Artilleribygningen. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014). | ||
Fil:Blaker skanse Kronprinsens bastion.JPG|Kronprinsens bastion. | Fil:Blaker skanse kommandantbolig.JPG|Kommandantboligen. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014). | ||
Fil:Blaker skanse krutthuset.JPG|Krutthuset. | Fil:Blaker skanse Kongens bastion.JPG|Kongens bastion. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014). | ||
Fil:Blaker skanse Nansenbygget.JPG|Nansenbygget. | Fil:Blaker skanse Konges bastion 2.JPG|Kongens bastion. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014). | ||
Fil:Blaker skanse smia 2.JPG|Smia. | Fil:Blaker skanse Kronprinsens bastion.JPG|Kronprinsens bastion. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014). | ||
Fil:Blaker skanse krutthuset.JPG|Krutthuset. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014). | |||
Fil:Blaker skanse Nansenbygget.JPG|Nansenbygget. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014). | |||
Fil:Blaker skanse smia 2.JPG|Smia. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014). | |||
</gallery> | </gallery> | ||
== | == Fradelte eiendommer == | ||
I likhet med [[Svarstad vestre (Blaker)|Svarstad vestre]] og [[Foss nordre (handelssted i Blaker)|Foss nordre]] har Blaker skanse avstått en del land til tettstedsbebyggelsen i Blaker sentrum - fra 1895 til 1950 kom det til sytten nye eiendommer på skansens grunn. Alle de | I likhet med [[Svarstad vestre (Blaker)|Svarstad vestre]] og [[Foss nordre (handelssted i Blaker)|Foss nordre]] har Blaker skanse avstått en del land til tettstedsbebyggelsen i Blaker sentrum - fra 1895 til 1950 kom det til sytten nye eiendommer på skansens grunn. Alle de fradelte eiendommene i tabellen nedenfor hadde, i likhet med skansen, gardsnummer 72 fram til kommunesammenslåinga mellom Blaker og Sørum. Etter sammenslåinga har de gardsnummer 118. | ||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
!Navn | !Navn | ||
!Bruksnummer | !Bruksnummer | ||
! | !Fradelt | ||
!Merknader | !Merknader | ||
!Skyld 1950 | !Skyld 1950 | ||
Linje 94: | Linje 112: | ||
|8 øre | |8 øre | ||
|- | |- | ||
|Solstad | |[[Solstad (gnr 118/38 i Sørum)|Solstad]] | ||
|38 | |38 | ||
|1911 | |1911 | ||
|Solstad ble | |Solstad ble fradelt i 1911, bygningen ble reist året etterpå, og ble drevet som hotell fram til 1920. Kong [[Haakon VII]] bodde her i 1915, da han fulgte en stor militær manøver i distriktet. Fra 1920 var bygningen eid av Blaker kommune, siden, etter sammenslåinga, av Sørum kommune. I flere tiår hadde [[Blaker Elektrisitetsverk]] kontor og verksted her. Solstad var kommunal eiendom til 1990, da det ble solgt til private eiere.<ref>Skullerud, side 17.</ref> | ||
|21 øre | |21 øre | ||
|- | |- | ||
Linje 127: | Linje 145: | ||
|45 | |45 | ||
|1924 | |1924 | ||
|Eid av Christian Ullerud i 1950, | |Eid av Christian Ullerud i 1950, fradelt Bjørkly (bnr 41). | ||
|4 øre | |4 øre | ||
|- | |- | ||
Linje 133: | Linje 151: | ||
|46 | |46 | ||
|1928 | |1928 | ||
|Eid av Thoralf Sørensen i 1950, | |Eid av Thoralf Sørensen i 1950, fradelt Solstad (bnr 38). | ||
|4 øre | |4 øre | ||
|- | |- | ||
Linje 139: | Linje 157: | ||
|51 | |51 | ||
|1935 | |1935 | ||
|Eid av Thoralf J. Sørensen i 1950, | |Eid av Thoralf J. Sørensen i 1950, fradelt Solstad (bnr 38). | ||
|5 øre | |5 øre | ||
|- | |- | ||
Linje 145: | Linje 163: | ||
|57 | |57 | ||
|1940 | |1940 | ||
|Eid av Ole G. Fretheim i 1950. | |Eid av [[Ole Fretheim (dyrlege)|Ole G. Fretheim]] i 1950. | ||
|3 øre | |3 øre | ||
|- | |- | ||
Linje 188: | Linje 206: | ||
* {{WP-lenke|Blaker skanse}}. | * {{WP-lenke|Blaker skanse}}. | ||
* Georg Brochmann. ''Blaker, skansen og skolen''. A.S Lyches trykkeri, Drammen, 1950. | * Georg Brochmann. ''Blaker, skansen og skolen''. A.S Lyches trykkeri, Drammen, 1950. | ||
* Georg Brochmann. ''Blaker, skansen og skolen'', utvidet utgave ved Svein Sandnes. Blaker og Sørum historielag, 2004. | |||
* {{Urskogs Beskrivelse}}. | * {{Urskogs Beskrivelse}}. | ||
* | * {{Lillevold 1963}}. | ||
* | * {{Lillevold 1968}}. | ||
* Odd Skullerud. ''Blaker skanse og nærmeste omegn''. Sørum kommune, 1996. | * Odd Skullerud. ''Blaker skanse og nærmeste omegn''. Sørum kommune, 1996. | ||
* [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]. | * [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]. |