Blaker skanse: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
{{thumb|Blaker skanse kommandantboligen 2.JPG|Kommandantboligen på Blaker skanse.|Chris Nyborg (2014)}}
{{thumb|Blaker skanse kommandantboligen 2.JPG|Kommandantboligen på Blaker skanse.|Chris Nyborg (2014)}}
{{thumb|Grund-Riss over Blakier - no-nb krt 00488.jpg|Grunnriss over skansen, tegna av Eckleff i 1752.}}
{{thumb|Grund-Riss over Blakier - no-nb krt 00488.jpg|Grunnriss over skansen, tegna av Eckleff i 1752.}}
{{thumb|Christian Frederik Michelet.jpg|Christian Frederik Michelet var inspeksjonsoffiser på skansen i åra 1821-1841.|[[Oslo Museum]]}}
{{thumb|Christian Frederik Michelet.jpg|[[Christian Frederik Michelet (1792–1874)|Christian Frederik Michelet]] var inspeksjonsoffiser på skansen i åra 1821-1841.|[[Oslo Museum]]}}
{{thumb|Andreas Samuel Kreutz.jpg|Andreas Samuel Kreutz var inspeksjonsoffiser etter Michelet.|[[Wilhelm Duperre Hamilton]].}}
{{thumb|Andreas Samuel Kreutz.jpg|[[Andreas Samuel Kreutz]] var inspeksjonsoffiser etter Michelet.|[[Wilhelm Duperre Hamilton]].}}
{{thumb|Blaker skanse minnesmerke 1940-1945.JPG|Minnesmerke over falne elever ved [[Statens Husflidsskole]] 1940-1945.|Chris Nyborg (2014)}}
{{thumb|Blaker skanse minnesmerke 1940-1945.JPG|Minnesmerke over falne elever ved [[Statens Husflidsskole]] 1940-1945.|Chris Nyborg (2014)}}
<onlyinclude>'''[[Blaker skanse]]''' (gnr. 118/3) er et fredet festningsanlegg på østbredden av [[Glomma]] i [[Blaker]] i [[Sørum kommune]], anlagt [[1683]]. Skansen ligger rett ved Blaker tettsted, og ble anlagt på grunn som opprinnelig hørte til garden [[Svarstad (Blaker)|Svarstad]]. Den havnet i midtpunktet for krigshandlinger både i 1718, da den ble beleiret av en svensk hær, og i 1808, da svenskene inntok den i to dager. Den fikk sin nåværende utforming som stjerneskanse i 1750-åra. Skansen ble nedlagt som festning i 1820, men var fortsatt militært område til 1893. Fra 1917 til 2003 holdt [[Statens Husflidsskole]], senere [[Høgskolen i Akershus]], til her. </onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Blaker skanse]]''' (gnr. 118/3) er et fredet festningsanlegg på østbredden av [[Glomma]] i [[Blaker]] i [[Sørum kommune]], anlagt [[1683]]. Skansen ligger rett ved Blaker tettsted, og ble anlagt på grunn som opprinnelig hørte til garden [[Svarstad (Blaker)|Svarstad]]. Den havnet i midtpunktet for krigshandlinger både i 1718, da den ble beleiret av en svensk hær, og i 1808, da svenskene inntok den i to dager. Den fikk sin nåværende utforming som stjerneskanse i 1750-åra. Skansen ble nedlagt som festning i 1820, men var fortsatt militært område til 1893. Fra 1917 til 2003 holdt [[Statens Husflidsskole]], senere [[Høgskolen i Akershus]], til her. </onlyinclude>
Linje 10: Linje 10:
<onlyinclude>Blaker skanse ble anlagt i [[1683]], etter at [[Christian V]] hadde gitt sin approbasjon 27 januar det året. Anleggelsen ble ledet av feltmarskalkløytnant [[Gustav Wilhelm Wedel]] (1641–1717), som var øverstbefalende over den norske hæren. Soldater fra de nærmeste bygdene, [[Enebakk]], [[Fet]], [[Aurskog]], [[Blaker]], [[Sørum]] og [[Nes på Romerike|Nes]], ble pålagt å bidra med det de kunne av folk og hester til byggearbeidet. Skansen ble anlagt som ledd i den første systematiske befestningen av [[Glommalinja]]. Årsaken til at skansen ble anlagt akkurat her, var at man trengte å beskytte [[Blakersund]], som var et viktig fergested over Glomma.</onlyinclude> Det var nedlagt i perioden mellom 1697 og 1721, men så var det persontrafikk fram til 1928. Da skansen sto ferdig senere i 1683, var den åpen i ryggen mot Glomma.
<onlyinclude>Blaker skanse ble anlagt i [[1683]], etter at [[Christian V]] hadde gitt sin approbasjon 27 januar det året. Anleggelsen ble ledet av feltmarskalkløytnant [[Gustav Wilhelm Wedel]] (1641–1717), som var øverstbefalende over den norske hæren. Soldater fra de nærmeste bygdene, [[Enebakk]], [[Fet]], [[Aurskog]], [[Blaker]], [[Sørum]] og [[Nes på Romerike|Nes]], ble pålagt å bidra med det de kunne av folk og hester til byggearbeidet. Skansen ble anlagt som ledd i den første systematiske befestningen av [[Glommalinja]]. Årsaken til at skansen ble anlagt akkurat her, var at man trengte å beskytte [[Blakersund]], som var et viktig fergested over Glomma.</onlyinclude> Det var nedlagt i perioden mellom 1697 og 1721, men så var det persontrafikk fram til 1928. Da skansen sto ferdig senere i 1683, var den åpen i ryggen mot Glomma.


Første gang skansen ble testet i krig, var i desember [[1718]]. [[Den store nordiske krigen]] var på veg inn i sluttfasen, og [[Karl XII]] hadde bestemt seg for å prøve å ta Norge. Under denne innmarsjen kom en svensk styrke på 300 mann under general Leutrum (Lautrum) inn i Aurskog og Blaker, og slo leir utenfor festningen den 6. desember. Kommandanten på Blaker skanse, oberst [[Andreas August Prætorius]], hadde 600 mann, åtte kanoner og for få forsyninger. Det ble ikke noe mer enn en mindre trefning og noen skuddvekslinger før svenskene ga opp beleiringa 18. desember, etter å ha fått meldinga om at Karl XII hadde falt på [[Fredriksten festning]].
Første gang skansen ble testet i krig, var i desember [[1718]]. [[Den store nordiske krigen]] var på veg inn i sluttfasen, og [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] hadde bestemt seg for å prøve å ta Norge ved [[det andre Norgesfelttoget]]. Under denne innmarsjen kom en svensk styrke på 300 mann under general Leutrum (Lautrum) inn i Aurskog og Blaker, og slo leir utenfor festningen den 6. desember. Kommandanten på Blaker skanse, oberst [[Andreas August Prætorius]], hadde 600 mann, åtte kanoner og for få forsyninger. Det ble ikke noe mer enn en mindre trefning og noen skuddvekslinger før svenskene ga opp beleiringa 18. desember, etter å ha fått meldinga om at Karl XII hadde falt på [[Fredriksten festning]].


Skansen ble forsterket i åra 1744-1745, og man fikk da blant annet skyts fra [[Basmo festning]], som ble nedlagt samtidig. I 1750-åra ble skansen så ombygd fra å være åpen mot Glomma til å bli en lukket stjerneskanse.
Skansen ble forsterket i åra 1744-1745, og man fikk da blant annet skyts fra [[Basmo festning]], som ble nedlagt samtidig. I 1750-åra ble skansen så ombygd fra å være åpen mot Glomma til å bli en lukket stjerneskanse.
Linje 47: Linje 47:
Omsider ble den nedlagt som festning i 1820. Den forble militært anlegg fram til den ble solgt til private eiere i 1893. I løpet av denne perioden hadde Blaker skanse karakter av en slags «sjefsgård» i bygda, og var et sentrum i kulturlivet. Så lenge staten eide skansen, hadde den også faste inspeksjonsoffiserer der.
Omsider ble den nedlagt som festning i 1820. Den forble militært anlegg fram til den ble solgt til private eiere i 1893. I løpet av denne perioden hadde Blaker skanse karakter av en slags «sjefsgård» i bygda, og var et sentrum i kulturlivet. Så lenge staten eide skansen, hadde den også faste inspeksjonsoffiserer der.


En av inspeksjonsoffiserene på 1800-tallet var kaptein, senere generalmajor [[Christian Frederik Michelet]] (1792-1874). Han var sjef for flere kompanier på Romerike, og ble dessuten den første ordføreren i [[Aurskog herred]] i åra 1837-1839.<ref>Lillevold 1968, side 332.</ref> Ni av hans elleve barn ble født her, i perioden 1823-1840, blant dem [[Carl Johan Michelet]].
En av inspeksjonsoffiserene på 1800-tallet var kaptein, senere generalmajor [[Christian Frederik Michelet (1792–1874)|Christian Frederik Michelet]] (1792-1874). Han var sjef for flere kompanier på Romerike, og ble dessuten den første ordføreren i [[Aurskog herred]] i åra 1837-1839.<ref>Lillevold 1968, side 332.</ref> Ni av hans elleve barn ble født her, i perioden 1823-1840, blant dem [[Carl Johan Michelet]].


=== Inspeksjonsoffiserer ===
=== Inspeksjonsoffiserer ===
Linje 68: Linje 68:
== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>
<gallery>
Fil:Blaker skanse 1.JPG|Blaker skanse.
Fil:167 Skansen. Blaker - no-nb digifoto 20150902 00064 bldsa PK24076.jpg|Foto: [[Carl Normann]].
Fil:Blaker skanse administrasjonsbygningen.JPG|Administrasjonsbygningen, den gamle lærerbygningen.
Fil:170 Fra Blaker, Skanden - no-nb digifoto 20150902 00160 bldsa PK24062.jpg|Foto: [[Carl Normann]] (1920).
Fil:Blaker skanse artilleribygningen.JPG|Artilleribygningen.
Fil:2473 Blaker Skanse - no-nb digifoto 20150902 00146 bldsa PK24072.jpg|Foto: [[Ole Skarbø]].
Fil:Blaker skanse artilleribygningen 2.JPG|Artilleribygningen.
Fil:Blaker skanse 1.JPG|Blaker skanse. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014).
Fil:Blaker skanse artilleribygningen 3.JPG|Artilleribygningen.
Fil:Blaker skanse administrasjonsbygningen.JPG|Administrasjonsbygningen, den gamle lærerbygningen. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014).
Fil:Blaker skanse kommandantbolig.JPG|Kommandantboligen.
Fil:Blaker skanse artilleribygningen.JPG|Artilleribygningen. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014).
Fil:Blaker skanse Kongens bastion.JPG|Kongens bastion.
Fil:Blaker skanse artilleribygningen 2.JPG|Artilleribygningen. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014).
Fil:Blaker skanse Konges bastion 2.JPG|Kongens bastion.
Fil:Blaker skanse artilleribygningen 3.JPG|Artilleribygningen. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014).
Fil:Blaker skanse Kronprinsens bastion.JPG|Kronprinsens bastion.
Fil:Blaker skanse kommandantbolig.JPG|Kommandantboligen. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014).
Fil:Blaker skanse krutthuset.JPG|Krutthuset.
Fil:Blaker skanse Kongens bastion.JPG|Kongens bastion. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014).
Fil:Blaker skanse Nansenbygget.JPG|Nansenbygget.
Fil:Blaker skanse Konges bastion 2.JPG|Kongens bastion. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014).
Fil:Blaker skanse smia 2.JPG|Smia.
Fil:Blaker skanse Kronprinsens bastion.JPG|Kronprinsens bastion. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014).
Fil:Blaker skanse krutthuset.JPG|Krutthuset. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014).
Fil:Blaker skanse Nansenbygget.JPG|Nansenbygget. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014).
Fil:Blaker skanse smia 2.JPG|Smia. Foto: [[Chris Nyborg]] (2014).
</gallery>
</gallery>


Linje 87: Linje 90:
!Navn
!Navn
!Bruksnummer
!Bruksnummer
!Fraskilt
!Fradelt
!Merknader
!Merknader
!Skyld 1950
!Skyld 1950
Linje 109: Linje 112:
|8 øre
|8 øre
|-
|-
|Solstad
|[[Solstad (gnr 118/38 i Sørum)|Solstad]]
|38
|38
|1911
|1911
|Solstad ble fraskilt i 1911, bygningen ble reist året etterpå, og ble drevet som hotell fram til 1920. Kong [[Haakon VII]] bodde her i 1915, da han fulgte en stor militær manøver i distriktet. Fra 1920 var bygningen eid av Blaker kommune, siden, etter sammenslåinga, av Sørum kommune. I flere tiår hadde [[Blaker Elektrisitetsverk]] kontor og verksted her. Solstad var kommunal eiendom til 1990, da det ble solgt til private eiere.<ref>Skullerud, side 17.</ref>
|Solstad ble fradelt i 1911, bygningen ble reist året etterpå, og ble drevet som hotell fram til 1920. Kong [[Haakon VII]] bodde her i 1915, da han fulgte en stor militær manøver i distriktet. Fra 1920 var bygningen eid av Blaker kommune, siden, etter sammenslåinga, av Sørum kommune. I flere tiår hadde [[Blaker Elektrisitetsverk]] kontor og verksted her. Solstad var kommunal eiendom til 1990, da det ble solgt til private eiere.<ref>Skullerud, side 17.</ref>
|21 øre
|21 øre
|-
|-
Linje 142: Linje 145:
|45
|45
|1924
|1924
|Eid av Christian Ullerud i 1950, fraskilt Bjørkly (bnr 41).
|Eid av Christian Ullerud i 1950, fradelt Bjørkly (bnr 41).
|4 øre
|4 øre
|-
|-
Linje 148: Linje 151:
|46
|46
|1928
|1928
|Eid av Thoralf Sørensen i 1950, fraskilt Solstad (bnr 38).
|Eid av Thoralf Sørensen i 1950, fradelt Solstad (bnr 38).
|4 øre
|4 øre
|-
|-
Linje 154: Linje 157:
|51
|51
|1935
|1935
|Eid av Thoralf J. Sørensen i 1950, fraskilt Solstad (bnr 38).
|Eid av Thoralf J. Sørensen i 1950, fradelt Solstad (bnr 38).
|5 øre
|5 øre
|-
|-
Skribenter
94 791

redigeringer

Navigasjonsmeny