Blaker skanse: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Blaker skanse kommandantboligen 2.JPG|Kommandantboligen på Blaker skanse.|Chris Nyborg (2014)}}

{{thumb|Grund-Riss over Blakier - no-nb krt 00488.jpg|Grunnriss over skansen, tegna av Eckleff i 1752.}}

{{thumb|Blaker skanse minnesmerke 1940-1945.JPG|Minnesmerke over falne elever ved [[Statens Husflidsskole]] 1940-1945.|Chris Nyborg (2014)}}

<onlyinclude>'''[[Blaker skanse]]''' (gnr. 118/3) er et fredet festningsanlegg på østbredden av [[Glomma]] i [[Blaker]] i [[Sørum kommune]], anlagt [[1683]]. Skansen ligger rett ved Blaker tettsted, og ble anlagt på grunn som opprinnelig hørte til garden [[Svarstad (Blaker)|Svarstad]]. Den havnet i midtpunktet for krigshandlinger både i 1718, da den ble beleiret av en svensk hær, og i 1808, da svenskene inntok den i to dager. Den fikk sin nåværende utforming som stjerneskanse i 1750-åra. Skansen ble nedlagt som festning i 1820, men var fortsatt militært område til 1893. Fra 1917 til 2003 holdt [[Statens Husflidsskole]], senere [[Høgskolen i Akershus]], til her. </onlyinclude>

<onlyinclude>Blaker skanse ble anlagt i [[1683]], etter at [[Christian V]] hadde gitt sin approbasjon 27 januar det året. Anleggelsen ble ledet av feltmarskalkløytnant [[Gustav Wilhelm Wedel]] (1641–1717), som var øverstbefalende over den norske hæren. Soldater fra de nærmeste bygdene, [[Enebakk]], [[Fet]], [[Aurskog]], [[Blaker]], [[Sørum]] og [[Nes på Romerike|Nes]], ble pålagt å bidra med det de kunne av folk og hester til byggearbeidet. Skansen ble anlagt som ledd i den første systematiske befestningen av [[Glommalinja]]. Årsaken til at skansen ble anlagt akkurat her, var at man trengte å beskytte [[Blakersund]], som var et viktig fergested over Glomma.</onlyinclude> Det var nedlagt i perioden mellom 1697 og 1721, men så var det persontrafikk fram til 1928. Da skansen sto ferdig senere i 1683, var den åpen i ryggen mot Glomma.

Skansen ble forsterket i åra 1744-1745, og man fikk da blant annet skyts fra [[Basmo festning]], som ble nedlagt samtidig. I 1750-åra ble skansen så ombygd fra å være åpen mot Glomma til å bli en lukket stjerneskanse.

* [[Jørgen Mosgaard]], major, 1805-1810 (magasinforvalter i 1808).

* [[Hans Jacob Scheel (1751-1823)|Hans Jacob Scheel]], oberst, 1810-1820.

=== Andre offiserer mm. ===

* [[Andreas August Prætorius]], oberst, ledet forsvaret her i 1718.

* [[Hans Nilsen Hoff]], feltskjær, kom sammen med Trallau fra [[Basmo festning]].

* [[Hans Willum Wolgast]], fyrverker, kom sammen med Trallau fra Basmo festning.

* [[Johan Lorentz Brochmann]], materialforvalter.

* [[Caspar Friderich Hagemann (1767-1816)|Caspar Friderich Hagemann]], kaptein, rittmester, sjef for garnisonskompaniet her og på [[Christianfjeld festning]].

Omsider ble den nedlagt som festning i 1820. Den forble militært anlegg fram til den ble solgt til private eiere i 1893. I løpet av denne perioden hadde Blaker skanse karakter av en slags «sjefsgård» i bygda, og var et sentrum i kulturlivet. Så lenge staten eide skansen, hadde den også faste inspeksjonsoffiserer der.

=== Inspeksjonsoffiserer ===

== Galleri ==

<gallery>

</gallery>

{|class="wikitable"

!Navn

!Bruksnummer

!Merknader

!Skyld 1950

|8 øre

|-

|38

|1911

|21 øre

|-

|45

|1924

|4 øre

|-

|46

|1928

|4 øre

|-

|51

|1935

|5 øre

|-